|
Her synes umiddelbart å være en motsetning. Først taler han om en
frihet fra alle slags bud og forskrifter, og så kommer han siden med
formaning om å legge av seg en hel del ting.
Det første her er jo tale om en hel del forskrifter som
ble presentert for de kristne: Ta ikke! Smak ikke! Rør ikke! I den
tiden var det gjerne en del forskrifter angående mat - hva en kristen
kunne spise, og hva han ikke kunne spise osv., og også i dag kan vi
støte på en del ting iblant oss, som gjøres til en samvittighetssak
for oss, uten at Guds ord sier noe klart om det. Vi er fri! Fri fra
alt slikt, roper apostelen ut. Ja, det er rett og slett farlig å bli
fanget av dette, for det legger deg inn under loven igjen - og du
forsøker å leve kristenlivet på lovens vilkår. Men det er ikke noe
kristenliv under loven! Kristenlivet vokser og utvikler seg under
nåden! Og som apostelen skriver i Rom 6:14: «For synden skal
ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under
nåden.» Ser du hva han gir som begrunnelse? Dere er under nåden!
I Rom 5:21, sier han det veldig sterkt: «Og likesom synden
hersket ved døden, så skal også nåden herske ved rettferdighet til
evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.» Nåden herske!
Får nåden lov til å herske i ditt liv - eller skjeler
du hele tiden til hvordan du holder mål etter loven? Du skal få
lov til å se hen til Jesus - i hvilken grad Han holdt mål
etter loven, for Han gjorde det nemlig for deg - i ditt sted!
Nå skal jeg si noe du kanskje ikke har hørt før: Her i teksten oppfordres
vi til å legge av oss diverse synder, og så sier apostelen noe i den
forbindelse: «På grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens
barn.» (v.6). Det skal du vite altså! Men kommer Guds vrede også over
deg på grunn av disse ting? Hva vil du svare på det? Det vil i tilfelle
åpenbare hvor du egentlig lever ditt åndelige liv. Nei, Guds vrede
kommer ikke over deg på grunn av disse ting! For Jesu skyld
er det ingen - ingen - fordømmelse for deg! Det er også det
profetiske løfte til deg, som det lyder blant annet i Jes 54:9-10:
«For som Noahs flom er dette for meg. Likesom jeg sverget at Noahs
flom ikke mer skal gå over jorden, slik har jeg nå sverget at jeg
ikke vil være vred på deg eller skjenne på deg. For fjellene kan vel
vike, og haugene rokkes, men min miskunnhet skal ikke vike fra deg,
og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, Han som forbarmer
seg over deg.»
Du er aldri under vreden du som har tatt din tilflukt
til Jesus! Guds vrede kommer ikke over deg for noen synds skyld! Da
begynner du først å ane hva det vil si, at nåden hersker. Vår vredes
dag, vår vredes dom, den mottok vi på Golgata. Han vredes ikke mer
på deg! Det er ingen fordømmelse for deg! Din Gud er en for evig forsonet
Gud! Derfor - altså på det grunnlag - legg av dette
og hint, som det pekes på her. Å, måtte du se dette!
La oss nå bare se på hva vi faktisk møter i denne teksten:
Hva slags folk var det han skrev til her? Jo, hør hva han skriver
om dem: «Dere har jo avkledd dere det gamle menneske med dets gjerninger,
og har ikledd dere det nye menneske, det som blir fornyet til kunnskap
etter sin Skapers bilde.» (v.9-10). Men dette er jo en beskrivelse
av gjenfødte kristne! Hellige for Gud! Avkledd det gamle menneske
og ikledd det nye! Disse er det som formanes til å avlegge
disse til dels grove synder: «Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond
lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse.» Det var ikke småtteri!
Men så stanser det heller ikke der: «- vrede, hissighet, ondskap,
spott, skammelig snakk fra deres munn. Lyv ikke på hverandre!» (v.8-9).
I og med at de oppfordres til å legge disse ting av,
må de jo nødvendigvis ha dem, ikke sant? Men er Guds vrede over dem
for det? Nei, tvert imot - de er gjenstand for Guds nåde, ene og alene
på grunn av Ham som har tatt deres sak på seg, og som de tar sin tilflukt
til! For Jesu skyld! All annen grunn til etterlevelse av Guds formaninger,
enn denne frihet er og blir feil! Enten gjør du ting fordi loven hersker
i samvittigheten, eller så gjør du det fordi nåden hersker.
