Apostelen fikk mye slit med denne menigheten i Korint, fordi de etter hvert fokuserte på andre ting enn Jesus Kristus selv. Det som særlig forførte dem var deres syn på Ånden og Åndens virksomhet i menigheten, slik at han må skrive den alvorlige bekymring til dem: «Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt - da tåler dere det så gjerne.» (2 Kor 11:3-4).
   I 1 Kor 2:2, skriver han til samme menighet: «For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og Ham korsfestet.»

   Han stilte det alvorlige spørsmål i teksten vi leste, apostelen: «Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere?» Nei – men hvem var det da? Kristus! Hør det!: Det er Kristus som er korsfestet for deg? Hvorfor er du da så opptatt av noe annet at det splitter Guds menighet?

   Her bringer apostelen inn – foruten den usunne tilbedelse og etterfølgelse av bestemte forkynnere – dåpen. Den – eller forståelsen av den, er et kroneksempel på hva mennesker har brukt til splittelse for Guds menighet.
   Se nå bare – her er en som er døpt som barn (noen av de største vitnene i Guds rike var det forresten), han er nå en ungdom eller voksen, og han lever med fred i sin frelsessak, for han får tro at Jesu gjerning er nok også til å skjule hans synder og stille ham lyteløs frem innfor Gud, så lenge han er her på jord i sin svakhet, og der fremme i evigheten. Men så dukker en, eller noen, opp og sier: nei, det er ikke godt nok, du må bli døpt på rette måte, som voksen og som troende! Ser de ikke hva de gjør? Åpenbart ikke! De flytter hans blikk bort fra Kristus, og det han eier i Ham, til en bestemt handling – HANDLING! Og når han nå har utført denne handling har han med ett noe «mer» enn bare Kristi gjerning for Ham!
   Hør her, min venn! - er det Kristi gjerning alene som blir/er deg til frelse og liv, eller er det når og hvordan du ble døpt? Jeg må svare på det innfor Gud! - og i særlig grad dersom jeg prakker dette på andre!

   Igjen - her er en som er døpt som barn, han er nå en ungdom eller voksen, og han lever med fred i sin frelsessak, for han får tro at Jesu gjerning er nok også til å skjule hans synder og stille ham lyteløs frem innfor Gud, så lenge han er her på jord i sin svakhet, og der fremme i evigheten. Men så dukker en, eller noen, opp og sier: nei, det er ikke godt nok, du må bli åndsdøpt. Det som på engelsk kalles «second blessing!» Og hans blikk blir nå vent bort fra Kristus til Ånden. Det liker Ånden dårlig,det skal du vite – Hans oppgave er å gjøre Jesus stor for hjertet, ikke seg selv – og Han forkynner så visst ikke noe tillegg til det som er fullført ved Jesus Kristus.
   Og slik kunne vi fortsette! Sabbatten, klesdrakter osv., hele veien underordnede ting som opphøyes slik at de splitter Guds menighet!

   Enten det er tale om det ene eller det andre – det er vel Kristus det hele dreier seg om, og samles i, ikke sant? Ja, jeg håper det er det for deg, så du ikke blir en som spreder, men en som samler.

   Vi mennesker er så lettlurte av djevelens mange triks.
   I Ef 4:11-14 kan vi lese dette: «Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, inntil vi alle når frem til enhet I TRO PÅ GUDS SØNN OG I KJENNSKAP TIL HAM, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, for at vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, VED KLØKT I VILLFARELSENS LISTIGE KNEP.»

E.K.

   Når det gjelder dyrkelsen av bestemte forkynnere, så er det ofte – men heldigvis ikke alltid – at de forkynner nettopp det JEG ønsker å høre. Ikke nødvendigvis i samsvar med Guds ord, men det som gjør det enklere for meg. Å forbli i en situasjon som Guds ord ikke sanksjonerer for eksempel. Det er alltid løgnen/bedraget som smaker vårt gamle menneske best, dessverre - ikke sannheten. Men en sann kristen velger sannheten, om den skulle være aldri så besk for gamle Adam.
   Nei, ta din tilflukt til Jesus selv og bli fornøyd med det! Ikke opphøy deg over andre troende fordi du mener at du har noe mer, er mer åndelig, enn dem! Det blir jo deg selv til dom! «Den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.» (Matt 23:12).
   Vær takknemlig for det du har fått – det er nemlig ufortjent – for har du fått motta Kristus i troen, da har du fått hva apostelen kaller en USIGELIG gave! (2 Kor 9:15). Altså noe som ikke kan uttrykkes i ord!

   Bli en som gjør det Jesus formaner i Mark 16:15: Forkynn EVANGELIET!

   Og hør hvordan apostelen forkynner om hvordan Ånden blir virksom i menigheten med sine gaver: «Jeg takker alltid min Gud for dere, for den GUDS NÅDE som er GITT DERE i KRISTUS JESUS. For I HAM er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap, FORDI KRISTI VITNESBYRD ER BLITT GRUNNFESTET i dere, SLIK AT dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse.» (1 Kor 1:4-7).

   Spørsmålet er alltid: Hva setter du din lit til - EGENTLIG!

   Døren er åpnet!: «Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud - for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse - og så skal han få den.» (Jak 1:5).

   «Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg,» kan vi lese i Ef. 5:14. Kristus skal lyse for deg, min venn! Det er det dette dreier seg om forstår du, og dette er Åndens fremste oppgave og begjær, at Kristus må lyse for synderen, så han eller hun kan bli frelst!
   Du har vel hørt Arons velsignelse fra 4 Mos 6:25-26 fremført: «Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!»
   Hva tror du skjer da? Hva er dette? Jo, Han lar Kristus, din frelser, lyse for deg! Som du kan høre det fra apostelen i 2 Kor 4:6: «For Gud, som bød at lys skulle skinne frem i mørket, Han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse frem.»

   Hør du som opphøyer deg over noe du mener å ha fremfor andre!: Har du noe for Gud eller fra Gud, så har du det i Kristus! Som Paulus også forkynner i 1 Kor 4:7, (merk deg! - til denne menigheten igjen!) «Hvem gir vel deg forrang? Hva har vel du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det?»
   Vi har de som skiller seg ut og danner sitt eget, fordi de mener seg å ha noe mer å fare med, men de vil aldri gå med på at de opphøyer seg selv.

   En Herrens formaning ved sin apostel her til sist: «Ha ett sinn innbyrdes! Trakt ikke etter det høye, men hold dere gjerne til det lave! Vær ikke selvkloke!» (Rom 12:16).

   Og et Herrens løfte: «Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh 8:12).