«Men andre la hånd på Hans tjenere, de mishandlet dem og slo dem i hjel. Da ble kongen harm, Han sendte ut sine krigshærer og drepte disse morderne og satte ild på byen deres.» (v.6-7). «Gud lar seg ikke spotte,» som vi leser i 2 Mos 22:28 og Gal 6:7. Det er like visst som alt annet Guds ord!

   Hvorledes skal jeg bli fri? Kanskje du er her som nå har begynt å stille det spørsmål – eller kanskje du har tumlet deg bort og igjen må spørre - Hvorledes skal jeg bli fri?
   Ja, slik spør et menneske som Herren har begynt å arbeide med. Ellers ikke! Ellers tror mennesket at det er fritt, fabler om en fri vilje, og jeg gjør som jeg vil osv.
   Nei, sier Guds ord til dette – du gjør som djevelen vil, som vi leser i Ef 2:2: «I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, (det vil si: djevelen!) den ånd som nå er virksom i vantroens barn.»
   Vi ser jo også her i teksten hvordan de stilte seg til dem som våget å innby dem: «Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei.» (v.5a). Hadde ikke, og så ikke sitt behov. Derfor likegyldige. Andre igjen ble dypt fornærmet og «la hånd på Hans tjenere, de mishandlet dem og slo dem i hjel.» (v.6). Fordi de innbød til bryllup! Stans nå for det! Ja, her vandrer den store massen.
   Jeg vet ikke om du ser det i denne beretningen, at liv og død er avhengig av om du kjenner det rette svaret på spørsmålet: Hvorledes skal jeg bli fri?
   Her vandret allslags folk inn i denne bryllupssalen, og vi ser at bortsett fra en, så holdt de mål for Den Hellige Guds øyne. Det er å være fri! Og legg merke til at Guds ord taler om å være fri, og ikke om å føle seg fri!

   Det blir gitt mange svar på dette spørsmålet i dag, og svarene går nærmest alle som ett ut på, hva du skal gjøre for å bli fri. Det er jo så populært med kurs for tiden – kurs av alle slags. Og det møter vi jo i åndelig sammenheng også – kurs i hvordan du skal bli fri!
   Det går da gjerne i korthet ut på hvordan du skal få skikk på kristenlivet og bli en skikkelig kristen. Skikk på Bibellesning, bønneliv osv., og når alt dette lykkes, så skal følelsen av frihet inntre. Det er jo dette det jaktes på, og så søker man altså den etterlengtede hvilen i en masse påtvungne oppgaver! Hvordan synes du det henger på greip? Guds ord derimot taler først og fremst om å tro seg fri!
   Hvordan er det i virkeligheten? Hvordan fungerer det? Jo, desto mer disse religiøse øvelsene lykkes for deg, desto mer bundet blir du! Det skal Gud engang åpenbare: «Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal de gråte og skjære tenner.» (v.13).
   Hva var årsaken til denne elendigheten? Han var jo ikke som de andre, som forkastet innbydelsen: Kom! Ikke gikk han løs på tjenerne heller. Han hørte at han var innbudt til kongesønnens bryllup, men innbydelsens innhold gikk ham forbi: Alt er ferdig!
   Ved inngangen til bryllupssalen avviste han drakten som lå ferdig for ham, og som var nødvendig! Han var fornøyd med sin egen, og så vet vi hvordan det endte.

   Det var også andre som fikk innbydelsen – halte, blinde, tiggere, lasaroner, onde – vel, de tenkte jo, når de så på seg selv, at dette passer dårlig på slottet. Men du, her er noe viktig: Men jeg har ikke noe annet! Jeg må komme som jeg er, for jeg har ikke annet! Så går en gjerne og sukker og gruer seg, og ønsker en var annerledes. Hva vil kongen og de andre gjestene si, når de ser meg! En som meg! I den lyse salen! Passer ikke inn, vet du! Og så kommer jeg til døren, og får se kledningen.

E.K.

   Kjenner du dette igjen? Var det her du gikk inn? Fikk du se kledningen? Den som Jesus sydde med sitt liv og sin død til deg!
   Du, Herren driver ikke opplæringskurs inntil fullkommenhet. Nei, det gjør blinde veiledere for blinde. Slike som ikke kjenner Veien selv. Enig med Luther og Rosenius – å ja, men så mangler erfaringen av det de taler om. Kjenner veien fra kartboka, men har aldri gått den selv.
   Det er på den ene side menneskets dårlighet – dødt i synder og overtredelser. Dødt! Det er noe godt i mennesket Gud kan gjøre seg nytte av og bruke. Og på den annen side Guds nådegave – ikke lønn – Jesus Kristus. Blir dette galt, blir allting galt! Da blir det denne loviske appellen til mennesket om å forbedre seg. Det er for dårlig, lyder lovens ord i ditt indre, du må videre, du må gjøre fremgang osv. Dette er i virkeligheten tro på iboende ressurser i mennesket. Slik går ikke Herren frem – nei, Han lesser heller på, så du segner, og blir liggende som en lam Mefiboset på denne veien.
   Du kjenner det vel igjen, ikke sant? – tenker på all svikt i løpet av dagen: Du må forbedre deg!

   Herren bygger ikke opp om og setter i stand det du søker imot, men bryter det ned, slår det sønder og sammen. Og når Han har slått det sønder, tar Han bolig i det. Som vi leser om Ham i Jes 57:15: «I det høye og hellige bor jeg, - (det var dit du forsøkte å kravle deg opp, men ikke formådde - men så står det mer) - og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden.»
   Underlige hus Herren bor i her på jord – Han bor i rønner! Det står ikke i stil, og det er også derfor vi har så vondt for å tro det. Det er ikke huset som blir stort og flott, men Han som bor i det. Skatten i leirkar som Paulus skriver om i 2 Kor 4:7.
   Da stanser ikke de som går forbi, og sier: Se på det flotte huset, men se Han som bor der! Hvordan kan det ha seg at en slik en har tatt bolig i et slikt skrøpelig hus!

   Stakkaren som ble kastet ut her, han trodde det var for de verdige. Han hadde altså ikke egentlig hørt innbydelsen i det hele tatt! – Nemlig alt – alt – er ferdig!
   Du kommer ikke inn til dette bryllupet fordi du er god, og heller ikke fordi du er dårlig, men fordi kledningen Han har gjort i stand til deg holder!

   Hvorledes skal jeg bli fri? Se på Golgata kors, hvor Han henger naglet og bundet i ditt sted! – Der kjøptes du fri, ved Hans korses blod!

   Det er forskjell på det som vokser frem innenfra, og det som kun henges på. Det som vokser innenfra, vokser under smerte, som ved en fødsel, og det som fødes ser gjerne lite ut i verdens øyne. Slik har det alltid vært, men mye skal synes annerledes den dagen Herren skal sette alt på rette plass. Da skal Han opphøye de små, de som kom i sine filler, og søkte nåde for sin sjel, som var så uren.
   Disse er det også som helliggjøres, for der vinner Kristus, Han som er deres helliggjørelse, skikkelse. Bare der!