Du har sikkert hørt det sagt: Formaningene er for de troende! – og da menes de ved evangeliet gjenfødte, og da ikke først og fremst fordi de er de eneste som kan oppfylle dem i det ytre, men fordi de er de eneste som kan forstå dem rett, og dermed forholde seg rett til dem! Som Paulus skriver i Rom 7:22: «For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov.» Det gjør så visst ikke et verdslig menneske, så dette utsagn av Paulus vitner for oss om at vi har med en kristen, og ikke en lovtrell å gjøre i Rom 7. Du gir Guds lov vitnesbyrd i ditt indre menneske, at den er god!
   Tenk deg bare en situasjon hvor alle levde i samsvar med Guds lov – det ville blitt en ganske annen verden enn den vi dessverre ser nå. Ikke noe drap, ikke noe vold, ikke noe tyveri, ikke noe utroskap, ikke noe løgn osv., hadde ikke det vært et ubetinget gode? Jo, selvsagt – og dermed gir du Guds lov vitnesbyrd at den er god!
   Men hva kan det da ha seg at det ikke er slik? – det må da være oss det er noe galt med? Ja, da er vi inne på den erkjennelse som bringer et menneske i kne for Gud, det vil si, gir Gud rett! – og der – og bare der – er det mulighet for at Guds evangelium kan finne rom i et menneske. I en hvilken som helst annen situasjon, når ikke evangeliet lenger enn til å bli en læresetning i forstanden.

   I den siste tid skal det skje som vi leser i vers 10-11 her i teksten, at «i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.»
   Hver tunge, både de som har trodd evangeliet til frelse og utfrielse fra synden, og de som har stått Guds åpenbaring imot, men for de sistes vedkommende her kommer sannhetserkjennelsen for sent, for her åpenbares den til dom!

   Når vi leser en tekst som denne, så er det mest nærliggende for oss – så loviske som vi er av naturen – å se Jesus som et eksempel til etterfølgelse, noe som selvsagt er en god ting, men som ikke vil flytte deg så mye som en millimeter nærmere den frelse Gud har tilveiebrakt for denne verdens falne slekt. Det kan ikke bedre din situasjon det aller minste, med tanke på din situasjon overfor Den Hellige – for Gud vil som kjent ha sannhet i hjertets innerste, og at du som det naturlige menneske du nå engang er, kan forandre deg til noe bedre i Guds øyne enn hva du er født som, det forblir bare en drøm i det religiøse menneskes tanke, og ikke noe mer! Den tanke og det håp, vil tvert imot holde deg fast i din fortapte stilling overfor Ham!

   Hva da? – hva ser den frelste og av Ånden opplyste troende, når han hører en tekst som denne? Jo, han ser Jesus som det fullkomne ideal han også, men han ser mer, og det er hva som gjør livet hans her på vandringen salig, både som en følbar trøst i hjertet, når så skal være, og fremfor alt et faktum – han ser Ham som sto frem her i verden og forkynte - Matt 5:17: «Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.»

E.K.

   Hørte du det? – for å oppfylle! Du ser Han oppfylle det du aldri kunne om du så fikk evigheten til disposisjon! For du har rett og slett ikke det som kreves i deg – derfor åpenbares det kun at du er fortapt i ditt møte med denne fullkomne Guds lov som Jesus ikke har opphevet! – da måtte Han i tilfelle ha opphevet sin egen hellighet! Men Han kunne oppfylle den som din stedfortreder! – slik at Han kunne kalle deg inn til en fullt ferdig frelse, og bekrefte den sannhet som forkynnes i Joh 3:17: «For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.»
   Frelst ved Ham! Hva er det vi trenger å bli frelst ifra egentlig? Er det synden? – er det verden? – er det djevelen? Ja, men hva kunne vel noe av dette gjøre oss, om Gud var for oss? Og da reiser det seg et alvorlig spørsmål: Er Gud imot oss?
   Kast et blikk på Golgata kors nå – se Han som henger der mellom himmel og jord, under dommen! Men hva dømmes Han for, og hvem er dommeren? Skriften svarer som det heter i en sang: «Hvorfor henger Han der på forbannelsens tre? – Jo, fordi dine synder er der!» Han tok på seg ditt, og resultatet ser du der på Golgata!
   Og så spør du om Gud er imot deg! Ja, Gud er imot deg som naturlig menneske fra fallets dag av! Det er denne Guds uavvendelige dom vi er i behov av å bli frelst ifra, frelst fra Guds vrede over synden, en dom vi på ingen måte kunne avvende selv, da vi er syndere i oss selv!
   Ser du dette? – da blir Jesu lovoppfyllelse og gang til Golgata med dine synder på sitt legeme uendelig dyrebart for deg!
   Stans nå for det! – Han gav loven, men oppfylte den selv! – Han måtte i sin hellighet felle dommen og straffen over synd, men tok det på seg! Ser du Ham? Er det dette som er din kristendom, din frelse fra Gud, eller er det noe du pusler med selv?
   Mange er kommet så langt i dette pusleriet at det er blitt en rigorøs, gjennomstrukturert livsførsel, og det er jo ikke noe galt i seg selv, men de fleste av oss får jo aldri det til, og er vi tapt da, blir jo spørsmålet? Nei, takk gode Gud, Han du sendte til jord har ropt ut til meg - Matt 9:13: «Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.»
   Det er ikke noe galt i være rettskaffen i alle deler – gid vi alle var det! – men det er ikke der vår frelse ligger, eller la oss side det enda bedre, det er ikke der Han har lagt den!
   Så kan du få løfte blikket, du som ikke finner å kunne stå for Gud ved noe hos deg selv, verken av det du har fått til eller ved hva Gud har fått virke, for smitten av synden i vårt gamle menneske bevirker at det ikke kan bli stående for Gud i Hans dom! – Kan hende kan det stråle noe, når du fester ditt blikk på det, men ikke når Han fester sitt blikk på det! Da faller det sammen!

   Se nå Jesus, når du leser denne teksten igjen, se Han som et fullkomment forbilde, men se Ham fremfor alt som din stedfortreder – for, som du også ser så klart av denne teksten – det er Hans navn alene som står igjen til sist, det skal alle og enhver bekjenne på den dagen!