|
Guds ord kommer med en formaning i Ordsp 3:5;7: «Sett din lit til Herren av hele
ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Vær ikke vis i egne øyne,
frykt Herren og vik fra det onde!» Og det onde i denne sammenheng,
er å gjøre det motsatte av det vi hørte her!
Ja, det er ingen enkel sak
å få et menneske til å forakte sin egen forstand. Den tror vi på –
at vi nok skal forstå rett. Altså er vi vise i egne øyne. Det ligger
en selvopphøyelse, et hovmod i denne tro, enten vi mener det bevisst
eller ikke. Det er arven fra fallets dag «- dere skal bli som Gud
og kjenne osv.»
Ja, mennesket fikk en forstand
– i det holdt den onde sitt løfte – men det var en mørk og forurenset
forstand, uten lys til å se sant på det viktigste av alt. De kjente
ikke lenger Gud, sitt opphav, men var redd Ham! Stolte ikke lenger
på Ham!
Denne tro er inspirert nedenfra,
og vil derfor alltid føre oss vill. Imot dette taler Guds ord og sier:
Stol ikke på din forstand! Vær ikke vis i egne øyne, for det er ikke
veien til å kjenne Gud! Det finnes nemlig ikke noe i oss, som kan
si noe sant om Gud, og vi kan ikke studere oss frem til det. Et slikt
menneske kan lese Bibelen fra perm til perm mange ganger, uten å finne
Gud. Han står nemlig de stolte imot, men gir de ydmyke nåde, skriver
Peter i 1 Pet 5:5. Han som selv var så forstandig i egne øyne, at
han ville sette Jesus selv på plass, og måtte lære på en så hard og
grundig måte. Likevel har de opprettet bibelskoler, teologihøyskoler,
fakultet og universiteter for teologiske studier.
Hva skal vi lære der
da? Å ikke stole på vår egen forstand kan hende?
Ser du den?
Bli som barn igjen, sier
Jesus! Å, men hvor dårlig dette smaker oss – vi som så gjerne vil
gjelde for noe, slå om oss med alt det vi vet og alt det vi kan. Og
så går Herren utenom oss og møter en fattig synder som har gått falitt
på alt, en såkalt tilbakestående, og andre som ellers ikke regnes
med – og de forstår det til frelse! Og fordi det er slik sann kristendom
er og virker, står dette i vers 12 i teksten: «Og alle som vil leve
gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.» Det vil si - ikke
bli tålt! Deres stemme passer ikke i det gode selskap - og spesielt
ikke i det kristelige!
Ja, dersom du godtas og verden
trives i ditt selskap, da må du stanse opp, og likeens om den religiøse
flokken kan akseptere ditt vitnesbyrd. Sann kristendom er nemlig en
dom over verdens vesen, verdens tro, verdens storhet, verdens ånd,
og roper ut at du må bli frelst ut av den. Og som Jesus sier til sine
– i verden, men ikke av verden.
Det verste for en troende
er ikke all den synd han ser omkring seg, men at han finner de samme
lyster i sitt eget hjerte. Dragningen mot det som er dårlig, det som
er Gud imot.
Slik er det mange troende
som går og sukker over seg selv, under denne byrden, og kjenner dommen
i sitt eget hjerte. Jeg blir jo ikke bedre! Blir ikke annerledes!
Nei, jeg fattig var, er verre vorden, ser mer og mer av hjertets dynn.
Da skal du vite at det var disse synder Jesus tok bort da Han gikk
til korset. Det er sonte synder, de du kjenner på – og faller du så
har du en talsmann hos Faderen, som er en soning for dine synder!
(1 Joh 2:2).
E.K.
|
Disse
synder som henger så fast ved oss er farlige, fordi de kan virke at
vi vender oss bort i vantro! Kan ikke tro at det gjelder en slik vankelmodig
slubbert som deg. Du makter ikke å klynge deg til evangeliet mer,
men tror deg fortapt! Men du, det er ikke du som skal makte – det
er Jesus som har maktet å sone all din synd, både begått og iboende.
Det var ikke for de synder
vi gjør, Jesus fremfor alt måtte sone, men for hva vi er! Det vi gjør
er bare utslag av hva vi er! Og det du er, det er du jo hele
tiden - ikke bare når du begår en synd i handling. En
total åndelig formørkelse og et luende gudshat i dypet av vårt hjerte!
Dette er et budskap verden
ikke kan tåle å høre, og verden er i hver eneste en av oss! Herre,
kan du tilgi en slik en? Svaret du får er Golgata!
Vår Gud og skaper steg helt
hit ned og tok på seg skapningens synd og dom, fordi den ikke kunne
fri seg selv!
«Men onde mennesker og slike som kverver synet
på folk, går frem til det verre. De fører vill og farer selv vill»
(v.13)
Det er vel Luther som sier:
Jeg kan ikke annet enn å synde og fare vill! Ja, lykkelig det menneske
som ser det, som roter seg bort, som det floker seg for – for dette
med å vende om til Herren, det har noe med vårt selvbilde å gjøre
også – om vi ser sant på oss selv. Så lenge det finner noe det tenker
skal stå seg for Gud, vender det ikke om til Herren i sannhet! Nei,
det blir liggende noe av ditt eget igjen på alteret.
Men når din forstand har
ført deg på avveie tilstrekkelig mange ganger, begynner du å rope
på Guds nåde! Da skjer det som det står i Jes 55:7: «Den ugudelige
må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg
til Herren, så skal Han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for
Han vil gjerne forlate alt.»
Nå er jeg blitt det som i
teksten vår beskrives som «vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.»
(v.15b). Vis til frelse! Nå frykter jeg min egen forstand i det som
har med Gud å gjøre, og hva er det jeg gjør da? – jo, jeg feller en
dom over min egen forstand og dermed over verdens forstand i det store
og hele.
Derfor igjen dette vers 12:
«Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.»
Ikke kan bli, men skal bli! Og ikke leve gudfryktig
uansett, men i Kristus Jesus, for det faller en dødelig
dom over alt vårt eget! Du må jo ha alt i en annen!
Om du forandrer hele ditt
levesett, er du ikke blitt en ny skapning ved det. Det er bare den
gamle som har ikledd seg en ny drakt. Innholdet er som før!
Kom i dag, min venn, og legg
øret til det ord – de Hellige Skrifter - som kan gjøre deg vis til
frelse ved troen på Kristus Jesus! Det er ikke å finne noe annet sted!
|
Pinsedag
