For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Domssøndag / Kristi kongedag

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


 

 

Vitnesbyrdet om Sønnen!

Apg 10:36-38

   36 Det ord som Han sendte til Israels barn, da Han i evangeliet forkynte fred ved Jesus Kristus - Han er alles Herre - 37 det kjenner dere, dette ordet som er gått ut over hele Judea. Det hadde sin begynnelse fra Galilea, etter den dåp som Johannes forkynte - 38 og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, Han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med Ham.

   Her møter vi vår situasjon slik som den virkelig er ifølge Guds ord - underkuet av djevelen!
   Nei, dette blir for drøyt vil du kan hende hevde – jeg tror at mennesker kan bli besatt av onde ånder, men at vi alle skulle være underkuet av djevelen? – nei!

  
Underkuet, det er jo et mektig ord, og beskriver en forferdelig tilstand – overveldet var det oversatt med tidligere! Altså noe som har lagt deg under seg og holder deg fast! Jo da, noen er inntatt på en særlig måte av disse kreftene, men ifølge apostelens forkynnelse i Ef 2:2, vandret vi alle etter denne ånd, som han der kaller høvdingen over luftens makter. Og hvem er så disse luftens makter? Det skriver han om i Ef 6:12: «For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.»
   En ondskapens åndehær! – ikke noe mindre! – og dette er hva denne høvdingen over luftens makter råder over! Der for formaner han de troende i verset føre – Ef 6:11: «Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep.» Vi kan jo si, når vi vet dette: Ta derfor på dere Guds fulle rustning, som vil si å bli ikledd Jesus Kristus, den enste som har all makt!

Når det gjelder de troendes situasjon, nå når de har kommet in i Guds rike, hør bare hva som da har skjedd og legg deg det alvorlig på minne – Guds kall til Paulus i Apg 26:17-18: «Jeg frir deg ut fra ditt folk og fra hedningene, som jeg sender deg til, for at du skal åpne deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på meg.» Dette gjelder altså alle de frelste!
   Har du ved evangeliets ord fått del i den makt som vender deg fra Satans makt til Gud, må du jo nødvendigvis ha vært underlagt denne forferdelige makt.
   Hva viser det seg da i at du er i denne makt? – at du ikke tror på Jesus! – at du ikke ubetinget kommer til Ham, men vil beholde, i det minste noe av ditt eget!

   Legg merke til at disse besettende ånder også kalles urene ånder! Denne ånd ble altså mennesket smittet av på fallets dag! Urene ånd! – urenhet kjenner du vel ikke til, eller …? Uren lyst! Ja, du kjenner vel noe til det om du skal være ærlig, men skal det være mulig, da må jo din sjel være smittet og inntatt av den urenhet, ellers kunne den jo ikke blusse opp, ikke sant? Og slik med all synd og begjær! Det finnes der inne!
   Dette er det Skriften kaller den sunne lære, og som i de siste dager her på jord ikke skal bli tålt! I stedet skal de ta seg lærere i hopetall for de vil ha det som klør i øret, og bare legg merke til hvor mye av kristenheten i dag som vender seg etter å bli populær i verdens omdømme! Da er alt tapt!

E.K.

   Det finnes bare én som kan gjøre noe med dette, en som for allerede to tusen år siden tok det grep som var nødvendig. Om Han står det i 1 Joh 3:8b: «Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at Han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger.» Han er den enste som kunne ta kampen opp mot denne mektige åndsfyrsten Satan, han som forfører oss alle om ikke Han som omtaler seg selv som Sannheten får innta oss. Han er selv den sterkere Han taler om i Luk 11:21-22: «Når den sterke med våpen vokter sin egen gård, får hans eiendom være i fred. Men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar Han fra ham hans våpen, som han hadde satt sin lit til, og hans bytte deler Han ut.»
   Vi – du og jeg – var hans bytte, men det kom en som var sterkere, lovet være Gud! Vi leser om Ham i vers 36 i teksten vår: «Det ord som Han sendte til Israels barn, da Han i evangeliet forkynte fred ved Jesus Kristus!
   Fred ved Jesus Kristus! Søker du fred noe annet sted vil du aldri finne fred! Gud har gitt deg sin fred i Jesus! Som Jesus selv sier det i Joh 14:27: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!»
   Min fred! Guds fred! – Som det også står i vers 36: «Han er alles Herre!» Med andre ord – Han er Gud!
   Men hvordan kan det da ha seg at vi leser i vers 38 at «Gud var med Ham?»    La oss stanse kort for det her til sist: Dette er det som forvirrer så mange som vil forstå Gud, og det som er av Ham ut fra egen forstand. Hvordan kan Han et sted kalles alles Herre, og samtidig kan det vitnes om Ham at Gud var med Ham!
   Du kjenner forhåpentligvis Skriftens vitnesbyrd om Jesus – samtidig menneske og Gud! Helt og fullt begge! Og som menneske var Han underlagt de samme vilkår som oss, men står likevel fremfor sine disipler og vitner - Joh 14:8-11: «Filip sier til Ham: Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss! Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen? Tror du ikke at jeg er i Faderen, og Faderen i meg? De ord jeg taler til dere, taler jeg ikke av meg selv, men Faderen, som blir i meg, Han gjør sine gjerninger. Tro meg at jeg er i Faderen, og Faderen i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld.»
   Skjønte du det? Nei, det gjorde du neppe, for det hører ikke denne skapningen til, men du kan få tro det Han sier deg der! Som Han også sier det i Joh 10:30: «Jeg og Faderen er ett.»
   Du skal høre hva som kom ut av tvileren Thomas’ munn da dette gikk fullt opp for ham – og det kom nok som et høyt rop - Joh 20:28: «Min Herre og min Gud!»
   Han er også din Herre og din Gud, enten du tror det eller ikke, enten du liker det eller ikke, og trekker du deg bort fra Ham, dette Guds ords vitnesbyrd om Ham, da blir Han aldri din Herre og din Gud, som Han ble Thomas’, men tvert imot den som er gitt å dømme deg på den siste dag!