|
Ja, det er de som hevder, at
Peter, da han ennå vandret med Jesus
som disippel, da var han stor og djerv i munnen, men svak i prøvelse.
Og det var jo sant. Men da Peter falt der ved bålet i yppersteprestens
forgård, og fornektet Jesus - vi kan jo spørre: Hvem av oss hadde
blitt stående med muligheten for korsfestelse for øye? Jeg tenker
vi går stille i dørene da. Men så hevder videre - men da han fikk
Ånden, da ble Peter en annen! Da ble han sterk også i prøvelse, og
ikke redd som i yppersteprestens forgård. Men hva var det vi leste
her?: «Men da de kom (altså noen jøder fra Jakob), trakk
han seg tilbake og holdt seg unna, fordi han var redd for dem
som var av omskjærelsen.» (v.12).
Han forlot altså den frihet Kristus hadde kjøpt ham til
- evangeliets frihet - og bygde opp igjen det som var revet ned, kan
vi si. Og det av menneskefrykt!
Det læres så mye om Den Hellige Ånd i dag som ikke stemmer
med Skriften! De kan ikke ha lest Skriften særlig nøye, de som hevder
slikt. Det som ingenting var - det svake i verden, det utvalgte Gud
seg.
Det vil jo da si at, det nødvendigvis må være Gud selv
som må gjøre gjerningen gjennom disse - og altså ikke store kristne
som strutter av kraft i seg selv. Jeg er tvert imot hva disse hevder,
død, vitner Paulus her. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever
i meg! (v.20).
Disse som her kom ned fra Jakob, de var altså ikke sant
frigjorte - de trakk ennå med seg dette, at de var eksklusive rett
og slett ved det at de var jøder, og hang ennå ved forskjellige jødiske
forskrifter som var av loven. Forskrifter om mat, klær, sabbat osv.
Peter var jo ved Herrens vitnesbyrd og åpenbaring satt
fri fra dette. Og dette gir han altså nå på båten, av menneskefrykt.
Han hyklet sammen med de andre jødene, skriver Paulus. Og
her var det ikke tale om det Paulus praktiserte: «For jødene er jeg
blitt som en jøde, for å kunne vinne jøder. For dem som er under loven,
er jeg blitt som en som er under loven, enda jeg selv ikke er under
loven, for å vinne dem som er under loven.» (1 Kor 9:20).
Det vil si at han ikke ønsket å skape unødig anstøt.
Men det han gjorde, det gjorde han for å vinne dem! Vinne dem
for den frihet Kristus har kjøpt oss.
Her var det tale om noe helt annet - dette var jøder
som hevdet å ha kommet til tro på Jesus - og så levde de på en slik
måte, at de kristne hedningene ble forvirret. «Når du som er jøde,
lever etter hedensk skikk og ikke som jøde, hvordan kan du da tvinge
hedningene til å leve som jøder?» (v.14b).
Peter levde jo ikke lenger etter de jødiske skikker og
forskrifter - han levde ikke lenger som jøde. Hvordan kunne han da
pålegge hedningene å gjøre det, de som aldri hadde vært jøder? De
ble forvirret i sin tro. I sitt forhold til evangeliet! I sitt forhold
til loven! I sitt forhold til Jesus! Og den som blir forvirret her,
han går fortapt! Paulus skriver jo i 1 Kor 8:9-13: «Men se til at
dere ikke bruker friheten slik at den blir til anstøt for de svake!
For dersom en ser deg som har kunnskap, sitte til bords i avgudshuset,
vil da ikke hans samvittighet, som er svak, bli oppmuntret til å ete
avgudsofferet? Da går jo den svake fortapt for din kunnskaps
skyld – den bror som Kristus er død for! Men når dere på denne måte
synder mot brødrene, og sårer deres svake samvittighet, da synder
dere mot Kristus. Derfor, om mat volder min bror anstøt, da vil jeg
aldri i evighet ete kjøtt, for at jeg ikke skal bli til anstøt for
min bror.»
Din frihet - i den grad du ser inn i den - det er noe
du skal få glede deg over, og takke Gud for - det er ikke noe du skal
trekke ned over hodet på andre, som kanskje ikke ser dette like klart
som du.
