|
«Derfor er det også en så meget bedre pakt,
den som Jesus er blitt borgsmann for.» (v.22).
For å gå like på sak – her
er tale om to pakter. Den gamle pakt, lovens pakt var
en pakt mellom Gud og mennesket, hvor Gud gjør det klart hvordan Han
vil ha det og ikke vil ha det, på alle livets områder. Ikke den minste
krok er unntatt! Og så sier Han: Gjør dette, så skal du leve!
Det er inngått en pakt, hvor Gud lover mennesket livet, det evige,
såfremt det gjør Hans vilje som den er uttrykt
i lovens bud. Det vil si, en betinget pakt. Vi kan i grunn
ikke tale om en inngått pakt, men heller om en innført
pakt, for dette krever Gud av mennesket helt uavhengig av hva mennesket
selv mener om det. Dette er hva du har å forholde deg til – punktum.
Til å begynne med, dersom
mennesket går i gang med dette, tror det at det dreier seg om å gjøre
disse ytre handlinger, men dersom det er oppriktig overfor dette,
begynner snart et lys å gå opp der inne – det dreier seg dypest sett
ikke om å gjøre, men å være.
For å kunne gjøre loven,
må jeg være noe bestemt. Ikke mindre enn syndfri, fullkommen, hellig
som Gud selv. Paulus skriver om sitt møte med denne åndelige lov i
Rom 7:9-10: «Men da budet kom, våknet synden til live. Jeg derimot
døde. Og det viste seg at budet, som skulle være til liv, ble til
død for meg.»
Nettopp hva vi leser i vers 19a i teksten vår:
«Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet.»
Slikt lever mange under –
alt de skal våre og gjøre.
Andre er helt utenfor, gjør
som de vil, og er rolige med det. Som Guds ord sier: Mennesket er
dødt i sine synder og overtredelser. (Ef 2:1). Og den døde registrerer
som kjent ingenting.
Blir det noe alvor hos et
menneske fordi Gud har begynt å røre ved det, så kaster det til Ham
noe de mener er gode gjerninger, almisser, bønner og møtegang nå og
da – så er det vel bra? Gud er da vel ikke urimelig?
Slik prøver det naturlige
menneske å løse det etter sine egne tanker.
Nei, Han har forbarmet seg
over oss i Jesus Kristus. Blod måtte utøses! Det kostet for Gud!
Men du som strever, du som
må lese, må be, må gjøre, må gå på møte,
selv om du har lyst til alt mulig annet, må være åndelig, og
dette må du alltid. Gransker dagen din, når du har lagt
deg om kvelden, om du holder mål. Du må gjerne konkludere med
et nei – såpass ærlig er du midt oppe i det hele, men Jesus tilgir
da det som står igjen må vite.
Men du kan ikke hindre en
urolig og dårlig samvittighet å stige frem. Jeg vil spørre deg: Vil
du møte Gud med en urolig og dårlig samvittighet?
Du må likesom holde deg selv
flytende. Tror du ikke Herren kan klare disse ting bedre enn deg?
Som en eldre dame jeg kjente
sa til meg – hun var blitt meget skrøpelig da – Nå kan jeg ikke gjøre
noe, men ennå kan jeg be! Ennå kunne hun gjøre noe, med andre ord!
– ikke helt hjelpeløs. Dette hadde hun noen trøst av. Ingen stor trøst,
for det var jo så lite, men dog!
Hva er det Jesus gjør? «- da Han alltid lever
til å gå i forbønn for dem.» (v.25b).
Alltid lever til å gå i forbønn
for deg – også når du er for sliten til å be! Ser du den tjenesten
Han har? Det er Hans bønn for deg som gjelder! Han lever hver
dag, hver stund. Hver dag og hver stund har Han denne
tjenesten – å minne om i himmelen det offer Han brakte for deg.
