Er jeg virkelig en kristen? Det er et spørsmål som ofte kan komme opp for oss, når vi ser på oss selv. Vel det er iallfall bare et sted å finne svaret: Hør Guds ord!

   Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst. Hvem er det Paulus taler om her? Jo, det er hans brødre etter kjødet, det vil si, jødene. Og han gir dem det vitnesbyrd, at de har nidkjærhet for Gud! Kan det sies om deg og meg? Vi blir nok mindre snare til å dømme dem, når vi har svart sant på det spørsmålet!

   Hva vistes så denne nidkjærhet i? Jo, blant annet studerte de skriftene fra barnsben av. De lærte dem så grundig at de kunne dem utenat. Og når de skrev ned skriftene, så var de så nidkjære for Guds ord, så bibeltro om du vil, at de fryktet for at et komma skulle komme bort. En tøddel som det kaltes. Og ikke bare det, men de innrettet også sitt liv etter skriftene så langt de forsto dem. De søkte å leve livet til Guds ære, som det heter. Videre drev de skoler og forkynte for å utbre Guds rike. De ba og takket for liv og mat osv., de sang sine salmer, og de priste Gud for Hans mange velgjerninger.

   Men her skriver Paulus noe underlig om disse menneskene. «Mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem, er at de må bli frelst.» (v.1). Med andre ord: DE VAR IKKE FRELST!

   Stakkars mennesker som har levd i slikt, og ment seg på vei til himmelen, og så våkne en dag for den rystende sannheten: Men vi er ikke frelst! Hva gagn er det så i alt det vi har holdt på med? Ingenting! Ordet har ikke fått utrette noen ting! Vi har bare drevet med vårt eget!

   Som de arme som klager i Jer 8:20: «Sommeren er forbi, høsten er til ende, men vi er ikke frelst.» Nå er det for sent! Høsten er forbi. Søk Herren mens Han er å finne! – er ordet som faller en inn da. Og Herren er ikke å finne når vi skulle finne det for godt å strekke hånden ut etter Ham. Men når ordet, budskapet, lyder, da er Han å finne i det ord som du hører. Spørsmålet blir jo da - hva gjør du med ordet du hører? – for det du gjør med Ordet, det gjør du med Herren!

   Hva var så årsaken til at disse i det ytre så prektige menneskene befant seg i denne ulykksalige situasjon, at de til tross for sin over all måte ivrige gudsdyrkelse, ikke var frelst? De søkte jo Gud, og ville ære Ham på alle vis. Jo, det var noe de ikke kjente til. Nemlig, Guds rettferdighet, rettferdigheten av tro som fødes ved evangeliets forkynnelse. Den du har i Kristus! Derfor strevde de etter å grunne sin egen rettferdighet, og gav seg derfor ikke inn under Guds rettferdighet. (v.3).

   Denne tilstand befinner ethvert ugjenfødt menneske seg i. De kan gjerne rose seg av Gud, av evangeliet, at de er kristne, at de tror på Jesus og vil tilhøre Ham. Alt dette kommer ut av munnen, men i hjertet strever de med å grunne sin egen rettferdighet. Fordi de ikke kjenner rettferdigheten av tro - og heller ikke sin egen fattigdom i den saken!

   Og der arbeider de og får ikke ro. Utenom når de av og til synes det lykkes for dem. De har en Jesus som de hele tiden må være noe spesielt for. Som de stadig må tjene og blidgjøre. De har aldri noensinne kommet til Hans hvile! Han som elsker dem ubetinget midt i deres elendighet. Han som har medlidenhet med dem i deres skrøpelighet!
   Det de da ikke ser, er at de slett ikke har med Jesus å gjøre, men er under lovens tyranni og forbannelse. Og Paulus sin bønn er høyst aktuell for dem: «Mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem, er at de må bli frelst.»

E. K.

   Disse ting som et menneske i denne tilstand gjør, kaller Skriften i Hebr 9:14 døde gjerninger. De drives frem av en vond samvittighet, under frykt for straff, eller for å oppnå lønn. Døde gjerninger! Slavetjeneste! Og det er ikke slike tjenere Herren vil ha. Da kunne Han jo med letthet ha tvunget verden til lydighet. Men trellen blir ikke i huset til evig tid , sier Jesus i Joh 8:35.

   Skriften taler om en eneste ting som kan rense en slik ond samvittighet fra døde gjerninger til å tjene den levende Gud: Kristi blod! Altså dette, at det er allerede betalt for deg! Mens du ennå var en synder, gikk Kristus inn under din dom og kjøpte deg fri med sitt eget blod. Den som har fått ta sin tilflukt til dette, er svøpt i Guds rettferdighet i Jesus Kristus. Da tjener jeg ikke for lønn, og uten frykt. For jeg ser at Gud er en forsonet Gud, og lønnen har jeg allerede fått i Jesus.

   Hva er så denne Guds rettferdighet Skriften vitner om? «For Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror.» (v.4).
Den som har Kristus står rettferdig for Gud ved Ham! Ved Ham!
   En annen er gått inn under loven, og har oppfylt dens krav. Har du bruk for dette? Å, vende seg fra dette til sin egen fromhet, er å forkaste Guds vei til frelse. Den vei det kostet Ham så dyrt å åpne. «Det kostet Jesu dyre blod å frelse meg en dag.»

   «Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare opp til himmelen? - det vil si, for å hente Kristus ned. Eller Hvem skal fare ned i avgrunnen?  det vil si, for å hente Kristus opp fra de døde.» Nei, for dette gjorde Gud! Han sendte Ham ned! Du kunne aldri hente Ham ned, det vil si, få en nådig Gud, om dine gjerninger var aldri så store og gode etter menneskelig målestokk. Om du gråt både dag og natt. Syndens flekker var dog der. Nei, årsaken finner du ene og alene i Gud. I Hans kjærlighet! Og den gjerning den drev Ham til! Den ser du - om ikke noe annet sted - så på Golgata!

   Eller ned i avgrunnen, for å hente Kristus opp fra de døde. Nei, Gud oppreiste Ham på den tredje dag. Til et vitnesbyrd om at frelsesverket var mottatt i himmelen hos Gud. Han er tilfreds. Da er det også nok for meg!

   Du har strevd lenge synes du? Først ved dette budskap renses en ond samvittighet - brytes syndens makt - kommer lysten til å gjøre Guds vilje. Som salmisten sier: «Dine buds vei vil jeg løpe - og altså ikke bare gå! - og så gir han videre denne begrunnelse – For du frir mitt hjerte fra angst.» Se, det er helliggjørelsens kraft - ja, hemmelighet!

   Har du opplevd dette, at Gud har fridd ditt hjerte fra angst? Hvis ikke så se på Jesus til det lysner. Det er ikke farlig å bie på Ham, selv om du da må kaste vrak på alt annet. Prøv bare ikke å finne Ham i deg selv, i dine følelser, og prøv for all del ikke å finne Hans egenskaper i deg, men se på Skriftenes vitnesbyrd. Det er ikke ditt hjertes følelse og tilstand som taler sant i denne saken, men et konkret budskap om bestemte gjerninger Gud har gjort. Han lot Jesus dø, i ditt sted! Han ble rammet, fordi ditt fiendskap var der, din synd var der, ditt mørke var der, din uforstand var der. Ja, alt dette du nå kjenner på, og må tenke at du på grunn av dette må bli stående utenfor en dag. Det var det Jesus tok med seg opp på treet, og så i grav. Det skal du få regne med!