Tilbake            
                                               For rettferdighet og fred

 

 

 

   For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6

 

Paktens garantist!

Hebr 7:18-28

   18 Et tidligere bud blir altså gjort ugyldig, fordi det er svakt og unyttig. 19 Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet. Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud. 20 Og dette skjedde ikke uten ed. 21 For de andre er blitt prester uten ed, men Han er blitt det ved ed fra Ham som sier til Ham: Herren sverget, og Han skal ikke angre det: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis. 22 Derfor er det også en så meget bedre pakt, den som Jesus er blitt borgsmann for. 23 Og av disse andre prestene er det blitt mange, på grunn av at de ved døden hindres fra å fortsette. 24 Men Han har et prestedømme som ikke kan forandres, fordi Han blir ved til evig tid. 25 Derfor kan Han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved Ham, da Han alltid lever til å gå i forbønn for dem. 26 For en slik yppersteprest var det vi måtte ha – hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene, 27 en som ikke daglig trenger til, lik yppersteprestene, å bære frem offer, først for sine egne synder og deretter for folkets. For det gjorde Han én gang for alle da Han ofret seg selv. 28 For loven innsetter skrøpelige mennesker som yppersteprester. Men edens ord, som kom etter loven, innsetter Sønnen, Han som er blitt fullendt for all evighet.

   «Derfor er det også en så meget bedre pakt, den som Jesus er blitt borgsmann for.» (v.22).
   For å gå like på sak – her er tale om to pakter. Den gamle pakt, lovens pakt var en pakt mellom Gud og mennesket, hvor Gud gjør det klart hvordan Han vil ha det og ikke vil ha det, på alle livets områder. Ikke den minste krok er unntatt! Og så sier Han: Gjør dette, så skal du leve! Det er inngått en pakt, hvor Gud lover mennesket livet, det evige, såfremt det gjør Hans vilje som den er uttrykt i lovens bud. Det vil si, en betinget pakt. Vi kan i grunn ikke tale om en inngått pakt, men heller om en innført pakt, for dette krever Gud av mennesket helt uavhengig av hva mennesket selv mener om det. Dette er hva du har å forholde deg til – punktum.
   Til å begynne med, dersom mennesket går i gang med dette, tror det at det dreier seg om å gjøre disse ytre handlinger, men dersom det er oppriktig overfor dette, begynner snart et lys å gå opp der inne – det dreier seg dypest sett ikke om å gjøre, men å være.
   For å kunne gjøre loven, må jeg være noe bestemt. Ikke mindre enn syndfri, fullkommen, hellig som Guds selv. Paulus skriver om sitt møte med denne åndelige lov i Rom 7:9-10: «Men da budet kom, våknet synden til live. Jeg derimot døde. Og det viste seg at budet, som skulle være til liv, ble til død for meg.»

   Nettopp hva vi leser i vers 19a i teksten vår: «Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet.»
   Slikt lever mange under – alt de skal våre og gjøre.
   Andre er helt utenfor, gjør som de vil, og er rolige med det. Som Guds ord sier: Mennesket er dødt i sine synder og overtredelser. (Ef 2:1. Og den døde registrerer som kjent ingenting.
   Blir det noe alvor hos et menneske fordi Gud har begynt å røre ved det, så kaster det til Ham noe de mener er gode gjerninger, almisser, bønner og møtegang nå og da – så er det vel bra? Gud er da vel ikke urimelig?
   Slik prøver det naturlige menneske å løse det etter sine egne tanker.
   Nei, Han har forbarmet seg over oss i Jesus Kristus. Blod måtte utøses! Det kostet for Gud!
   Men du som strever, du som lese, be, gjøre, gå på møte, selv om du har lyst til alt mulig annet, være åndelig, og dette du alltid. Gransker dagen din, når du har lagt deg om kvelden, om du holder mål. Du må gjerne konkludere med et nei – såpass ærlig er du midt oppe i det hele, men Jesus tilgir da det som står igjen må vite.
   Men du kan ikke hindre en urolig og dårlig samvittighet å stige frem. Jeg vil spørre deg: Vil du møte Gud med en urolig og dårlig samvittighet?
   Du må likesom holde deg selv flytende. Tror du ikke Herren kan klare disse ting bedre enn deg?
   Som en eldre dame jeg kjente sa til meg – hun var blitt meget skrøpelig da – Nå kan jeg ikke gjøre noe, men ennå kan jeg be! Ennå kunne hun gjøre noe, med andre ord! – ikke helt hjelpeløs. Dette hadde hun noen trøst av. Ingen stor trøst, for det var jo så lite, men dog!