Har du sett et slikt salig
evangelium! Det er jo syndere som trenger til en slik en. «-
det gjorde Han én gang for alle da Han ofret seg selv.» (v.27b).
Derfor kom Han: «Derfor kan
Han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved Ham, da Han
alltid lever til å gå i forbønn for dem.» (v.25).
Til Gud! Ikke slik
at Han er en som står imellom og skjuler oss for Gud – nei, tvert
imot, vi er kommet til Gud ved Ham. Har du problemer med Gud? Ikke
løst i din samvittighet? Om enn vårt hjerte fordømmer oss sier Ordet,
så er ikke det høyesterett i den saken. Vi er ved Jesu offer flyttet
over fra Guds vrede til Guds nåde.
Du som har med Jesus å gjøre,
har ved det med Gud selv å gjøre. Den treenige Gud! Det er ingen forskjell
på Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd i vesen. Du kan ikke møte den
ene uten samtidig å møte de andre to. Derfor kan du ikke møte Faderen
uten Sønnen. Og har du møtt Sønnen, har du også møtt Faderen, for
det er i Sønnen Han er åpenbart, så vi kan møte og kjenne Ham.
Han – Jesus – har gjort det
slik at vi kan nærme oss Gud: «Men et bedre håp blir ført inn,
og ved det kan vi nærme oss Gud.» (v.19b).
Jesus er dette bedre håp
som blir sendt av Faderen hit ned. Han har tilveiebrakt forsoning
etter Faderens vilje. Derfor åpenbares Faderen i forsoningen,
så du skal kjenne Hans hjerte og ikke frykte! – da taler vi om trellefrykten,
frykten for straff. Det er Gud som vil ha deg inn til seg, og som
av den grunn har åpnet denne dør til himmel og salighet, det kostet
Ham så mye å åpne – Jesu dyre blod!
Ja, alt dette har jg
hørt sier du kan hende, men det er dette med fred med Gud – jeg får
ikke fred med Gud!
E.K.
|
Det var jo underlig, da det jo står, at Gud har gjort fred
ved Hans – Jesu – korses blod. Hva er det da som står igjen? Hvordan
kan det da ha seg, at du ikke har fred med Gud? Det skulle vel ikke
være, at du ikke tror dette? Jo! – det må være det! Vel, så får du
komme med din vantro da! Men du kan ikke få fred med Gud, så lenge
du tror du skylder Ham noe.
Men det er jo dette Herren
forkynner i sitt evangelium – at du ikke skylder Ham noe i denne sammenheng,
for gjelden er allerede betalt. Hvordan skal du ellers kunne få fred?
Kom ikke til Gud med ditt fromme liv, åndelighet osv., om
du har levd som den mest iherdige pietist og puritaner, for disse
ting eksisterer i virkeligheten ikke. Kom med din synd, for den eksisterer,
og det er den Han vil ha.
Det er dette som er gitt
oss i Jesus. Den som har mottatt Jesus blir ett med Gud. Den som ikke
har mottatt Jesus, er uten Gud, det vil si, ugudelig! Og det finnes
ingen fred for den ugudelige.
Men Han er vår fred!
Her er tale – ikke om følelser – men en kjensgjerning forkynt oss
av Gud selv.
Om et menneske du har noe
utestående med, skriver til deg: Jeg har tilgitt deg! Ja, så er det
vel ikke spørsmål om du føler deg tilgitt, men du har vedkommendes
ord på det! Du har det skriftlig! Det står om påliteligheten
hos den som tilgir, og her er mer enn et menneskes ord, her er det
Gud selv som skiver til deg. Gjelden er betalt!
Det du skyldte har Jesus betalt! Hører du Guds røst nå? Ja,
du har det virkelig skriftlig!
Du som strever med å bli
en skikkelig kristen – å være nøye med ytre livsførsel må du for så
vidt aldri slurve med – men du som strever med å skulle stå for Gud
med det – tror du ikke Jesus har gjort det der mye bedre? Regn med
din frelser, Så regner du rett, synger vi i en bedehussang. Men når
Han har gjort alt da blir det ikke noe fra vår side.
