Dette avsnittet i Guds ord er så mettet på innhold, at det er nærmest umulig å bare skulle holde en kort preken ut fra det. Det er som om en utsultet skulle stå foran et gedigent spiskammer - hva skal jeg velge ut? Hvor skal jeg begynne!
   Det er særlig tre ting som stanset meg, da jeg hørte disse versene bli lest opp et sted jeg var, men først la meg få peke på noe bestemt, når det gjelder hele avsnittet: Hvem er det som handler her, og hvem er det som mottar? Hvem er den aktive, og hvem er den passive? Hør nå!: «Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!» «Han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.» «I Ham har Han utvalgt oss.» «I kjærlighet har Han forut bestemt oss.» «- til pris for sin nådes herlighet, som Han gav oss i Den Elskede.» Hør nå på dette verset!: «I Ham har vi forløsningen ved Hans blod, syndenes forlatelse, etter Hans nådes rikdom.» Tre ganger i dette korte verset understrekes det hvem som er den virkende her. Videre: «Denne nåde har Han gitt oss.» «Han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet, etter sitt frie råd, som Han forut fattet hos seg selv.» «I Ham har vi også fått del i arven, etter at vi forut var bestemt til det etter Hans forsett.» «I Ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i Ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt.»
   Har du hørt på maken! Jeg vil spørre deg: Hørte du dette da du leste igjennom det avsnittet? Det står der alt sammen!
   Å du, hvor lite viktig du blir her. Din innsats, din gjøren og laden! Du vet, dess mer du vokser i nåde og kjennskap til den Herre Jesus Kristus, dess mer fyller Han hele synsranden. Men så ser vi jo så mye åndelig vekst iblant oss, hvor det er den kristne selv som fyller hele synsranden. Hvem er det som står bak en slik vekst, da? Du kan jo få svare på det.

   Men det første som stanset meg i denne teksten, denne gang: Hellig og ulastelig. Når, min venn? Du som strever så med deg selv - dine skavanker, dine tilbøyeligheter, din synd og skrøpelighet - Guds ord sier deg her, at du er hellig og ulastelig! Du som tror på Kristus Jesus, som han sier, apostelen her. Det vil si, du som tar din tilflukt til Ham. Og så kommer dette, som blir så veldig for den som får se noe inn i det: Når ble du det? Når ble du hellig og ulastelig for Guds åsyn? Nå må du endelig høre svaret - ikke la noe forstyrre deg her: «Før verdens grunnvoll ble lagt!» (v.4). Det er lenge siden det - ja, det var før tid og rom! Det ble nemlig besluttet i Guds evige råd! Vi leser her at «Han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet» - sin viljes hemmelighet! Den er nå blitt kunngjort oss! - «etter sitt frie råd, som Han forut fattet hos seg selv.» (v.9).

   Måtte Han få lære oss - ved sin Hellige Ånd - å lese Hans ord! Hør!: «For i Ham har Han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at» - altså, for at vi ved det - «skulle være hellige og ulastelige for Hans åsyn.» (v.4). Altså, ikke ved at du får skikk på deg selv, og ditt såkalte kristenliv, nå! Heller ikke ved at Gud får skikk på deg nå! Nei, ved denne utvelgelse i Jesus fra før verdens grunnvoll ble lagt! Jeg sa med hensikt, ditt såkalte kristenliv, for mye av det som kalles kristenliv er i virkeligheten ikke annet enn trelldomsliv under loven. Det er altså noe du forsøker å stable på beina ved hjelp av lovens påbud og forbud! Ved det kan du aldri få noe til å bestå for Gud!

   Og så det andre: Sannhetens ord - hvilket ord er det? Det er jo viktig å vite, for som apostelen Jakob vitner om det, er den kristne født ved sannhets ord. (Jak 1:18).
   Det peker altså apostelen så klart på her i teksten vår - det er «evangeliet om vår frelse!» (v.13). Det er altså evangeliet som gjenføder et menneske! Det er jo også beskrevet som «Guds kraft til frelse!» (Rom 1:16). Hva er evangeliet - hva er sannhetens ord? At Han utvalgte deg - i Jesus Kristus - før verdens grunnvoll ble lagt, og «da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at Han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.» (Gal 4:4-5). Vårt barnekår hos Gud er kjøpt oss, ved Jesu Kristi lovoppfyllelse og dyre blod! Og dette ble Han utvalgt til i Guds evige råd, før verdens grunnvoll ble lagt.

