|
Paulus er
en sann evangelieforkynner, en sann nådeforkynner, men han er også
en sann læremester i kristendomsutøvelse. Altså et sant forbilde.
Ikke slik å forstå at, se nå her hvor fantastisk flott
jeg lever som en kristen, i betydningen: Se hva jeg får til - og bli
nå lik meg! Nei, men han er i sitt liv, i sitt samfunn med Herren
blitt en åpenbaring av hvordan Herren tar seg av sine, og hvordan
en sann troende ser på ting.
Vi skal sette opp en kontrast nå - Per Nordsletten var
en forkynner som reiste i vårt land, sto i vekkelser og førte mange
til tro på Jesus ved den nådegave som var gitt ham - sangene hans
har vi i Sangboken vår, og i en av dem leser vi: «Ifra hode til fot,
Hjertets innerste rot, Kun en eneste masse av synd!» Kunne han ut
fra dette han her hadde sett i samfunn med Herren, vitne som vi ofte
hører det i dag: Du vet vel om at jeg er verdifull!
Nei, men nettopp på grunn av dette var det en som var
blitt så uendelig verdifull for ham - nemlig Han som var kommet til
jord for å være en frelser for slike noen!
«Dog får jeg være Kristi brud, Å du forunderlige Gud,»
som han uttrykker det i en annen sang. Dog! Altså til tross
for denne min elendighet! Det klages så ofte over at det ikke er vekkelse
i våre dager - og når det er, så er det så lite gjennomgripende. Det
rører bare mennesket på overflaten, likesom. I følelseslivet. Det
er vel ikke å undres på at det ikke blir vekkelse, når sannheten ikke
blir forkynt, eller tildekket! Hva slags vekkelse skulle vel det bli?
Ikke av Gud iallfall! Det forstår vi jo.
Paulus skriver her, at han måtte ha en torn i kjødet,
for at han ikke skulle opphøye dette sitt eget. For at ikke det som
var av ham selv, skulle vokse og virke. Det sier oss noe særdeles
viktig - dersom vi vil høre og la oss lære av Guds ord - både om oss
selv, og hvordan Gud i sin hellighet ser på dette vårt eget.
Hva tror du henger der på Golgata kors? Jesus vil du
vel si da. Ja, det er rett det, men hvorfor henger nå Han der, Han
som var både rettferdig, hellig og uten synd både i kjød og gjerning?
Hvorfor henger Han der? Jo, som vi synger det i en annen sang: «Fordi
dine synder er der.» Dine synder er der! Og så kan vi vende
tilbake til Per Nordslettens sang: «Kun en eneste masse av synd.»
Det er altså du, med alt ditt, som henger der i Ham! Så mye er det
verd for Gud!
Men Gud er ikke uten nåde! Det er vår redning!
Det er ingen redning i å være en stor synder. En skulle nesten tro
det, når en hører enkelte vitne. Men det er heller ingen redning i
å være en mindre! Det er det vel enda flere som forsøker å trøste
seg til - at det må da bedre min situasjon innfor Gud noe iallfall,
at jeg ikke er blant de største forbrytere! Men det gjør ikke det!
Det eneste som bedrer din situasjon innfor Gud, det er nåden i Guds
hjerte, og at du derfor tar din tilflukt til den, der den er åpenbart
deg - nemlig i Jesus Kristus, Hans liv, Hans gjerning og Hans død!
Gud naglet deg og ditt til korsets tre, og der skal du få regne med
at det fremdeles er i Guds øyne, når all slags ondt veller opp i deg
fra denne giftige kilden i ditt eget hjerte. Det har allerede fått
sin dom, og er tatt bort fra Guds åsyn!
Hvorfor tror du de gamle ba slik i kirken: «Som har krenket
deg i tanker, ord og gjerninger, og kjenner den onde lyst - eller
onde begjær som de sa det i riktig gamle dager - i mitt hjerte?» I
mitt hjerte! Og hvorfor tror du de vil ha dette bort i dag? Jo, fordi
lyset går ut! Og går det ut, da blir vi jo stående igjen i
mørket, og da må vi prøve å innbille oss ting, så godt vi kan, men
vi ser ikke lenger klart!
Som forkynner setter jeg så pris på det Paulus skriver
her: Han taler om det å rose seg mot disse som kritiserer ham - han
kunne godt gjøre det, sier han, for det han sa ville være sant, men
tilføyer så: «Men jeg lar det være, for at ingen skal ha høyere tanker
om meg enn det han får ved å se meg og høre meg.» (v.6). Alt dette
skrytet av mennesker! Nei, la meg få høre om Jesus!
Som det fortelles om en som begynte på misjonsskolen
Fjellhaug for mange år siden - han hadde vel forventninger med tanke
på alle disse kjente navn han nå skulle møte ansikt til ansikt - hva
sier han så? Jo hør!: Jeg ble forundret over hvor små de store var.
Nei, likesom Den Hellig Ånd selv er kommet for å herliggjøre
Jesus, og ikke seg selv, er det også vår oppgave!
