For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Bots og bønnedag

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


 

Ikke av gjerninger!

Rom 3:19-31

   19 Men vi vet at alt det loven sier, det taler den til dem som er under loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud. 20 Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for Ham ved lovgjerninger. For ved loven kommer erkjennelse av synd. 21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven, 22 det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. - For det er ingen forskjell, 23 alle har syndet og står uten ære for Gud. 24 Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av Hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. 25 Ham stilte Gud til skue i Hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi Han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort. 26 Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tid som nå er, så Han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus. 27 Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov. 28 For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger. 29 Eller er Gud bare jøders Gud? Er Han ikke også hedningers? Jo, Han er også hedningers Gud, 30 så sant Gud er én, Han som rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen. 31 Opphever vi så loven ved troen? Langt derifra! Vi stadfester loven.

   I Jer 17:9, står det et vitnesbyrd om menneskets hjerte: «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem kjenner det?»
   Det er vårt – mitt og ditt – hjerte det tales om der. Du finner dette hjerte i ditt indre. Ja, det er ditt indre liv. Det ditt naturlige liv springer ut av – som du har dine naturlige tanker og meninger fra. Det som farger ditt syn på mennesket, på tilværelsen. Det er det hjertet som får sin attest her. Svikefullt, ondt, mer enn noe annet.
   Det må da finnes noe i tilværelsen som er mer ondt? Hva med helvete og det som hører til der for eksempel? Ja, hvor finner du det? Hvis meg fordervelsens avgrunn – hvor? - i meg! – som det heter i en sang. Den Hans Nielsen Hauge gikk og sang der ute på åkeren, da Herren møtte ham.
   Det står et ord i Skriften som er så avslørende. Det blottlegger dette onde hjerte. Og det er ordet uforskyldt av nåde.
   Jeg makter ikke å tro det! Jeg kan ta det til meg i hodet – å ja, du kan ta det i hodet, og du kan ha munnen full av evangelium, men i ditt hjerte strever du med å grunne din egen rettferdighet! Du får likesom ikke hjertet med på dette.
   Stikk i strid med Guds ords klare tale, forteller det deg, at du må ha noe, gjøre noe, være noe. Du kan jo ikke bare komme nå, for du har jo fremdeles synd! Du har slurvet i ditt kristenliv i det siste, og derfor har du det så ringt som du har det for tiden osv., i samme gate. Det behøver heller ikke være fullt bevisst – hjertet har sitt eget liv, og vantroen har bolig der. Så gjør du kanskje noe ekstra, og føler deg da noe tryggere og kommer så til Gud med frimodighet på det grunnlag, og ser ikke at du ved dette ditt ekstra. har forkastet evangeliet.
   Din følelse og ditt hjerte lyver. Følelsen sier at alt er i orden, men Guds ord sier du er fordømt, for du har ikke trodd på Guds enbårne Sønns navn, men festet lit til din egen evne.
   «For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger. Eller er Gud bare jøders Gud? Er Han ikke også hedningers? Jo, Han er også hedningers Gud.» (v.28-29). – de som ikke har gjerninger!

   Svikefullt er hjertet, hørte vi! Det forteller ikke sannheten! Det kan ha ro midt i selvbedraget! Og det kan være urolig midt i frelsen!
   Hva ser du på, når du treder inn for Gud? Dine gjerninger? Om du holder mål? Spør du ditt hjerte, om alt er i orden der? Da må du høre nøye etter – de gjerninger som skal stå for Gud, de må være fullkomne, og det hjerte som skal se Gud uten å gå til grunne, det må være rent, ifølge Matt 5:8.
   Er det dette du finner, når du ser etter? Er det ikke nettopp da du må slippe det – fly fra det? Ellers blir det til fordømmelse! Rom 11:6, sier: «Men er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde.»
   Vi kan ikke komme med begge dele, for det ene utelukker det andre. Enten troen eller lovgjerninger.

   Jesus sier til rådsherren Nikodemus i Joh 3:3: «Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.»
   Tenk da å bli forledet til fortrøste seg seg til hva en er i seg selv – og så dø på denne trøst!
   Ja, slangen er den samme i dag! Du er jo en verdifull skapning, skapt i Guds bilde – Gud vil da ikke støte deg bort på den siste dag, sier han. Du vil jo gjerne være en kristen og gjøre så godt du formår. Han krever da ikke det umulige av deg – du kan skjønne Herren er ikke urimelig.
   Men trang er den port, og smal er den vei som fører til livet, sier Jesus i Matt 7:14 - tvert imot denne falske røst. Og sannhetsvitnet Paulus i 1 Kor 15:50: «Men det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike. Heller ikke skal forgjengelighet arve uforgjengelighet.»
   Det er ikke noen måte et naturlig menneske kan bukte seg inn dit på – ved gjerninger eller noe som helst annet. Men djevelen – og vårt eget hjerte - vil ikke at dette skal nå frem til vår erkjennelse, men ha oss til å stole på noe i oss selv. Hva vi har gjort – hva vi er blitt – ja, endatil vår tro. En tror da på sin tro!
   Er det troen på troen som frelser? Er det troen på min egen kristendom som frelser? Troen på Jesus da – frelser den? Ja, så visst, men Han tror du ikke på dersom du tror på noe annet i tillegg. Å tro på Ham, det er å tro på Ham som rettferdiggjøre den ugudelige uten gjerninger. Ja, det står virkelig skrevet i Rom 4:5.
   Ja, men jeg er da en kristen, et skikkelig og bra menneske, er det de som sier til dette. Hva er det da å være en kristen? Det er som nettopp sitert, å tro på Ham som rettferdiggjør den ugudelige uten gjerninger!
   Min kristendom er ikke dette og hint, men Han som sitter ved Majestetens høyre hånd, etter å ha fullført renselsen for mine synder, som det står i Hebr 1:3.