E.K.

   Når evangeliet stiger frem i all sin herlighet for oss mennesker, stiger også spottens ånd frem, som sier: Men da kan vi jo bare synde da - for alt er jo allerede gjort ferdig for oss! Jeg vil spørre deg, som tenker i de baner: Har Gud lært deg å synde? Lærer Han deg å synde i dag? Nei, Han gjør nok ikke det! Han sier i dag, som Han alltid har gjort: Den som synder skal dø! (Esek 18:4; 20). Gud er uforanderlig i alle ting - også i dette - det var nettopp derfor Han måtte sende Jesus til jord. Nei, det er ikke frihet til å synde vi forkynner, men en åpen favn for syndere! Det vil si, den som har syndet! Takk Gud, for denne åpne favn! Den favn som er åpen for synderen som kommer flyende for den sytti ganger sjuende gang. Jeg er som kristen - som et løskjøpt Guds barn - kommet i den stilling, at jeg rømmer både fra synden og syndens følger, for den er blitt min sjels fiende! Det har den alltid vært, men nå er jeg også blitt klar over det! Men sannhetens ord har ledet meg inn i denne åpne favn! Dette tilfluktssted for syndere.

   Og så det tredje: Fått Den Hellige Ånd. Når skjedde det? Det er en viktig ting - ikke minst i vår tid - å være klar over hva Guds ord lærer om dette. Nå når vi kan høre langt inn i såkalte lutherske kretser, at du kan ha kommet til tro på Jesus, men ennå ikke fått Den Hellige Ånds fylde. Har du hørt slikt! Det er renspikka vranglære! Det skal du være klar over.
   Nå skal det ikke holdes noen bibeltime over dette her og nå, men vi skal bare stanse for det klare ord vi møter i teksten her. «Et Guds Ord kan ham binde,» sier Luther i en sang om Satans lumske angrep. Og dette er et av Satans lumske angrep på de troende, det må du vite. Han kommer alltid til den troende og forkynner: Det er noe du ennå mangler! Merk deg det! Så forfører han deg til å ete en annen frukt enn den Gud har rakt deg fra sin himmel. Hør nå, hva Herren sier deg gjennom sin apostel her: «- i Ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt, 14 Han som er pantet på vår arv.» (v.13-14).
   Når fikk du Den Hellige Ånd? Var det som et tillegg etter at du hadde kommet til troen? Nei, da du kom til troen, vitner Ordet! Hold deg til det! Du har Den Hellige Ånd boende i ditt hjerte! Begynn å regne med det - for Herren bedrar deg jo ikke! Slik er det! Ja men, om det nå er sant det, at Den Hellige Ånd bor i meg - ja, at Jesus selv bor i meg, da skulle jeg vel merke det mer enn jeg gjør? Hvem har sagt det? Den Hellige Ånds primære oppgave er jo ikke å gi deg merkelige opplevelser og salige følelser, så du skal knytte din ånd til det, men å herliggjøre Jesus for deg, så du blir bevart i troen på Ham.
   Når det gjelder Krist, Guds Ånds iboen i deg, så er det jo noe du skal tro - det vil si, regne med, rett og slett fordi Guds ord sier så, og ikke fordi du opplever det! Var det ikke så, ville du aldri nå frem til himmel og salighet, men være overlatt til ditt eget sinn, og dine egne tanker, på din egen vei!

   Som en sa det: Du ser på freden (som er Jesus selv), og en fredsdue setter seg på hjertet ditt, du ser på fredsdua og den flyr bort. Ja, slik kan det vel også sies, selv om alle bilder halter. Men enten du føler noen fred eller ikke, vitner Guds ord at «Han gjorde fred ved blodet på Hans kors.» (Kol 1:20).
   Han gjorde fred! Han har altså utført en spesiell handling, for at du skulle ha fred!

   Takk Gud, for dette ord!