Vil dele noe med dere som kom ved å stanse noe for dette vers, og andre
som omhandlet samme tema.
En kan trygt si det er et noe vanskelig budskap jeg skal
ha frem nå - og når jeg nå leste dette ene verset, og
det jeg etter hvert kommer til å tale om nå, så kan
du kan hende tenke at det er en tale om dåpen, men det er bare delvis
det - jeg bruker blant annet dette med dåpen som eksempel for om
mulig å få frem det egentlige budskap.
Her i dette vers går altså dåpen foran troen! Det er jo ingen
tro uten at Den Hellige Ånd levendegjør ordet om korset for et menneske.
Men her loves Den Hellige Ånd først ETTER dåpen.
Det samme skjer ved Jesu befaling i Matt 28:19-20a: «Gå derfor
ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens
og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg
har befalt dere.»
Altså forkynnelsen av Jesu befaling, først ETTER dåpen.
Hva Jesu befaling består i kastes lys over i Joh 14:26: «Men
talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, Han skal
LÆRE DERE alle ting, og MINNE DERE om alt det som JEG HAR SAGT DERE.»
I Rom 10:14-15 og 17, leser vi dette: «Men hvordan kan de
påkalle en som de ikke er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på
en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen
som forkynner? Og hvordan kan de forkynne, uten at de blir utsendt? Som
skrevet står: Hvor fagre deres føtter er som bringer fred, som bringer
et godt budskap! Så kommer da troen AV FORKYNNELSEN SOM EN HØRER, og forkynnelsen
som en hører, kommer ved Kristi ord.
I 1 Kor 1:16, skriver Paulus at han døpte Stefanas' HUS.
Hus den gang vil si hele husstanden inkludert tjenerne. Vi
kan spørre: Var de alle troende?
I Apg 16:33, står det om fangevokteren i Filippi, etter at
han var kommet til tro, at han «ble døpt med ALLE SINE.» Igjen: Var de
alle troende?
I Ap.gj. 10 derimot kan vi lese: «Mens Peter ennå talte disse
ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet.» (v.44) – og: «Da
sa Peter: Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse
som har fått Den Hellige Ånd likesom vi?» (v.47).
Her og andre steder leser vi at de kom til tro FØR de ble
døpt, men her at de fikk Den Hellige Ånd FØR de ble døpt, i motsetning
til det vi leste i Ap.gj. 2,38, hvor de fikk løfte om Den Hellige Ånd
I eller ETTER dåpen!
Videre – hør døperen Johannes' vitnesbyrd om Jesu dåp i Joh.
1,33: «Han som sendte meg for å døpe med vann, Han sa til meg:
Ham du ser Ånden komme ned og bli over, Han er den som døper med Den
Hellige Ånd.» I Mt. 3,11, vitner han: «Jeg døper dere med vann
til omvendelse. Men Han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg - jeg
er ikke engang verdig til å bære skoene Hans! Han skal døpe dere med
Den Hellige Ånd og ild.»
Begge steder poengterer han at han døper med vann,
mens Han som kommer etter Ham skal døpe dem med noe annet – merk deg det!
- noe annet! - nemlig Den Hellige Ånd og ild! Jesus døper ikke
med vann! Hans etterfølgere fikk pålagt å gjøre det, og vi skal gjøre
det, det vil si - utføre denne handling, men Han døper med Den
Hellige Ånd og ild! Det står også i Joh 4:1-2: «Da nå Herren visste at
fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn
Johannes - enda Jesus selv ikke døpte, men Hans disipler -.»
« - enda Jesus selv ikke døpte!» Han døper ikke med vann!
E.K.
|
Gud er den som gir Den Hellige Ånd – bare et par vers til belysning av
dette – Joh 14:26: «Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal
sende i mitt navn, Han skal lære dere alle ting, og minne dere om
alt det som jeg har sagt dere.» Og Apg 15:8: «Og Gud, som kjenner hjertene,
gav dem (hedningene) vitnesbyrd, idet Han gav dem Den Hellige Ånd
likesom oss (jødene)».
I Luk 1:15, kan vi lese om døperen Johannes, før han har
sett dagens lys: «For han skal være stor for Herren. Vin og sterk drikk
skal han ikke drikke, og han skal bli fylt av Den Hellige Ånd like
fra sin mors liv.» Et foster med Den Hellige Ånd i sitt hjerte! Et foster
en bolig for Den Hellige Ånd! Kan du forstå det? Ikke? Hva når du hører
at dette fosteret var en troende? I Luk. 1, kan vi lese om et møte
mellom to gravide kvinner – det er Maria, Jesu mor som besøker sin slektning
Elisabet, Johannes' mor – da skjer noe helt bestemt. Vi leser om det i
Luk 1:41 og 44. Først vers 41: «Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias
hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige
Ånd.» Merk deg det at da hun vitner videre om det som skjedde da vitner
hun i Den Hellige Ånd! Vers 44: «For se, da lyden av din hilsen nådde
mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd!»
Først står det bare at barnet sprang i hennes liv, men da
hun selv vitner står det at det sprang av fryd! Det var altså Den
Hellige Ånds opplysning i Elisabets sjel!
Så kan vi spørre: Tror den som springer av fryd, når
Jesus kommer nær? I tilfelle, så kan jo et foster eie troen! Hva da med
et spedbarn? Eller mener du at det kreves menneskelig forstand
for å tro? Er det ikke heller slik at den menneskelige forstand står troen/sannheten
imot?
Vanskelig? JA! Klokt å innse det skulle en tro, så blir en
kan hende mer opptatt av Ham en er døpt til! Og hva Han kan og ikke kan,
det har du ikke den fulle innsikt i, men hør Ordet tale til deg nå – Luk
1:37: «For ingenting er umulig for Gud.» Og Mark 10:27: «For alt er mulig
for Gud!» Ingenting! Og Alt! Ingenting umulig for Ham! For
oss? - ja, men ikke for Ham! Hør det igjen: Ingenting! Fordi alt
er mulig for Ham! Hør også det igjen, så du ikke så snart skal heve deg
selv mot sky: Alt!
Det er ufattelige ting dette – du har med Gud å gjøre!
Mange er skråsikre i saker de ofte ikke har så stor innsikt
i, egentlig. Det er gjerne tanker den menneskelige fornuft og forstand
kan leve greit med. Som vi leser disse «lovlærerne» i 1 Tim 1:7: «De vil
være lovlærere, men forstår verken det de selv sier eller de spørsmål
de uttaler seg så selvsikkert om.»
Noen vers om dette fra Skriften her til sist - Ordsp 3:7:
«Vær ikke vis i egne øyne, frykt Herren og vik fra det onde!» Ordsp 26:12:
«Ser du en mann som er vis i egne øyne - det er mer håp for dåren enn
for ham.» Jes 5:21: «Ve dem som er vise i egne øyne og forstandige i egne
tanker!» 1 Kor 8:2: «Hvis noen mener at han har kunnskap om noe, så har
han ennå ikke kjent det slik han burde.»
En når ikke frem til Herren ved å bli stor og klok, og forstå
seg på alt, men ved at man må ta sin tilflukt til Ham, som den hjelpeløst
fortapte og åndelig blinde synder man faktisk er!
Velkommen er du!
|