   Hva er det Jesus gjør? «- da Han alltid lever til å gå i forbønn for dem.» (v.25b).
   Alltid lever til å gå i forbønn for deg – også når du er for sliten til å be! Ser du den tjenesten Han har? Det er Hans bønn for deg som gjelder! Han lever hver dag, hver stund. Hver dag og hver stund har Han denne tjenesten – å minne om i himmelen det offer Han brakte for deg.
   Har du sett et slikt salig evangelium! Det er jo syndere som trenger til en slik en. «- det gjorde Han én gang for alle da Han ofret seg selv.» (v.27b).
   Derfor kom Han: «Derfor kan Han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved Ham, da Han alltid lever til å gå i forbønn for dem.» (v.25).
   Til Gud! Ikke slik at Han er en som står imellom og skjuler oss for Gud – nei, tvert imot, vi er kommet til Gud ved Ham. Har du problemer med Gud? Ikke løst i din samvittighet? Om enn vårt hjerte fordømmer oss sier Ordet, så er ikke det høyesterett i den saken. Vi er ved Jesu offer flyttet over fra Guds vrede til Guds nåde.
   Du som har med Jesus å gjøre, har ved det med Gud selv å gjøre. Den treenige Gud! Det er ingen forskjell på Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd i vesen. Du kan ikke møte den ene uten samtidig å møte de andre to. Derfor kan du ikke møte Faderen uten Sønnen. Og har du møtt Sønnen, har du også møtt Faderen, for det er i Sønnen Han er åpenbart, så vi kan møte og kjenne Ham.
   Han – Jesus – har gjort det slik at vi kan nærme oss Gud: «Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud.» (v.19b).
   Jesus er dette bedre håp som blir sendt av Faderen hit ned. Han har tilveiebrakt forsoning etter Faderens vilje. Derfor åpenbares Faderen i forsoningen, så du skal kjenne Hans hjerte og ikke frykte! – da taler vi om trellefrykten, frykten for straff. Det er Gud som vil ha deg inn til seg, og som av den grunn har åpnet denne dør til himmel og salighet, det kostet Ham så mye å åpne – Jesu dyre blod!

   Ja, alt dette har jg hørt sier du kan hende, men det er dette med fred med Gud – jeg får ikke fred med Gud!

E.K.

   Det var jo underlig, da det jo står, at Gud har gjort fred ved Hans – Jesu – korses blod. Hva er det da som står igjen? Hvordan kan det da ha seg, at du ikke har fred med Gud? Det skulle vel ikke være, at du ikke tror dette? Jo! – det må være det! Vel, så får du komme med din vantro da! Men du kan ikke få fred med Gud, så lenge du tror du skylder Ham noe.
   Men det er jo dette Herren forkynner i sitt evangelium – at du ikke skylder Ham noe i denne sammenheng, for gjelden er allerede betalt. Hvordan skal du ellers kunne få fred?
  
