|
«Dette
folk ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg.
Men de dyrker meg forgjeves idet de kommer med lærdommer som er menneskebud,»
leser vi i Matt 15:8-9.
Du kjenner vel til dette sitatet fra Jesajaboken,
som du finner hos Matteus. Det er ingen ringere enn Jesus selv som
bringer det - og Han bringer det da frem som det lys det faktisk er,
for dem Han da taler med. Akkurat nå lar Han det skinne for deg!
Du kjenner nok sitatet - har hørt det mange ganger - ja, men har du
også anvendt det på deg selv, på ditt eget hjerte, din egen person?
Mange
går til møte for å få en slags opplevelse, på samme måte som man for
eksempel går til en konsert. Og om man da får denne opplevelse, blir
engasjert, rørt og beveget og lignende - ja, da har møtet lykkes for
deg. Man har i det hele tatt et slikt forhold til Guds ord. Det er
slik som du leser om Guds folk i gammel tid, hos profeten Esekiel:
«Og du, menneskesønn! Ditt folks barn taler sammen om deg ved veggene
og i husdørene, og alle sier de til hverandre: Kom og hør hva det
er for et ord som kommer fra Herren! Så kommer de til deg i store
skarer. De setter seg foran deg som mitt folk og hører dine ord, men de
lever ikke etter dem. Med sin munn taler de mye om kjærlighet.
Men deres hjerte har lyst til urettferdig vinning. Se, du er for dem
som en som synger kjærlighetsviser, en som har vakker røst og er dyktig
til å spille på et instrument. De hører dine ord, men de lever
ikke etter dem.» (Esek 33:30-32).
«De setter seg foran deg som mitt folk» - altså, som
om de var mitt folk! De gjør alt det rette i det ytre, som
om de var Guds folk, men det (Ordet) får altså ikke gå dem til hjerte,
og bringe lys inn dit! Men nå er det vel bedre fatt med deg!
Tenk,
dette veldige Jesu ord: «De ærer meg med leppene, men deres hjerte ...!»
Leppene er det mennesker kan se, hjertet er det bare Gud som kan se
inn i.
Når Han spør etter hjertet - hvor er nå det? - Hva
svarer du da? Er Jesus blitt den som har adgang til, og får fylle
alle rom? - Han som er lyset! Det er umulig å skjule noe
i det rom som Han har steget inn i, og hva gjør du når du hører et
slikt ord fra Jesu munn, som det vi nettopp siterte fra Matteusevangeliet?
Låser du døren og drar skodden for, eller lar du det ransakende inn
i hele ditt hjerte og hele ditt liv? «Jesus! - det skulle vel ikke
være meg dette? - egentlig.» At det ennå ikke er blitt
en hjertesak - et ekteskap, for å tale med
Bibelens ord, men bare en del bud og regler, en del ting som man bør
gjøre og en del man bør la være, en del læresetninger man bør ha på
plass, og en del man bør avvise osv. Kan være mye bra og god
i det, men er det å være en kristen?
I teksten vår står det slik om det: «Se til at ingen
får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner,
etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus.» (v.8).
Paulus kaller til og med loven, for
verdens barnelærdom - ja, den svake og fattige barnelærdom! (Gal
4:3 og 9). Ikke fordi han forakter loven i seg selv, for den priser
han i høye toner: «Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig
og godt» (Rom 7:12) - det er jo Guds hellige lov!
- men som hjelp eller vei til frelse og samfunn med Herren forkaster
han den som noe aldeles foraktelig - noe som er helt uten
verdi.
Hvis du ellers er et normalt menneske, hva gjør
du da med det som er uten verdi? - Jo, du hiver det i søpla, ut av
ditt hus. Det er veien Paulus peker på, når det gjelder alt som har
med vår gjøren og laden i frelsesspørsmålet å gjøre: Skarn! - mot
dette å «bli funnet i Ham, ikke med min egen rettferdighet, den som
er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten
av Gud på grunn av troen.» (Fil 3:9).
Imot alt dette vårt eget: tanker, gjerninger og
person, setter han rettferdigheten av Gud! Det står et
lite ord på to bokstaver her, som i virkeligheten er så stort, at
det kan bringe et menneske over ifra døden til livet, ifra Satans
makt og til Gud - det er ordet: av.
Hva hørte vi egentlig, om den rettferdighet som
bringer oss like inn i himmelen til evig livssamfunn og salighet i
Gud? - Jo, at den er av Gud!
|
Den
kommer altså ikke her innenfra vårt eget, men den finnes og kommer
utenfra, fra Gud! Det er altså Han som har den, og Han
har vunnet den for oss, som menneske.
