Det er underlig å lese Guds ord, når det åpner
seg, når det lyser om du vil. Når det viser seg levende og
begynner å tale til deg – da ser vi og kan vitne som David i Sal 36:10b:
«I ditt lys ser vi lys.»
Så leser vi i teksten vår
her – det er apostelen som skriver til disse som han takker Gud for
– og så gir han begrunnelsen for denne takksigelsen – v.4: «For vi
har hørt om deres tro på Kristus Jesus og om den kjærlighet dere har
til alle de hellige.» Og så åpenbarer han videre grunnen til denne
deres kjærlighet – v.5: «-på grunn av det håp som ligger ferdig
for dere i himmelen.»
Denne åpenbaring skal du
aldri hoppe glatt over, for den fører oss direkte og like inn i kjernen
av hva sant kristenliv er for noe!
Grunnen til deres kjærlighet,
og derav følgende holdning til de andre troende, har altså sin grunn
i den Guds kjærlighet de selv ser at de er gjenstand for.
Ja, men da er det jo dypest
sett Guds egen kjærlighet som er virksom, og ikke noe som har sitt
opphav i oss! Det er som vi hører av 1 Joh 4:19: «Vi elsker fordi
Han elsket oss først.» Ja, det nettopp det han skriver i vers 9 her:
«- deres kjærlighet i Ånden!» I Ånden! Denne kjærlighetens
Ånd har tatt bolig i deg! – det er ikke noe av deg dette!
Du ser, det har ikke sitt
utspring i oss! Å, hvilken dag det vil bli, da alt vil bli åpenbart!
Da vil sangen alene bli om Ham som sitter på tronen, og Lammet! Men
den sangen begynner allerede her!
«På grunn av det håp som ligger ferdig for
dere i himmelen.» Ja, hva er nå det for et håp, som ligger ferdig
for deg i himmelen? Det svarer apostelen selv på videre i det samme
vers: «Dette håp har dere alt hørt om gjennom sannhetens ord, evangeliet.»
Han forutsetter at alt har
hørt om det – ja, men er det også blitt ditt håp? – enn si: ditt eneste
håp? Hvor mange er det ikke i denne verden som har hørt om dette håp,
men for hvor mange er det deres eneste håp?
Ja, hvis du har hørt om det,
da kan du vel si meg hva dette håp, sannhetens ord, evangeliet, vitner
om? Om ikke det er klart for ditt hjerte, så kan den samme apostel
fortelle deg det i Rom 8:24: «For i håpet er vi frelst.» Hva består
det da av i og med det er til frelse for oss? Da skal vi se hvordan
Guds ord opplyser oss, så ofte. Vi hører Peters mektige vitnesbyrd
for Rådet i Jerusalem – de som hadde sitt håp i en fremmed Messias
– hør! - Apg 4:11-12: «Han (Jesus) er den steinen som ble forkastet
av dere bygningsmenn, men som er blitt hjørnestein. Og det er ikke
frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen,
gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.»
Der ser du det håp evangeliet
vitner om! – det håp i hvilket det er frelse!
Disse sprenglærde teologer
i Rådet, de kom ut med en falsk Messias, og det vil også si, en Messias
det ikke var frelse i – men det vi skal være veldig oppmerksomme på
i den sammenheng – hør nå: De hadde hentet ham ut av Skriften! Men
det var håpløst for å si det på den måten! Derfor fantes heller
ikke den kjærlighet iblant dem, som du fant blant dem apostelen kaller
hellige!
E.K.
|
Det er et mektig vitnesbyrd om evangeliet Paulus bringer her
i vers 6 – bare hør, hva de troende lærte å kjenne da evangeliet ble
klart for dem: «- lærte å kjenne Guds nåde i sannhet.»
Det er der – i det – du lærer å kjenne Guds nåde i sannhet,
for det er i det, det åpenbares! Altså i Ordet om din frelse! For
det som er gitt deg av Gud i Jesus Kristus, er din frelse!
Og så ber han om at kunnskapen
om denne Guds vilje i all åndelig visdom og forstand må fylle dem!
For det vil også ha noen bestemte følger – noe som ikke vil skje om
ikke dette er til stede!
Vi skal nå si DU, og peke
noe på forutsetning og følge. Som at denne kunnskap om Guds vilje,
får den konsekvens v.10: «- så dere kan vandre verdig for Herren,
til behag for Ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i
all god gjerning» - og så pekes det på forutsetningen for dette igjen:
«- gjennom kunnskapen om Gud.» så vers 11: «- og blir styrket med all kraft
etter Hans herlighets makt – det er altså forutsetningen for følgende:
«- så dere kan ha all utholdenhet og tålmodighet.»
Ser du hvor frukten kommer
fra? Som vi leser om det i Fil 2:13: «For Gud er den som virker i
dere både å ville og å virke til Hans gode behag.»
Skulle du ikke snart få lov
til å tro det, tross alle disse som vanhelliger evangeliet og fornekter
dets kraft! Ja, det bære nok Gudfryktighets skinn, eller maske, om
du vil, men de kjenner ikke den kraft som er virksom i dette håp som
er ført inn i denne fortapte menneskeslekt.
I Hebr 7:19, vitner apostelen
om herligheten i evangeliet: «Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet.
Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud.»
På den bakgrunn kan da apostelen
vitne for oss som i de siste vers i teksten vår her – vers 12-14:
«Med glede kan dere da takke Faderen, som gjorde dere skikket til
å få del i de helliges arv i lyset. Han er den som fridde oss ut av
mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike. I
Ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse.
Faderen er den som gjorde
oss skikket til å få del i de helliges arv i lyset. Og Han er den
som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede
Sønns rike! Hvor ble det av ditt bidrag her? Nei, Han!
Mørkets makt! Det
er en makt i dette mørket, som fremfor alt viser seg i at det ikke
vil slippe livets lys igjennom til deg – det lyset du hørte forkynt
deg her i teksten til slutt: «I Ham har vi forløsningen, syndenes
forlatelse!»
|