Paulus var rykket inn i den tredje himmel - det vitner
han om, men selv da som om det bare skulle være en han kjente - men
om det han så og hørte der, sier han, at det er «det ikke er tillatt
for et menneske å tale.» (v.4). Det var usigelig! I dag kan
du gå til kristne bokhandler og kjøpe den ene bok etter den andre
om mennesker som angivelig skal ha vært i himmelen - ja, i helvete
også! - blitt vist omkring der, gjerne av Jesus selv. Er det
usigelig det de har sett og hørt der, der de har vandret omkring med
Jesus, som de hevder? Nei, de har jo skrevet bøker om det!
E.K.
|
Hold deg
langt borte fra det! Jeg skal gi deg iallfall to ord til som avslører
dette, i tillegg til det vi nå har hørt av Paulus. Det er ord av Jesu
egen munn: Først svaret den rike mann i fortapelsen får av Abraham,
da han ber om at Lasarus, som også var død, måtte sendes til hans
brødre med vitnesbyrd - for da ville de nok komme til tro. Hør Herrens
ord: «Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil
de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde.» (Luk
16:31).
Men nå i våre dager skulle Jesus altså nettopp satse
på dette - for å bruke et slikt uttrykk?
Et annet ord av Herren: «For jeg sier dere: Fra nå av
skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være Han som kommer
i Herrens navn!» (Matt 23:39).
Vi ser kun Jesus i Den Hellige Ånds vitnesbyrd om Ham!
Til slutt,
noen ord om denne berømte tornen i kjødet. Når folk taler om torn
i kjødet, så omtales det gjerne som en ren plage. Som om Gud skulle
ha noen glede i å plage mennesket. «For det er ikke av hjertet
Han plager eller bedrøver menneskenes barn,» står det. (Klag 3:33).
Han gjør det altså - Han plager og bedrøver menneskenes barn, men
ikke av hjertet! Det er altså ikke plagen i seg selv som er
av Guds hjerte, men frukten av den. Det er fordi det må til, om du
skal bli berget, eller brukelig for Han, så lenge du er her. Hvor
mange er ikke blitt stanset opp, og berget for evigheten nettopp ved
at det kom noe på i livet - og hvor mange er ikke blitt bevart hos
Herren ved det samme? Ja, det vil først evigheten åpenbare! Gode dager
er ei alltid det beste!
Det er jo dette som åpenbares oss i det som skjedde med
Paulus her. Det var til gagn for Paulus dette - og også for de mennesker
han skulle forkynne for - det bevarte ham i nåden! Uten dette ville
Paulus gått tapt! Han fikk denne plagen som en gave! Heller ikke han
så det av seg selv, før Herren åpenbarte ham det - tre ganger ba han
derfor om at den måtte bli tatt fra ham. Og hør hva denne plagen,
denne tornen var: «En Satans engel som skal slå meg!» (v.7). En Herrens
apostel plaget av en demon! kan det være mulig? Ja, det var ikke bare
mulig, det var endatil en Guds gave! Men så er det jo mulig
også i dag!
Hør! Du skal få be Herren fri deg fra alt som måtte plage
deg her på jord - og gagner det deg, så gjør Han det også i
sin tid, det har du Hans ord på - men du skal slippe å tro at det
er noe galt i ditt gudsforhold om det ikke skjer!
Det er dette som er så velsignet med det sanne Guds ord
- det setter i frihet! Under alle forhold skal du få regne med nåden,
du som har tatt din tilflukt til Ham! Det eneste som viser deg med
full sikkerhet, at Herren elsker og vil ta imot også deg, er Golgata!
Er dette at Han sendte sin Sønn hit ned!
Din skrøpelighet, som du nok ofte ser som et hinder,
det er tvert imot Guds mulighet! Det så Paulus gjennom dette. Paulus
ble vis! Paulus fikk et svar på sin bønn, som gjorde ham vis, og denne
visdom deler han så med oss: «Men Han sa til meg: Min nåde er nok
for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst
rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg.» (v.9).
Du blir vel heller skremt du, når du ser og erfarer din
skrøpelighet? Men igjen: Den er Guds mulighet! For det er Kristi
kraft som skal gjøre det - det er Kristi kraft som skal virke
i verden, ikke du! Men jeg må vel erfare Kristi kraft i meg?
Var det det Paulus erfarte? Nei, han erfarte jo egen skrøpelighet!
Men da han visste at Kristi kraft derfor var virksom, gikk han i tro!
Å, vi har mye å lære, ikke sant? Men sier Herren: «Og
dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» (Joh
8:32).
Hva sier så Ordet om Guds sanne menighet i verden? Vi
skal ta med ett og samme ord både fra Det Gamle Testamentet og Det
Nye, og se at det alltid har vært slik: Først David: «Men for din
skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.» (Sal 44:23).
Og så Paulus, som henviser nettopp til dette ordet fra Salmenes bok:
«Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet
som slaktefår.» (Rom 8:36). Slaktefår! Men i disse elendige
er altså Guds kraft virksom i verden! Ikke i de store, men i de små!
Og da kan vi jo spørre: Er det blitt mørkt i vår tid?
Hvor er du, min venn, som sitter her i kveld, i forhold
til dette?
Hans nåde er nok!
|
Fastelavnssøndag