Vi strever på alle mulige måter - mer og mindre
da - for å oppnå Guds velsignelse, og hører ikke røsten som forkynner
oss, at vi har fått all velsignelse allerede, i Ham, Jesus Kristus! Det er
evangeliet! - Det er ordet om Jesus!
Imot alt vårt setter Paulus én ting: Kristus og
Ham korsfestet! - Derifra flyter velsignelsen ut til alle mennesker!
- Blodet som er løsepengen. Ja men blodet har jo
flytt! - Så hvis det er løsepengen - hvilket det
etter Guds ords vitnesbyrd jo er - da er det jo betalt!
Ja, det er nettopp saken!
Men all velsignelse
i dette? - Er det mulig, uten at vi har gjort noe for det? - Og enda
mer - skal vi fortsette å eie og leve i all denne velsignelse, uten
å gjøre noe for det? Ja, hva har du nå fått i Kristus? - Hva var det
nå Gud gav deg, da Han gav deg Ham? Det leste vi i teksten her: «For
i Ham bor hele guddommens fylde legemlig.» (v.9). Hele guddommens
fylde! Kan du finne noe mer, høyere og over det, så la meg høre fra
deg! Jeg skulle gjerne visst hva det var.
Han ga seg selv til oss i Kristus, for at vi i Ham
skulle ha alle ting.
Legg bare merke til formuleringen i vers 10 her:
«Og i Ham er dere blitt fylt.» Du ville så gjerne
finne fylden i ditt eget hjerte, så slapp du jo å tro. - Så slapp
du jo å måtte gå denne stadige gangen til Herren med din synd og dine
nederlag. - Så kunne du slippe tanken på en frelser og forsoner etter
hvert, for nå hadde du det jo selv alt sammen i ditt eget bryst! –
Å ja, det ville ha smakt det gamle menneske. Men nå har du faktisk
denne guddommens fylde i ditt hjerte, du som har tatt din tilflukt
til Jesus, men du har den i Ham. «I Ham er
dere blitt fylt.» (v.10).
Ja tenk, at det er sant! - Hele guddommens fylde
er lagt ned i mitt arme synderhjerte. Det fulgte Jesus, Han som er
gitt for alle mennesker.
Når dette begynner å gå opp for et menneskehjerte,
da priser det Ham ikke lenger bare med leppene, men da er det hjertet
alt stiger opp fra. Jeg har alt fått all velsignelse!
Det
er noe vi må minne hverandre og oss selv om - du og jeg må aldri trekke
oss tilbake fra det ransakende, for da er vi ute å kjøre, da er det,
det gamle menneske som er i gang og lager seg sin egen kristendom.
En slik «akkurat passe kristendom.» - «Akkurat det jeg har
lyst til kristendom.» En kristendom som tilfredsstiller kjødets behov.
Som altså tilfredsstiller, mater og gir liv til det som skal dø.
Det som Gud har korsfestet.
Livet er i Kristus, vitner Ordet - og bare der.
Og denne Kristus, det er altså Ham som er korsfestet, for nettopp
å frelse meg fra alt mitt eget, for nettopp ved det, å stenge til
alle mine egne veier, og føre meg inn på den ene livets
vei! - Jesu komme - Jesu liv - Jesu død
- Jesu oppstandelse - Jesu himmelfart,
og Jesu sete ved Faderens høyre hånd! Livets vei
er kort sagt: Jesus!
«Se
til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter
menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom» sier Paulus her
(v8a), og så fortsetter han: «og ikke etter Kristus.»
(v.8b).
Du ser hva, eller rettere hvem, han setter opp imot
alt dette. Og så begrunner han det: «For i Ham bor hele guddommens
fylde legemlig. Og i Ham er dere blitt fylt, Han som er hodet for
enhver makt og myndighet.» (v.9-10).
Hva mer vil du ha? - Hva mer har du behov for? Han
setter det opp for deg, som om Han skulle plassere alt ditt, og alt
menneskelig til venstre, og så Jesus til høyre, og lar spørsmålet
nå deg: Hva vil du ha? - Hvilken vei vil du gå?
Å få sine øyne åpnet til å se, at Gud har
alt valgt for meg, og Han har valgt Ham som står der til høyre - det
er å se inn i evangeliet!
|
Samefolkets dag