E.K.
|
Ser du noe sted at Guds ord oppfordrer deg til å synde? Nei,
vi må jo i den forbindelse føye til: Selvfølgelig
ikke! - du formane tvert imot til å avstå fra det - men
du blir ikke hellig eller rettferdig for Gud ved det, men det er du
ene og alene ved Jesus Kristus - i Ham!
Det er noe som heter en åndelig vekst for den som lever
nær Jesus - en vekst i åndelig forstand. Det brukes det bilde om det
som du ser i det alminnelige liv, at du går fra barn til voksen alder.
Skjer ikke det, så er det noe galt med vedkommende. Også den åndelige
forstand vokser. Først har du dette som vi kaller åpenbare synder,
det som Guds ord helt klart holder frem som synd mot Hans vilje. Det
strekker seg fra ting som drap, tyveri, hor og til dette å velge en
annen frelsesvei enn Jesus, bygge opp sin egen rettferdighet og lignende,
det er åpenbare synder som det ikke skal så stor åndelig forstand
til å kunne se og avsløre. Men så er det også de mange ting i verden
omkring deg, i den kultur som omgir deg. Så sier jeg: Dette har jeg
lov til. Jeg har frihet til alt, som apostelen sier. Alt! Og
alt er alt! Men så kommer spørsmålet, også grunnet i det apostelen
skriver: Gagner det? Oppbygger det? Hjelper det meg nærmere Jesus,
til en dypere innsikt og et mer fortrolig samfunn med Ham - eller
fører det meg bort fra dette? At du har rett og lov til, vil jo ikke
si at det alltid er lurt å gjøre det. Du som er gammel nok kan gå
inn på et hvilket som helst vinmonopol i Norge og kjøpe akkurat det
du har lyst til - ingen kan nekte deg det - men er du en flittig gjest
der? Vil det gagne deg å benytte deg mye av den retten?
Men jeg håper du får øye på det budskap som stiger frem
for deg i den teksten vi leste: Du er fri! Du er allerede hellig!
Du er ren for Gud! Med all denne synd, du på det sterkeste oppfordres
til å legge av deg! Dette er så viktig å få med
seg! Dette er altså ikke noe du blir etter at du har lagt det av -
nei, før! Ved din tilflukt til Jesus! Ved det verk Han gjorde
- da Han jo gjorde det for deg! - som vi ikke kan få gjentatt
nok!
Hvordan legger jeg det så av? Jeg kommer til Ham med
det, slik som det faktisk er. Og noen annen vei for den frelste er
det ikke! Da begir du deg i tilfelle inn under lovens vilkår - og
da er du tapt!
Det er dette skillet mellom hva du er i Jesus, og hva du er i deg
selv, som så ofte kan rote seg sammen for oss. Det kreves virkelig
åndelig forstand - og åndelig forstand kan bare vokse ut fra Skriftens
ord under Den Hellige Ånds veiledning. Og Gud vil ikke være sen til
å svare dem som ber Ham om Den Hellige Ånd, sier Jesus. Ja, Han skal
være langt mer villig til det, enn du er til å gi ditt barn gaver.
(Luk 11:13). Så be, og du skal få!
Hør hvor underlig apostelen taler her - underlig om en
ikke har åndelig forstand: «- hvordan kan dere da – som om dere fortsatt
levde i verden – la dem legge slike bud på dere osv.» (v.20). Ja men,
lever vi ikke i verden da? Jo, men jeg lever her i tro på Ham som
elsket meg og gav seg selv for meg - for å låne Paulus' ord - og ved
det er jeg satt i himmelen i Kristus Jesus, ifølge den samme apostel
i Ef 2:6.
Og vi leser også til slutt: «La deres sinn være vendt
mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo
døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, vårt
liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med Ham i herlighet.»
(v.2-4).
La deres sinn være vendt mot det som er der oppe - for
det er der dere har livet deres nå, det er Kristus. La det ikke være
vendt mot det som er på jorden - for hva har du her? Døden!
Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Kan du
straffe noen som allerede er døde? Nei, de er hinsides enhver rettsforfølgelse!
Slik er det også for en kristen - han er hinsides enhver dom. Hold
du deg bare nær til Jesus, for hør her: Han vil det! Han vil ha deg
nær! Så skal ikke du gjøre skam på Ham, med alt dette med at du ikke
er verdig, det er så mye synd og elendighet med deg osv. Hva slags
åndelig forstand er det, egentlig? Han har jo sagt at Han har sonet
din synd, én gang for alle - og at det er veien for deg helt frem:
Syndenes forlatelse!
|
6
søndag i åpenbaringstiden