Ingen bibellesning, ingen
bønn osv., som de beskyldte Paulus for å forkynne også. Å ja, det
naturlige menneskes tanker, som ikke har fattet noen ting. En
bruker gjerne friheten i Kristus til en leilighet for kjødet. Men
det er bare dette, at det virker ikke slik! Men der evangeliet blir
holdt frem så fritt som det er, der tror folk at det må være noe galt
– for du blir stående igjen med Guds verk alene, og det kan det syndige,
vantro, menneske ikke forstå. At vi ikke skal bli regnet med!
Men dette evangelium – frihetsbudskapet
– der det blir mottatt, der fører det vedkommende inn i et inderlig
og fortrolig samfunn med Gud. Det er ikke noe annet som kan virke
det, enn denne Guds gave – Guds nåde åpenbart! Der hvor det ennå er
gjeld, der er også ennå fiendskap.
Et slikt menneske, født ved
Guds sannhets ord, kan gå og sukke og be og prise Herren mest hele
dagen, alt ettersom. Og alt det møter i livet, i hverdagen, det taler
det med Herren om. En slik en oppdager stadig at en går og småprater
med Herren. Det er barnekårets Ånd – det er det fortrolige samfunn
med Herren som bare Guds evangelium kan virke og sette et menneske
inn i.
Og slik vil Herren ha det!
Ikke dresserte soldater som skal ut og kjempe og alt i den stil vi
hører en del om, men fattige (i seg selv), skrøpelige syndere som
har nok i Jesus – ja, sitt alt i Jesus! Det er slike Han bruker.
Gjennom slike noen får denne nådestrømmen flyte fritt. Gjennom dem
som selv er i behov av nåde.
Tolv åndelig fattige jøder
- ingen av dem satt i noe råd i landet – og som knapt hadde vært utenfor
Israels grenser, var årsak til at hele det mektige romerske rike ble
snudd på hodet etter hvert. Og ennå i dag – her og nå – forkynnes
det samme evangelium, for den som vil høre. Fordi Han er med! Herren
er nær der hvor Hans ord kommes i hu.
Det skal du vite, du som kanskje må gå ensom i
ungdomsflokken, på arbeidsplassen, eller i andre sammenhenger, kanskje
midt i den kristelige forsamling, for Jesu skyld, med andre ord, satt
utenfor det gode selskap – Herren er nær! Ja, herlighetens og Guds
Ånd hviler over dere, sier Ordet. For som Herren sier i Sal 91:14-16:
«For han henger fast ved meg, og jeg vil utfri ham. Jeg vil sette
ham trygt på et høyt sted, for han kjenner mitt navn. Han skal påkalle
meg, og jeg vil svare ham. Jeg er med ham i nøden, jeg vil utfri ham
og føre ham til ære. Med et langt liv vil jeg mette ham og la ham
skue min frelse.»
Og det har sin årsak i dette
Jesus holder frem i sin yppersteprestelige bønn i Joh 17:7-8: «Nå
vet de at alt det du har gitt meg, er fra deg. For de ord som du gav
meg, har jeg gitt dem. Og de har tatt imot dem og kjent i sannhet
at jeg er utgått fra deg. Og de har trodd at du har utsendt meg.»
Som Han også sier om dem
i Joh 15:3: «Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt
til dere.»
Det er dette ordet som renser
oss for Gud, der hvor det blir mottatt. Renhet, hellighet, rettferdighet,
kjærlighet og alt godt du ellers måtte komme på, som Gud vil ha, det
har Han gitt oss i Jesus. Frelsen er Guds gave til en fallen fortapt
menneskeslekt! Pakten som Jesus er blitt borgsmann(garantist) for!
(v.22).
Frelsen er en person
– Jesus Kristus!
|
For
rettferdighet og fred