E. K.

   Lina Sandell har dette vitnesbyrd til oss: Den enste fromhet jeg kjenner, er syndenes forlatelse! Det var altså ikke noe hun fant hos seg selv, men dette at hennes synder var henne forlatt! Det hun da sto igjen med, var nettopp et rent hjerte! Renset i Lammets blod! Som vi kan lese Peters vitnes byrd om Guds møte med hedningene i Apg 15:9: «Han gjorde ingen forskjell på oss (jødene) og dem (hedningene), for ved troen renset Han også deres hjerter.» Ved troen på Jesus og Hans stedfortredende gjerning!
   Tenker vi over hva vi holder på med, der vi går og vokter på oss selv, om vi er som vi skal være?
   Ja, hvordan må vi være da? «Dere skal være hellige for meg, for jeg, Herren, er hellig,» kan vi lese i 3 Mos 20:26, og flere andre steder i Skriften. «Vær barmhjertige, likesom også deres Far er barmhjertig,» sier Jesus i Luk 6:36. Og et annet sted - Matt 5:48 - sier Han: «Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.»
   Det er med andre ord tale om å være som Gud, og intet mindre. Og så kommer vi dragende med vårt! Å du, for et mørke!
   Guds lov som altså forkynner oss, hvordan Han vil at vi skal være, det er en åpenbaring av Gud selv, i Hans hellighet. For slik som Han vil at du skal være, slik er Han selv. Som det står i vers 21 i teksten her: «Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven,»
   De vitnet altså om Guds rettferdighet. Men så leste vi videre i vers 22: «- det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror.»
   Denne rettferdighet, Guds rettferdighet, som vi så i loven, men aldri kunne få del i, den er nå gitt oss uforskyldt av nåde i Jesus Kristus ved troen. Gitt til den ugudelige, som ingen gjerninger har. I Jesus – ikke i deg! Som vi leser om det i Luk 1:53: «Hungrende mettet Han med gode gaver, men rikfolk sendte Han tomhendte bort.»
  
   Hvordan skal du komme innfor Gud? Med de rette gjerninger? Med den rette andaktsfølelse? Med de rette ord? Med den rette gudsfrykt og respekt? Med den rette tro? Den rette sønderknuselse? «Den som har gjerninger, får ikke lønnen av nåde, men som noe han har fortjent.» (Rom 4:4). Ja, men når jeg ikke har noe av dette, og alle forsøk på å oppnå det blir et vemmelig skuespill – et rent hykleri!
   Hør du! – jeg får komme så hulter til bulter det hele nå engang er. Jeg har ikke noe å gi Ham. Ikke et villig og godt hjerte – ikke de rette gjerninger, men alt jeg er og har som naturlig menneske, det er forbannet av Gud. Det er hva Skriften vitner om det! Han la alt under synd og jorden skal være forbannet for din skyld.
   Men her står: «Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på Ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet.» (Rom 4:5).
   Troen, ja! – men må jeg ikke da ha den rette tro? Troen er å komme til Jesus med sin synd, er det sagt. Det er ikke noe en får i stand. Det er ikke noe jeg etter mye anstrengelse og viljebeslutninger endelig får stablet på bena, og så kommer til Jesus med – nei, Jesus selv er troens opphavsmann og fullender! – det vil si, den er av Ham! Troen er en Guds gave! Den kommer av hørelsen. Og da mer enn aner vi hvor helt og fullt frelsen er av Gud. Og da aner vi forhåpentligvis også, hvor viktig det er, hva vi hører – at det virkelig er Guds ord!
   Djevelen kom til Eva, og hun lånte øre til hans ord, og resultatet kjenner vi jo til.
   Det er ikke uten videre sikkert det er av Gud, det du hører, fordi Jesu navn blir nevnt. Budskapet må være Skriftens Jesus, og det må være Skriftens budskap om det naturlige menneskes tilstand. Ellers er det ikke Sannhetens Ånd som taler, hvor mye Jesu navn enn blir nevnt.
   Det er mange som ber: Å Jesus, kom inn i mitt hjerte! – som på samme tid står Ordet imot, når det blir forkynt! Som om Jesus skulle komme til dem gjennom luften på noen måte. Det er en Jesus som kun finnes i det menneskets innbilning. En du tenker deg. Tenk da på det vi leste til å begynne med, om menneskehjertet.
   Visst kan vi be slik, men hvordan går det til? Jo, Han kommer til deg og åpenbarer seg i sitt ord! Den som tar imot Ordet – Skriftens vitnesbyrd om Jesus – har tatt imot Jesus selv og ifølge Joh 3:33, stadfestet at Gud er sanndru.
   Du kan ikke ha et forhold til Jesus og et annet forhold til Hans ord – Han og Ordet er nemlig ett!
   Ser du da hva du har fremfor deg, når du har Skriften? Det ord som består, når himmel og jord forgår. Det er hva det er om å gjøre, at Han får lagt ned i deg. Da har du del i det som ikke forgår, om du strever aldri så mye – ditt eget vil bli blåst bort den dagen som agner for vinden.
   Det er ikke du som skal hente Jesus ut av Skriften – nei, Han kommer til deg. Han er der! Derfor les og hør! Det er jo dette vi nå har lest og hørt. Ser du ikke Jesus i det?
   Les teksten for deg selv, når du kommer avsides!