|
Det er noe
som heter årsak og virkning - og det er hva apostelen ettersporer
her hos disse korinterne. Og så viser han til menighetene i Makedonia
- hvordan de har opptrådt i forhold til dette med å være med i - og
ikke minst ofre for - tjenesten for evangeliet. Det var snakk om en
innsamling av midler dette. Alt det en kristen gjør, det er i egentlig
forstand en tjeneste for evangeliet. Når du for eksempel gir
en gave, så er det vel ikke for å støtte en organisasjon - i egentlig
forstand - det er vel for at evangeliet skal bli videre utbredt, ikke
sant?
Det er lett å miste fokus her. Når du ber for en forkynner
for eksempel, så tjener du evangeliet.
Men det er en hemmelighet her, som også kommer frem i
denne teksten, om vi bare får øyne til å se det, og forstand
til å forstå det - en opplyst forstand, en forstand som er opplyst
ved Ordet og Ånden. Derfor er jeg ikke så veldig glad i dette uttrykket:
«Tjenesten for evangeliet!» - selv om det er helt innenfor å
bruke det. Men det fokuserer i for stor grad på hva vi gjør, ut fra
oss selv, og fører veldig mange inn i en trelldomstjeneste. Du skjønner,
det er evangeliet selv som gjør deg til en tjener for det!
Altså, ikke vår tjeneste for evangeliet, men evangeliets
drift. Vi er tjenere for evangeliet - det er riktig nok - men det
er evangeliet som driver.
Om jeg spør en forkynner: Hvem har sendt deg?
Hvem? Kanskje han svarer Gud, eller Jesus. Da vil jeg spørre
er det en tjeneste under loven? Går du, eller løper du,
fordi du har fått beskjed - fått ordre - om det?
Da er du ikke en sann forkynner! Nei, evangeliet har sendt
meg! Jo da, Gud har sendt meg! - Jesus har sendt! - sant nok, men
de driver meg ved sitt evangelium! Jeg kjenner dem ved evangeliet!
Ved nåden! Jeg håper du har en åndelig forståelse
av det jeg nå prediker for deg, min venn!
Legg merke til det første apostelen skriver her - det
er ikke en berømmelse av hva menighetene i Makedonia gjør eller har
gjort, men hør: «Brødre, nå vil vi fortelle dere om den nåde Gud
har gitt menighetene i Makedonia.» (v.1). Virksomheten i disse
menighetene i Makedonia var altså et resultat av Guds nåde!
Guds nåde var blitt forstått og mottatt i sannhet. Derfor denne
kjærlighetstjeneste!
Dette vitner jo apostelen også om sin egen tjeneste -
det skriver han også til korinterne: «Men av Guds nåde er jeg det
jeg er, og Hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har
arbeidet mer enn de alle - det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som
er med meg.» (1 Kor 15:10). «- det vil si: ikke jeg, men Guds
nåde som er med meg.»
I sitt første brev skriver apostelen Peter: «Som nyfødte
barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melk, for at dere
ved den kan vokse til frelse - så sant dere har smakt at Herren er
god!» (1 Pet 2:2-3).
«- så sant dere har smakt at Herren er god!» Det er altså
en forutsetning! Det er ved denne uforfalskede åndelige melk - som
han kaller det - det hele skjer hos en troende. Det er altså noe Gud
gjør!
Vi vil også stanse for det velsignede ordet hos apostelen
Johannes i 1 Joh 4:10: «I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket
Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre
synder.» Og i det 19 vers i samme kapittel: «Vi elsker fordi Han elsket
oss først.»
Og det er nettopp hva Paulus her minner korinterne om:
«Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at Han for deres skyld ble
fattig da Han var rik, for at dere ved Hans fattigdom skulle bli rike.»
(v.9).
Han minner dem om det de allerede kjenner! Og dette er
nødvendig for oss også - vi må minnes på, igjen og igjen, hva dette
egentlig dreier seg om, for vi flytter så snart det hele over på oss
selv.
Skal peke kort på noe i den forbindelse - vi taler
om lutheranere, om reformerte, ortodokse, forskjellige kristelige
retninger. La oss bare stanse for det lutherske - det sant lutherske
- når det gjelder troen. Det er veldig viktig! - har du sett
det, da faller så mye av disse spørsmål det har
vært strid om på plass for deg. En sier: Jeg tror! Jeg
tror, så nå kan jeg døpe meg, for eksempel. En
døper seg da altså på sin egen tro. Altså
den tro en mener seg å finne hos seg selv! En lutheraner gjør
ikke det - jeg taler da om en som lever i den åpenbaring, som
i sin tid skapte reformasjonen - han gransker ikke seg selv om han
tror, men han ser på Jesus! Hva han har i Ham!Det er
altså ikke min tro jeg bygger noe som helst på, men Han
jeg tror på! Jesus er min tro, kan du si. Ser du dette! Å,
for en hvile! Som han skriver så fint i sangen: «Å tro
det er ikke å tro at du tror, men barnlig å klynge deg
fast til Guds ord!»
Se på Jesus!
I dag sies det så ofte: Det betyr ikke noe om du
er lutheraner eller det eller det, det er ikke doktriner det kommer
an på og lignende. Det er et gedigent bedrag! Og bedrag kommer
ikke fra Herren!