Kom ikke til Gud med ditt fromme liv, åndelighet osv., om du har levd som den mest iherdige pietist og puritaner, for disse ting eksisterer i virkeligheten ikke. Kom med din synd, for den eksisterer, og det er den Han vil ha.
   Det er dette som er gitt oss i Jesus. Den som har mottatt Jesus blir ett med Gud. Den som ikke har mottatt Jesus, er uten Gud, det vil si, ugudelig! Og det finnes ingen fred for den ugudelige.
   Men Han er vår fred! Her er tale – ikke om følelser – men en kjensgjerning forkynt oss av Gud selv.
   Om et menneske du har noe utestående med, skriver til deg: Jeg har tilgitt deg! Ja, så er det vel ikke spørsmål om du føler deg tilgitt, men du har vedkommendes ord på det! Du har det skriftlig! Det står om påliteligheten hos den som tilgir, og her er mer enn et menneskes ord, her er det Gud selv som skiver til deg. Gjelden er betalt! Det du skyldte har Jesus betalt! Hører du Guds røst nå? Ja, du har det virkelig skriftlig!
   Du som strever med å bli en skikkelig kristen – å være nøye med ytre livsførsel må du for så vidt aldri slurve med – men du som strever med å skulle stå for Gud med det – tror du ikke Jesus har gjort det der mye bedre? Regn med din frelser, Så regner du rett, synger vi i en bedehussang. Men når Han har gjort alt da blir det ikke noe fra vår side.
   Ingen bibellesning, ingen bønn osv., som de beskyldte Paulus for å forkynne også. Å ja, det naturlige menneskes tanker, som ikke har fattet noen ting. En bruker gjerne friheten i Kristus til en leilighet for kjødet. Men det er bare dette, at det virker ikke slik! Men der evangeliet blir holdt frem så fritt som det er, der tror folk at det må være noe galt – for du blir stående igjen med Guds verk alene, og det kan det syndige, vantro, menneske ikke forstå. At vi ikke skal bli regnet med!
   Men dette evangelium – frihetsbudskapet – der det blir mottatt, der fører det vedkommende inn i et inderlig og fortrolig samfunn med Gud. Det er ikke noe annet som kan virke det, enn denne Guds gave – Guds nåde åpenbart! Der hvor det ennå er gjeld, der er også ennå fiendskap.
   Et slikt menneske, født ved Guds sannhets ord, kan gå og sukke og be og prise Herren mest hele dagen, alt ettersom. Og alt det møter i livet, i hverdagen, det aler det med Herren om. En slik en oppdager stadig at en går og småprater med Herren. Det er barnekårets Ånd – det er det fortrolige samfunn med Herren som bare Guds evangelium kan virke og sette et menneske inn i.
   Og slik vil Herren ha det! Ikke dresserte soldater som skal ut og kjempe og alt i den stil vi hører en del om, men fattige (i seg selv), skrøpelige syndere som har nok i Jesus – ja, sitt alt i Jesus! Det er slike Han bruker. Gjennom slike noen får denne nådestrømmen flyte fritt. Gjennom dem som selv er i behov av nåde.
   Tolv åndelig fattige jøder - ingen av dem satt i noe råd i landet – og som knapt hadde vært utenfor Israels grenser, var årsak til at hele det mektige romerske rike ble snudd på hodet etter hvert. Og ennå i dag – her og nå – forkynnes det samme evangelium, for den som vil høre. Fordi Han er med! Herren er nær der hvor Hans ord kommes i hu.

   Det skal  du vite, du som kanskje må gå ensom i ungdomsflokken, på arbeidsplassen, eller i andre sammenhenger, kanskje midt i den kristelige forsamling, for Jesu skyld, med andre ord, satt utenfor det gode selskap – Herren er nær! Ja, herlighetens og Guds Ånd hviler over dere, sier Ordet. For som Herren sier i Sal 9114-16: «For han henger fast ved meg, og jeg vil utfri ham. Jeg vil sette ham trygt på et høyt sted, for han kjenner mitt navn. Han skal påkalle meg, og jeg vil svare ham. Jeg er med ham i nøden, jeg vil utfri ham og føre ham til ære. Med et langt liv vil jeg mette ham og la ham skue min frelse.»
   Og det har sin årsak i dette Jesus holder frem i sin yppersteprestelige bønn i Joh 17:7-8: «Nå vet de at alt det du har gitt meg, er fra deg. For de ord som du gav meg, har jeg gitt dem. Og de har tatt imot dem og kjent i sannhet at jeg er utgått fra deg. Og de har trodd at du har utsendt meg.»
   Som Han også sier om dem i Joh 15:3: «Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere.»
   det er dette ordet som renser oss for Gud, der hvor det blir mottatt. Renhet, hellighet, rettferdighet, kjærlighet og alt godt du ellers måtte komme på, som Gud vil ha, det har Han gitt oss i Jesus. Frelsen er Guds gave til en fallen fortapt menneskeslekt! Pakten som Jesus er blitt borgsmann(garantist) for! (v.22).
   Frelsen er en person – Jesus Kristus!