Ja, det er Herrens ord til oss – kjærligheten er størst av alt, endatil større en tro og håp, ser vi her, som begge er nødvendige bestanddeler i vår frelse. Uten tro og håp finner den allerede ferdige og fra Guds side gitte frelse ikke rom i oss. Likevel - kjærligheten rangeres høyere.
   Kan hende forstår vi det bedre, når vi hører apostelen Johannes’ vitnesbyrd i 1 Joh 4:8b: «Gud er kjærlighet!»  All kjærlighet mellom mennesker, mellom mennesker og dyr, all godhet, empati, miskunnhet, medlidenhet, barmhjertighet og lignende, er av Gud – svake avskygninger av Guds vesen, men dessverre forstyrret av iboende synd. Helvete er et sted Gud ikke er, og dermed kan vi forestille oss et sted hvor ingen av disse egenskaper finnes!
   Kan du forestille deg det? Nei, vi har jo sett for mye av ondskapen i verden til at dette blir mulig å ta helt inn, ikke sant? Ren ondskap uten at noe holder det tilbake, hvem kan forestille seg det fullt ut!
   Det finnes ingen ondskap i Gud, bare ren kjærlighet. Apostelen Paulus skriver om Ham i 2 Kor 1:3: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud.» Barmhjertighetens Far! Med andre ord, den som all barmhjertighet har sitt opphav i, noe som fremfor alt viser seg i dette at Han ikke engang sparte sin egen Sønn, men gav Ham for oss alle – gav Ham for deg! Dette var en følge av en pakt mellom Faderen og Sønnen, en pakt som hadde begges fulle og hele tilslutning, å gjøre soning for din synd! Derfor kaller også Paulus Ham all trøsts Gud!
   Hva er det som fremfor alt blir deg til trøst som en synder innfor Gud – er det ikke nettopp betydningen av det som skjer på Golgata? – at Han der tok bort alt som noensinne kunne dømme eller utestenge deg fra Hans rike, og Hans nåde - Guds gave til deg!

   Vi kan lese om noe vesentlig Gud gjør, der hvor Han kan komme til, blant annet i Sal 147:3: «Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.»
   Det er mye i livet som kan forårsake smertefulle sår.
   Det har en dobbel effekt, det er ikke bare en følge av Hans ønske om at du ikke skal ha denne smerten, men våre smertefulle sår, våre skuffelser i livet og lignende, blir veldig snart en port djevelen slipper inn gjennom. Alle de bitre og hatefulle mennesker du møter, som gjør livet surt både for seg selv og andre, de verste forbrytere du kan finne i et fengsel – denne tilstand hos dem kan ofte føres tilbake til nettopp smertefulle sår.
   Får ikke Herren lege deg her, blir det snart til en åpen port for den onde! Du har kan hende hatt dine traumatiske opplevelser i livet, større eller mindre – gjør det godt å tenke på dem? – nei, det gjør jo ikke det, så fest ditt øye på Jesus! Det du ser utfolde seg på Golgata kors, det vitner om en kjærlighet til deg, som er umålelig!
   Det er nettopp det som skjer der som er Guds vitnesbyrd til deg om sin kjærlighet, som vi leser i 1 Joh 4:9-10: «Ved dette» - merk deg det: Ved dette! – «ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.»
   Ikke fordi vi var så elskelige, så gode eller verdifulle i oss selv, men til soning for våre synder!
   For når sant skal sies, må Han si det samme til oss som Han måtte si til Israel i sin tid - Jes 43:24b: «Du har bare trettet meg med dine synder, og voldt meg møye med dine misgjerninger.» Du har bare -! Men så åpenbares Barmhjertighetens Far for oss i verset som følger på – vers 25: «Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.» For min skyld! - sier Han! Det har altså ene og alene sin grunn i Ham, i Hans kjærlighet, og ikke i deg! – du er bare gjenstand for denne kjærlighet!

E.K.

   Kan du tro det nå? Kanskje du kjenner etter i deg selv da, dine følelser? Du finner ikke svaret der! Kanskje du ser på alt som har skjedd i livet ditt, det har vært mye som du ikke akkurat ser Guds kjærlighet i. Så finner du ikke noe klart svar der heller. Men finnes det noe sted i tilværelsen du kan feste blikket på, og være overbevist om at du er gjenstand for Guds kjærlighet? Ja, vi hørte det: - til soning for våre synder! Se på Golgata! Det taler til deg, at også i livets mørkeste stund, gjelder der oppe nådens forbund!

   Ja, tro og håp er store og viktige saker, men uten kjærligheten og de Guds gjerninger som er en følge av den, var det jo ikke noe å tro og håpe på! Størst av alt er kjærligheten! Det er årsaken, og hør du – eneste årsak til at det i det hele tatt er noe som heter frelse for din sjel! Var ikke Gud slik, var du uten håp! Stans nå for det og gjør som det oppfordres til i Job 37:14: «Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!»
   Jesu komme til verden, Hans lovoppfyllende liv og stedfortredende død, er ingen selvfølgelighet, som en ofte kan få inntrykk av det i forsamlingen, men det er et Guds under! Det er et under at noen ville gjøre dette for en som meg, og enda mer klart blir det, når jeg ser at det var Gud som gjorde det for meg! For jeg må si som sangeren: Det fortjente ikke jeg! Eller kanskje du ser annerledes på det? Jeg håper ikke det for din del!
   Vær klar over dette, min venn – Den Hellige Ånd vil gjøre Jesus stor i dine øyne, mens djevelen vil gjøre deg stor i dine øyne! Merk deg den forskjellen, så du kan skjelne!

   Kanskje har du smertefulle sår Han ikke har fått legt hos deg, kanskje fordi du er fokusert på dem, i stedet for på Jesus. Begynn å takke Ham, midt oppe i alt som er vondt, rett og slett fordi Han er din Gud som har tatt seg av din sak. Du vil snart få høste frukten av det! Visst er det mye som kan være vondt også for en kristen, men prøv å forestille deg dette uten Gud! – at det aldri skulle opphøre! – hva da!
   Hør fra Åp 21:1-5, hvor vi er på vei, eller hva vi er på vei til: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være Hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort. Og Han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting nye! Og Han sier til meg: Skriv! For disse ord er troverdige og sanne.»
   For disse ord er troverdige og sanne!