E.K.
|
Lære uten liv, er vel dødt, riktignok, men intet liv
uten læren! Da er du overgitt til svermeriet! Hva du føler
og kjenner og opplever osv.
Merk deg hva apostelen peker på her, når det gjelder disse troende
- og som han fant stor glede i: «- de gav ikke bare slik vi hadde
håpet, men de gav seg selv, først til Herren
og så til oss, ved Guds vilje.» (v.5). Ser du?: «Vi elsker
fordi Han elsket oss først.» Her ser apostelen en direkte frukt av
evangeliet! Han ville aldri finne på å berømme tjenesten i seg selv,
for all tjeneste som ikke har denne årsak, det er lovgjerninger og
bringer tvert imot Guds forbannelse ned over det mennesket som gjør
dem.
Ser du hvor avkledd mennesket blir sitt eget, i møte
med evangeliet? For den eneste drakt, den eneste kledning du får eie
innfor Gud, heter Guds nåde! Guds nåde i Jesus Kristus, vår Herre!
Som det heter i en kjent bedehussang: «I Hans røde purpurskrud Elsker
meg Gud Fader.» Du hører vel Ordet fra påsken i Egypten da?: «Når
jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme
dere når jeg slår landet Egypt.» (2 Mos 12:13).
Det er det samme budskap til deg i dag: «Når jeg ser
blodet, vil jeg gå deg forbi. Intet dødelig slag skal ramme deg når
jeg tar et oppgjør med denne ugudelige verden!»
Det er blodet som gjør hele
forskjellen! Ikke din iver, ikke din tjeneste - nei, ikke noe som
har med deg å gjøre. Når du gjør noe av egen drift, av samme årsak
som disse Makedonierne, da skaper det glede både i himmel og på jord
- men da på grunn av det som har skapt - eller født - denne
driften, nemlig evangeliet! Du har sett Guds nåde imot deg - du har
smakt Hans godhet!
Det går så vanskelig opp for oss, at det Gud finner fullkommen
glede i - det er sitt eget! Og når Han finner sitt eget
i et menneske, så gleder Han seg i det. I det!
Korintermenigheten begynte etter hvert å bli innadvendt.
Den ble mer og mer opptatt med seg selv. den ble det vi i dag ville
kalle særlig karismatisk. Den ble opptatt med nådegavene, det som
skjedde med og hos dem osv. Åndens gjerninger og manifestasjoner -
ja, vi kjenner den utvikling fra vår egen tid også! Uten Ånden kan
vi ikke gjøre noe, sier de gjerne da. Ja, så sant! Men hvordan ter
Ånden seg først og fremst? Hva er Hans oppgave her på jord? Å herliggjøre
meg, sier Jesus. (Joh 16:14). Og der hvor Jesus blir herliggjort,
forklart for hjertet som frelser, som nåde og sannhet, der skapes
en drift! Gud og menneske, de som var fiender, elsker nå hverandre!
Det er et Guds under! Og det er et under som bare kan virkes ved evangeliet!
Ånden er kommet for å bevisstgjøre! Merk deg det! Det
er sindighets Ånd du har fått, vitner Skriften. (2 Tim 1:7).
Når du ser mye av det som skjer i dag, skulle en tro Ånden tvert imot
gjorde bevisstløs.
Har det vært noen Ånd og talt her i kveld? Har Ånden
talt til deg? Ja, da er du i tilfelle blitt sittende igjen
med Ordet om Jesus! Ellers er det en annen ånd!
Man kommer ikke inn i Guds rike, inn i himmelen, ved
noen egen drakt - men kun ved den drakt som henger der hjemme, og
venter på at den fortapte skal vende hjemover. Den er fullkommen!
Det er den drakt Jesus sydde ferdig alene, ved sin gjerning på jord
- idet det var en stedfortredende gjerning! Gud være takk for det!
Alt i Guds rike er nåde! Hør hva som blir sagt i teksten
vår om tjenesten for de hellige: «De - makedonierne - bad oss inntrengende
om den nåde å få være med i fellesskapet i tjenesten for de hellige.»
(v.4). «- den nåde å få være med!»
Guds nåde er frelsesgrunnen, og den er også drivkraften
i alt i Guds rike! Så hør Guds nåde forkynt! Les om den! Be om den!
Be om at den må bli stadig klarere for deg! For du som sitter her
nå, du er faktisk gjenstand for den - så sant du ikke er av dem som
bevisst har vist den fra deg - og det trenger du å få stadig mer innsikt
i. Da vil du bli en glad kristen! Glad også når du ikke er glad, om
du kan forstå det. Du vil finne fred, for det er hva Jesus er! Du
vil finne hvile for din sjel, som Skriften kaller det.
Det er en fred Satan og ditt eget elendige hjerte alltid
vil forsøke å forstyrre, ved å få deg til å se på alt annet enn Ham,
når det gjelder ditt åndelige liv, og ditt forhold til Gud. Din synd,
dine svikt, alle dine mangler osv. Men hør du: Du skal få se på Jesus,
og bli fornøyd med Ham! Du skal få lov til det! For Gud er fornøyd
med Ham! - det vil si, med Hans gjerning
|
2
søndag i åpenbaringstiden
