Lovet være Gud! – slik begynner apostelen denne teksten. Det han nå skal forkynne får ham altså til å prise Gud. Det er noe som virkelig gleder ham, og budskapet han nå bærer frem for disse i utgangspunktet hedningene, er Guds plan og virke til deres frelse!
   Du skal merke deg at i hele denne teksten, alt det blir talt om der, handler det ikke en gang om hva de skal yte for Gud, eller noen gjerning til deres gunst og frelse fra Ham – det handler ene og alene om Guds gjerning, Guds verk, i deres sted, til deres utløsning. Altså alene et verk av Gud! Det er som om en hører Hans ord til Israel i sin tid - 2 Mos 14:14: «Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.»
   Hørte du det? – hørte du Hans ord, eller befaling om du vil, til dem? Vær stille! Det vil si, ikke gjør noe som helst i denne sammenheng! – nei, det var Hans klare ordre til dem, så om de hadde gått ut for å kjempe ville de ha mistet livet – men da ikke fordi fienden var så overmektig, men fordi de ikke gjorde som Herren hadde befalt dem!
   Vi hører så ofte denne innvendingen, når dette kommer klart frem: Ja, men skal vi ingenting gjøre da? Først vil jeg spørre deg: Kan du gjøre noe da? Hva skulle det i så fall være – enten det er tale om frelse for din sjel, eller å befris av Satans grep! Hør igjen: Hva vil du helt konkret kunne gjøre? Og for å kunne gi et utfyllende svar på det, må vi ta utgangspunkt i Skriften vitnesbyrd om deg og din situasjon som naturlig menneske.
   I Ef 2:1, får vi et klart vitnesbyrd av apostelen om de troende i Efesus: «Også dere har Han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder.»
   Igjen får vi vitnesbyrdet om hva Han har gjort – og da kan vi trygt si et selvsagt, for hvem andre kan gjøre levende av døde! Vi er altså ifølge Guds ord døde i utgangspunktet og så av Ham gjort levende i Kristus! I Kristus! – Han er nå vårt liv som vi kan se blant annet av Kol 3:4: «Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med Ham i herlighet.»

   «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, Han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.» Velsignelsen har du i Ham, og det i himmelen, hvor intet urent kan komme inn ig besudle det! Der er det alltid like rent, og derfor er det dit du alltid kan vende deg! «For i Ham har Han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for Hans åsyn.» (v.3-4).
   Hva skal eller kan du gjøre for å være hellig og ulastelig for Hans åsyn? Prøv å svare etter å ha hørt dette engang til: «For i Ham har Han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt!» Hvor var du da? Hva har så dine gjerninger med denne frelse å gjøre, den var jo bestemt for deg før du i det hele tatt var til!
   Det er en annens gjerninger som gjelder for Gud i mitt sted, for mine egne faller helt igjennom i møte med Den Hellige! Det er Jesu liv og gjerninger i mitt sted! Så kan jeg altså få se helt bort fra mine – både gode og onde, slik som vi regner!
   Noen plages inderlig av begåtte gjerninger før de ble frelst – men hør du: Han ser dem ikke mer! – og så kan du tillate deg det samme!
   Men så har vi motstykket i den kristne forsamling, nemlig de som nettopp regner med sine gjerninger, da de mener de er gode!

E.K.

   En klar oppfordring her: Slipp dem så snart som råd, for det er som å holde fast på en giftslange! Å holde fast ved egne gjerninger er en synd til døden! – for ved det vitner du høyt og tydelig at Jesu gjerning ikke er tilstrekkelig til frelse! Sannheten er nemlig den, at bare den er tilstrekkelig!

   «I kjærlighet har Han forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd, til pris for sin nådes herlighet, som Han gav oss i Den Elskede.» (v.5-6).
   Hvis Han forut har bestemt deg til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, da må du nødvendigvis synge med Lina Sandell: «Da kjem mitt strev for seint.» Da er det jo bare et Takk! som står tilbake!

   Det vil føre for langt å gå dypere inn i denne teksten i en samling som dette – det kan jo holdes et utall av bibeltimer over den om Herren åpner den for oss, men jeg vil mot slutten her oppfordre deg til å ta den for deg der hjemme og les den igjen og igjen!
   Det som er så tragisk med oss etter fallet – det som oppsto ved slangens gift, det er at det yrer av slike giftige slanger i oss, som sannhetens ord må avlive. Det viser seg i dette men’et som dukker opp hver gang sannheten kommer klart frem. Bare tenk hvor klart denne teksten viser oss at alt beror på Hans stedfortredergjerning til vår frelse, og så vil du tilføye et men? Det er vantroen som slår i hjel, i motsetning til troen som gjør levende!
   Dette men’et er altså av djevelen, akkurat som det var da det kom til Eva den første gang, og brakte døden med seg!
   Men kan vi leve som vi vil da, blir det gjerne sagt. Hvor dum kan en bli, har en lyst til å si. Nei, selvsagt ikke! – vi tar jo avstand fra synd, der vi kjenner den igjen nå, men ikke dermed sagt at vi alltid makter å stå imot eller seire, og derfor skriver apostelen Johannes dette frigjørende i 1 Joh 2:1-2: «Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.»
   Apostelen Paulus om dette til slutt - Rom 7:22-25: «For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov.» - og så kommer dette som du nok også kjenner til: «Men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer.» Det var ikke noen lett sak for apostelen dette, men det tynget ham, til å utbryte dette: «Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!» - og så kommer dette som har sin grunn direkte i Guds åpenbaring til ham, og også til deg nå! – «Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.»
   Ved dette budskapet om din frelse i Jesus alene – som kalles sannhetens ord - flytter ingen ringere enn Den Hellige Ånd inn i ditt hjerte, som du også hører av teksten her – vers 13-14: «I Ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i Ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt, Han som er pantet på vår arv, inntil eiendomsfolkets forløsning, til pris for Guds herlighet.»