I møte med nattverden er det mange mennesker som rygger tilbake - ofte av dem som virkelig burde komme til den med frimodighet og takk – for nattverden er ren og skjær evangelieforkynnelse!
   Det har gjerne sin grunn i at kirken har gjort det til en slik spesielt hellig handling, som ikke må foregå uten ved presten og lignende, som om de skulle være mer verdige til å utføre denne handling enn enhver synder som har fått ta sin tilflukt til Jesus og Hans soningsverk for dem, og ved det nettopp er hellige for Gud!
   Det var bare en menighet av de apostelen Paulus skrev brev til, hvor han ikke betegner lemmene som hellige, og det er Galatermenigheten, hvor de nettopp hadde veket bort fra at de hadde en fullt ut tilstrekkelig verdighet i Ham som hadde tatt dem inn under sine vinger og renset dem for seg.
   Visst er det en hellig handling, langt ut over det vi kan begripe og ha full innsikt i her - men hvor hellig er vel ikke Han som innstiftet nattverden! Han står den dag i dag midt iblant oss og innbyr syndere – og faktisk kun syndere! - til seg! Og hvor uverdig i seg selv er vel ikke en synder innfor Gud! – Guds lov dømmer ham til et evig helvete, så denne verdighet må altså ha sin grunn i noe ganske annet enn hva synderen kan finne i seg selv, eller frembringe ut av sitt eget!

   Du må ikke se på nattverden som en hellig handling i den forstand, at den bare er for særlig hellige og verdige mennesker - det er Herren som i sin nåde stiger ned hit til jord og legger Ordet om seg selv - ja, sitt eget legeme og blod - inn på tungen til den fattige og hjelpeløse synder, som aldri ved noe annet kan stige opp til Ham i Hans hellige bolig. Det er for deg som ikke finner noen hellighet og verdighet i deg selv, og derfor må ha frelseren Jesus!
   Slik ødelegger vi for oss selv, de gaver Herren i sin nåde og kjærlighet har gitt oss. Dette synlige middelet har Han gitt oss nettopp fordi Han kjenner vår svakhet - i tillegg til at du skal få høre ordet om frelse lydelig, får du det også synlig i nattverden!
   Vi tror så snart at noe av dette beror på oss også. Derfor kan du ofte høre uttalelser som å gå lydighetsveien til endes - følge Jesus 100 % og lignende. Ja, Han er i sannhet verdig at vi på alle måter oppfylte Hans lov, og aldri svertet oss selv, ikke engang ved en syndig tanke, men vi ble så skadet og ødelagt i det fatale fallet, at vi ikke har mulighet i oss til å engang oppfylle det minste bud som det skal oppfylles – nemlig av et rent og 100% villig hjerte! Men hvis du vil se en synder som følger Jesus 100 %, så må du se hva som står om Peter i Matt 14:30, der han synker i sjøen, etter sitt overmodige forsøk på å følge Jesus på vannet - og roper: «Herre, frels meg!»
   Er du en slik som også i dag må rope i din hjelpeløshet overfor de motkrefter du finner både i deg og omkring deg: «Herre, frels meg!» - for du finner som nevnt, ingen grunn i deg selv eller noe annet - ja, da er du verdig til å komme! For å komme til nattverden er ikke noe annet enn å komme til Jesus selv, igjen og igjen, Han som ifølge Matt 11:18 og Luk 19:10, kom for å søke og frelse det som var fortapt!
   Vi får en formaning av apostelen i Hebr 13:7, som vi skal legge øret til: «Kom i hu deres veiledere, de som har talt Guds ord til dere! Legg merke til den utgang deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro.»

E. K.

   Et par sitater fra evangeliske sanger i den forbindelse - først fra Fredrik Wisløffs kjente sang: «Jeg var fortapt og så ingen vei, da så jeg blodet, ja, blodet!» Og Marius Giverholt! «Da en ugudelig (eller synder som det heter nå) jeg blevet var, utfattig sjel som intet i seg har, da fikk jeg se det blod på korset rant, og legedom for sjelesmerten fant.»
   Ser du hvor de fant det? – ja, så følg etter dem i deres tro! Deres tro var ikke på deres tro eller noe annet de fant hos seg selv, forstår du, men på Ham som Gud hadde innsatt som deres stedfortreder og talsmann! Han som var villig til å utøse sitt blod for dem! Der fant de sin verdighet for Gud! De kom til tro på det ord som de hørte, og for å gjenta det ennå en gang, det var ikke et ord om dem, som du hører så mye av i forkynnelsen i dag, men om Jesus, om korset, om blodet, om Hans oppstandelse til deres rettferdiggjørelse!
   Hør nå hva Han sier ved innstiftelsen av nattverden i Matt 26:26-28: «Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme. Og Han tok en kalk, takket, gav dem og sa: Drikk av den alle. For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.» (I parallellteksten hos Lukas står det: «-for dere.»
   Til syndenes forlatelse! Hvem trenger vel syndenes forlatelse? De som finner noen verdighet hos seg selv? Nei, de som finner nettopp synd!
   Det er en viktig og vi kan vel si, en absolutt nødvendig erkjennelse, at du er en synder og aldri kan bli noe annet, så lenge du er her på jord! Har det gått inn og virkelig funnet feste hos deg? – eller går du ennå og skuer etter noen bedring?
   Skal du da bare leve i synd, det vil si, uhemmet leve ut din synd? – nei, men du skal få leve i bevissthet om den sannhet at ingen synd kan lenger fordømme deg, for Han, din frelser og venn tok det alt – ALT – på seg, der Han slepte seg opp til Golgata! Får du lyst til å synde og leve for denne verden, når du betrakter det skuet? Nei, du gjør vel ikke det – men om noen synder, vitner apostelen Johannes i 1 Joh 2:2, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige. Og Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.»
   Han ER en soning – det er hva du skal få feste blikket på, når du har lite frimodighet til å gå til nattverd!

   Så kan du komme og ta imot Herrens legeme og blod med frimodighet, du som ser at Jesus, Guds Sønn og verdens frelser er ditt eneste håp om salighet og samfunn med Gud! Vær ikke redd for det, men ta imot det med takk, for det er gitt for slike som deg!
   Det er en underlig sak, at vi stadig tenker - vi som er av sannheten – det vil si, født ved sannhets ord, som er evangeliet om vår frelse, at vi stadig ser etter verdighet i oss selv, når vi faktisk er født ved det sannhets ord, at denne verdighet har vi i Jesus! Idet åpenbares hva synd virkelig er, som Jesus sier i Joh 16:9, at de ikke tror på meg! Til og med vi som er kommet til tro på Ham må slite med dette bedraget ifra avgrunnen! Men det er bare et sted det løses igjen og igjen, nemlig når ordet om Ham kommer til oss!