For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                              Påskedag

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom. 5,6


Troens lydighet!

Fil 2:12 - 18

   12 Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven – ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere. 13 For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til Hans gode behag. 14 Gjør alt uten knurr og tvil, 15 så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og forvendt slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden, 16 idet dere holder frem livets ord, til ros for meg på Kristi dag, at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves. 17 Men om jeg og blir ofret når jeg gjør altertjeneste og bærer deres tro frem som offer, så er jeg glad, og gleder meg sammen med dere alle. 18 Gjør så dere det samme: Vær glade, og gled dere sammen med meg!

   Dette er en tekst det har vært strevet mye med opp igjennom kirkens historie. Det er sagt at Hans Nielsen Hauge aldri kom til klarhet i forhold til den. Nei, det gjør vel neppe Haugianerne og andre som har del i samme åndsstrømning i dag heller – men Rosenius fant ut av den, for å bruke et slikt uttrykk. Og sett ut fra et evangelisk synspunkt er det også eneste mulige forklaring – og med det menes det som faktisk er ment og står her!

   «Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige -.» Slik begynner denne teksten, og hvilken, eller hva slags lydighet er det her tale om? Vi kan da lese hva apostelen skriver i Rom 2:16: «- på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene, etter mitt evangelium, ved Jesus Kristus.»
   Altså ikke ved deres forhold til loven, verken i det indre eller det ytre, men det er deres hjerteforhold til evangeliet de skal dømmes i henhold til! – det evangelium apostelen har forkynt dem, og ved hvilket de kom til tro! Det kalles også for livets ord! – det ord de fikk liv ved!
   Vi kommer da vanskelig utenom Jak 1:18 og Ef 1:13! Nei, hvorfor skulle vi vel komme utenom dem, det er jo herlige ord for oss, bare hør: «Etter sin vilje har Han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av Hans skapninger.» Her møter vi dette ordet igjen, og nå får det betegnelsen sannhets ord – og opplysningen om at det er Han som har født oss ved dette ord, og ikke vi selv ved noen viljebeslutning fra vår side! Og så en videre opplysning om dette ord ved Ef 1:13: «I Ham (Jesus) har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i Ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovet!»
   Her sies det like ut i klare ord, hva dette sannhetens ord vi er åndelig født ved, i virkeligheten er, nemlig «evangeliet om deres frelse!»
   Det var altså ved dette ord Paulus i samsvar med Guds vilje virket troen i hedningenes hjerter! Hør bare hva han forkynner i Rom 1:5: «Ved Ham har vi fått nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene, til ære for Hans navn.»
   Det sto altså ikke i hedningenes makt å føde seg selv ved en beslutning - det som hører all religion til - men troen skulle virkes i dem, der hvor det ikke ble avvist! – for, som vi hører av Rom 10:16: «Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Jesaja sier: Herre, hvem trodde vel det han hørte av oss?»
   Lydige mot evangeliet! – du hørte det, ikke sant?

   Og når vi vet dette, da kan vi spørre: Hva vil det da si å arbeide på sin frelse med frykt og beven? Arbeide på noe en allerede har del i? Høres ikke det noe underlig ut? – det kan iallfall ikke bety at en ved sitt arbeide skal legge noe til denne frelse, som om det ennå var noe som manglet ved den!
   Du vil vel ikke som kristen hevde at Jesu fullbrakt fra korsets tre ikke betydde nettopp FULLBRAKT!
   Ja, tenk nå bare virkelig på Jesu ord fra korsets tre her – Joh 19:30: «Det er fullbrakt!» Hva skal du vel legge til det som er fullbrakt! Svaret er jo innlysende, nemlig ingenting! Altså, konklusjonen blir da – det du kommer med av ditt eget blir da noe som ikke skal være der! En absurditet, med andre ord! Men det er virkelig ikke hva den religiøse og egenrettferdige tenker om sin fromhet, sin åndelighet! Absurditet!

E.K.

   Hvor har jeg så min sanne åndelighet fra? – jo, det hørte du fra Ef 1:13: «- i Ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovet!» Jeg har altså som troende fått Den Hellige Ånd, og hør hva Jesus vitner om den saken i Joh 7:38-39a: «Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann.» Her har du det livet som så mange treller søker i seg selv! Men hør nå videre du: «Dette sa Han om den Ånd de skulle få, de som trodde på Ham.»
   Dette levende vann strømmer altså av den Ånd du fikk ved troen! Som vi også hørte det så klart av teksten vår – vers 13: «For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til Hans gode behag!» Det er Guds gjerning i og ved en troende – ikke din! Men da må du leve der, hvor dette levende vann får strømme fritt uten hinder og det er hvilende i Kristus Jesus! I tilflukt til Hans fullkomne gjerning i ditt sted!

   Hør noe salig her nå – vers 15b-16a: «Dere skinner blant dem som lys i verden,» - ja, hvem kristen vil ikke gjerne det, men hvordan? – jo hør! «idet dere holder frem livets ord!»
   Hva var livets ord? – jo, det var evangeliet om Jesus! Så lenge du blir værende i det, arbeider du på din frelse – og dersom du er av sannheten frykter du for å miste den krone du har fått i Ham, altså arbeider du nettopp med frykt og beven! - frykt for å komme bort fra Jesus - bort fra den sannhet du ble åndelig født og fri ved!
   Apostelen Johannes skriver så fint om nettopp dette i 1 Joh 2:24-25: «La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen. Og dette er løftet Han gav oss: det evige liv.»
   Bli i Ham, så skal det også bli frukt lover Ordet, men ikke en frukt du kan beundre og nyte her i livet – nei, her skal du få beundre og nyte Ham i hvem alt dette er gitt deg fritt og uforskyldt av nåde – og den store frukt av det hele – det evige liv!

   I 1 Tim 6:12, skriver også apostelen noe om dette: «Strid troens gode strid! Grip det evige liv som du ble kalt til - du som og har avlagt den gode bekjennelse for mange vitner!»
   Troens gode strid! – denne guddommelige tro, som har en hær av fiender i denne verden, med Satan selv i spissen! Derfor taler da også Jesus til oss alle, som i Åp 3:11: «Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone.»
   Ved hvem fikk du denne krone? - hvem satte den på ditt hode?
   Det er altså mange som lurer på denne krone for å berøve deg den, og blant dem det falske hjerte som bor i ditt eget bryst! – det som vil være rettferdig i seg selv - derfor, arbeid på din frelse med frykt og beven – vær ikke sløv i forhold til den, men fremfor alt søk å leve i samsvar med apostelens formaning i Fil 4:4: «Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!»
   Gled deg over, at denne frelse allerede er gitt deg i Jesus – den er din til evig eie! – og så lenge denne frelse er noe du får glede deg ved, blir den ikke så lett å ta ifra deg heller!