Det gjorde altså ikke Paulus, og ut fra det vi leser
her, ser vi også hvilken fare Peter satte de hedningekristne i. Derfor
griper Paulus fatt i det med det samme han ser det: «Men da jeg så
at de ikke gikk rett frem etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas
i alles nærvær.» (v.14a). I alles nærvær! Der ser du hvor alvorlig
Paulus tok dette!
E.K.
|
Disse forskjellige forskriftene har ingen betydning i seg selv, men
om noen gjør noe, eller lar noe være, for Herren, så er det greit,
sier han. Nettopp fordi disse ting ikke har noen betydning i seg selv.
Bare ikke legg frelsesbetydning i dem - for da er du tapt!
Det er dette Paulus taler om i teksten her blant annet
- dette å bli frelst - rettferdiggjort - ved lovgjerninger. Altså
ved noe du gjør og regner med i stedet for, eller i tillegg
til Jesu gjerning! Da har du i virkeligheten forkastet nåden, evangeliet,
som tilstrekkelig i seg selv. Da er det altså ikke nok for deg, det
som Jesus gjorde. Men hør du!: Det er nok for Gud!
Paulus beskriver her hva som i virkeligheten
har skjedd ved denne Jesu gjerning på jord: «Jeg er korsfestet med
Kristus.» Du med alt ditt - det henger der på Golgata kors. Herren
naglet det fast der! Derfor skriver han videre: «Jeg lever ikke lenger
selv, men Kristus lever i meg.» Det livet som er av kjødet, og springer
ut av det - det er ikke lenger mitt liv - nei, det ble korsfestet
på Golgata. «Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen
på Guds Sønn, Han som elsket meg og gav seg selv for meg.» Jeg lever
altså i troen på det som er gitt meg i Ham! Så hør og les om
Ham! Det er ditt liv nå! Det du har i Jesus! Vi vandrer i tro
folk! Tro nå det som Ordet forkynner deg! I stedet for å se i deg
selv. Du kan komme til å bli bedratt for tid og evighet! Noen ved
at de kun ser synd, elendighet og skrøpelighet, og trekker den konklusjon:
Jeg kan ikke være noen kristen slik som jeg er! Nei, det er på et
vis sant det, men det er vel ingen som har hevdet at du skal få regne
deg som en kristen ut fra noe hos deg selv. Er det ikke nettopp de
syke som trenger til lege?
Andre igjen blir bedratt av at de er fornøyd med det
de finner hos seg selv - og det er mye verre. Men i begge tilfelle
er det tankebygninger som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og trenger
å bli tatt til fange under lydigheten mot Kristus. ( 2 Kor 10:5).
Lydighet her vil si, å tro Hans budskap til deg!
Og så avslutter da Paulus denne talen slik: «Jeg forkaster ikke Guds
nåde. For er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død
uten grunn.» (v.21). Da er altså Kristus død forgjeves, som det het
i 1930 oversettelsen. Forgjeves! Altså, om du kunne rettferdiggjøres
for Gud ved noen gjerning eller oppnådd kvalitet i deg selv, da ville
hele Jesu frelsesverk være meningsløst!
Jeg vil spørre deg til slutt: Tror du Gud gjør meningsløse
gjerninger? Nei, det er nok det som Jesus gjorde! La oss ikke være
med å forvirre folk med falsk tale om Ånden og Åndens gjerning, som
vi var inne på, for eksempel. Du skal få lov til å være svak! Det
er de Han bruker! Og når det begynner å dages for deg, da blir du
sterk, i din svakhet! Vanskelig å forstå? Nei, tenk bare på det -
når du er svak, da trenger du en som er sterk, og Han svikter
ikke. Det er ikke vanskeligere enn som så å forstå! Ikke vanskelig
å forstå. men å så vanskelig å leve der, ikke sant? Vi roper snart:
Herre ser du ikke at vi går under, vi likesom disiplene i sin tid.
Men Han sto nå likevel opp og hjalp disse svakttroende!
Ta det med deg –
for det er nok av dem der ute i dag som vil føre deg bort fra «den
enfoldige troskap mot Kristus,» som apostelen skriver i 2 Kor 11:3.
«Se til at ikke noen fører dere vill! sier Jesus.» (Mark
13:5).
Se til! Ikke følg store høvdinger uten videre.
Her var det selveste apostelen Peter som falt!
|
9
søndag i treenighetstiden
