Frelsesverket er fullbrakt – og det er fullbrakt for syndere. Slik kan det kort sies. Men nå er det slett ikke alle som er syndere i egne øyne – å nei! Og andre unnskylder synd på forskjellig vis – Gud kommer i hu at vi er støv, Han vil da ikke forlange det umulige av oss! Å ja, det passer utmerket å bøye seg så langt ned, bare en kan slippe unna med det. En er da bare et menneske! – det er en annen variant. Nå er det altså greit å plassere mennesket langt nede, som det også gjøres i en annen variant: - det er da menneskelig å feile!
   Der har du det falske og bedrageriske hjertet vårt, som får lov til å leve sitt liv fullt ut. Men det er ikke vårt hjerte som skal fortelle oss, hva som er sant og rett og hva som er løgn og bedrag. Det er Guds ord som skal gjøre det! Det gjelder når ditt hjerte forsvarer deg – men det gjelder også når ditt hjerte fordømmer deg. Det er jo ikke minst viktig å være klar over!
   Noen tror de står på god fot med Gud bare fordi de har gode følelser - det føles jo så godt. Ja, så grunt kan det bli. Og så er de like sikre på at Gud må være imot dem fordi de har vonde følelser – eller ikke føler rett etter egen tanke og mening og slikt.
   Ja, vi kjenner vel til det alle. Men hvem er Gud imot? Det kommer ganske så klart frem i Hans ord – nemlig den som ikke vil tro! Ikke vil tro det som står skrevet, som jo er å stå Gud selv imot.

   Vi kan ofte lure på vår kristenstand på grunn av det vi opplever i vårt følelsesliv – vi lar dermed vårt hjerte være høyesterett. Enda verre blir det når konkret synd er inne i bildet. Da former likesom tankene seg til en konklusjon: Jeg kan da vel ikke være en kristen, slik som jeg er? Men hva sier Ordet? Det er hva du igjen og igjen må minnes på!
   Det er mange som er bekymret når evangeliet blir forkynt så fritt som det i virkeligheten er. For det som er fullbrakt, det kan jo ikke bli friere. Men da faller likesom bunnen ut for dem. Men denne bunnen er ikke noe annet enn deres egne krampaktige forsøk på å holde hodet over vannet ved egen kraft.
   Bekymret for at noen skal få trøst i sine synder. Du ser jo hvordan mange lever og likevel kaller seg troende, sier de. Vi har ikke noe annet å svare dem, enn hva Paulus svarte i 2 Kor 6,15: « Hva samklang er det mellom Kristus og Belial?» Altså: - hva har Kristus med djevelen og avguder å gjøre?
   Men en kan ikke sette lyset under skjeppe av den grunn at noen misbruker det. Dem skal jo Gud dømme i sin tid i tilfelle!
   Men altså, mennesker har forskjellige forhold til dette med synd. «Vi kjenner, Herre, vår ugudelighet, våre fedres misgjerning, at vi har syndet mot deg,» vitner profeten Jeremia i Jer 14:20.
   Sann syndserkjennelse med andre ord – vi har syndet mot deg! Mot Gud! Vår synd er åpenbar i himmelen altså. Gud har sett det alt sammen. Og Han sier: Du har syndet imot meg!
   Hva gjør så Jeremia? Faller han ned som den falske ubarmhjertige medtjener, Jesus taler om i Matt 18: «Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt sammen!» En blind og forherdet synder, med andre ord. Nei, han ber videre profeten: «For ditt navns skyld, forkast oss ikke!» (v.21).
   Han appellerer til Gud om at Han for sin egen skyld ikke vil forkaste dem. Han viser til Hans navn, merk deg det! – dette er nemlig den profeten som også forkynner det navn Jesus skal bære i Jer 23:6: «Herren vår rettferdighet!» Dette er det navn han appellerer til!
   Og dette løfte har vi fra Gud. Hver den som påkaller Hans navn skal bli frelst! (Rom 10:13 m.fl.).
   Du ser Peter som faller ned for Jesus, og ber: «Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann!» (Luk 5:8).
   Det var jo sant det – og ikke noe Peter bare innbilte seg, eller følte – men hva svarer Jesus på dette? Frykt ikke!
   Hvordan kunne nå Jesus si dette til en synder? Jo, av den grunn alene, at Han hadde selv tatt på seg ansvaret for all verdens synd. Og nå var Han kommet for å betale regningen.
   Du ser dette illustrert i fortellingen om tempelskatten Peter ble avkrevd i Matt 17. Jesus sier da til ham: «- for at vi ikke skal støte dem, gå ned til sjøen og kast ut en fiskekrok, og ta den første fisken som kommer opp. Når du åpner munnen på den, vil du finne en stater. Ta den og gi dem for meg og for deg!» (Matt 17:27).
   Peter fikk betalingsmiddelet av Jesus. Det har vi og fått – Hans blod! Det vi en dag skal stå for Gud ved, det er det vi har fått av Gud – Lammets blod! Ypperstepresten som bar seg selv frem som et lyteløst offer for Gud.

E.K.