For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               2 søndag i advent

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Herrens legedom!

1 Tess 3:12-13; Hebr 13:9

   12 Må Herren gi dere rikdom og overflod av kjærlighet både til hverandre og til alle, likesom vi har til dere, 13 slik at Han kan styrke deres hjerter til å være ulastelige i hellighet for vår Guds og Fars ansikt når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige.
   9
La dere ikke føre på avveier ved mange slags forskjellige og fremmede lærdommer. For det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved mat, som ikke har vært til noen nytte for dem som har gitt seg av med det.


   Ved mat – dette uttrykket som synes så underlig med det samme – betyr: Ved å ete rett mat. Å leve rett gudelig ved å etterleve visse matforskrifter.
   Noen mente at en kristen ikke skulle ete kjøtt osv. Så gjorde de dette til en gjerning, som sammen med annet skulle bidra til å rettferdiggjøre dem for Gud. For oss i dag kan det være andre ting, men når vi bare får gjort visse gjerninger blir hjertet styrket, det vil si, at vi føler og tror at vi da står oss bedre for Gud.
   Så må Paulus gripe inn, og det er like aktuelt nå som den gang. Så skriver han: Det er godt at hjertet blir styrket ved nåden. Altså er det ikke tale om hva vi gjør for Gud – «- som ikke har vært til noen nytte for dem som har gitt seg av med det,» skriver apostelen her. (v.9b).
   Nei, det er hele veien tale om hva Gud har gjort for oss. Han har gitt oss nåde – ja, nåde over nåde – i Jesus Kristus. Det gjelder hvert menneske på denne jord. Og så er spørsmålet naturlig: har du fått motta det til tro? Har ditt hjerte blitt styrket ved det? Da har du fått del i noe Gud er evig fornøyd med, det vil si, at det vil holde for deg i all evighet. For det er Jesu Kristi, Guds Sønns fullkomne verk du har fått del i.
   Hør du! – Dette er budskapet vi har fått å gå med! Ikke hva Gud krever av deg, men at Gud er tilfreds med det Jesus har gjort for deg.
   Hebr 10:18, sier oss: «Men der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd.»
   Det Gud krevde av deg – og fremdeles krever av deg om du vil møte Ham i egen drakt – det har Han fått av Jesus. Det er hva Han forkynner deg. Og den straff du skulle ha, den bar Han også. Det er budskapet!
   Men dette blir for enkelt og lavt for så mange – ja, de aller fleste som hører – de tar ikke imot dette, men vil rettferdiggjøre seg selv ved egne gjerninger, eller blander Guds nåde i Jesus Kristus, sammen med egne gjerninger – som om det skulle være mulig – og så ender de opp med å selv måtte svare Gud for sitt liv.
   Og dette, midt under det at de bekjenner seg til Jesus. De har gått under en forkynnelse av Jesus, som har gjort Ham kjær og nødvendig for så vidt, for tanken, men Han har aldri fått flytte inn i hjertet. Fordi det aldri har vært et slikt behov til stede at de har ete Ham. Det har jo sin årsak i at de har hatt andre ting å leve av – egne gjerninger, religiøse følelser, er brukt av Gud, som det heter osv. De har vært langt nedpå gjerne, og erkjent at de er skrøpelige i åndelig henseende, men troen er der på at Jesus kan hjelpe dem opp på et stadig høyere nivå, bare de stiller seg rett til disposisjon for Ham. Da kan Han gi dem kraft og bruke dem.
   Nei, dette er ikke hva Guds ord forkynner, det forkynner tvert imot at du er død – åndelig død! Og dersom ikke du vekkes opp av denne død, forblir du evig død!
   Så er det altså ikke kraft og hjelp du trenger, men selve Livet! Det er ikke hjelp og kraft mot synd, Satans makt og død du først og fremst tenger, men å bli berget fra Guds vrede over din synd!
   Men det er en slik Jesus mange av dem som bekjenner Ham eier. De følger Ham så langt de forstår, men har ikke fått liv ved Ham! De dårlige etterfølgere vi leser om i Matt 25, de tok sine lamper, men tok ikke olje med seg, og måtte en dag høre: Jeg kjenner dere ikke!

   Det er mange som vitner og står i en kristen virksomhet – alt er likesom så rett å se til – og de vil jo så gjerne være kristne. Likevel må du spørre: Hvor er trøsten i Lammets blod?
   Kanskje vi fatter noe av alvoret i dette, når vi vet det er to ting som går ut fra Gud – nåde og vrede! Ikke noe midt imellom! Da blir det altså et enten eller.
   Vi leser om mange som fulgte Jesus og var begeistret. Mange tusen. Men så forkynner Han evangeliet for dem – hva det i virkeligheten er - Joh 6:54: «Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv. Og jeg skal oppreise ham på den siste dag.»
   Da tok de mange anstøt og gikk bort.

E.K

   Slik er det også i dag i forsamlingene, når dette budskap får lyde, da er det mange som i sitt hjerte tar anstøt og vender seg bort fra den sanne Jesus. Og så dyrker de Jesus på sin måte, som det gjerne heter. Men hør nå endelig: Enten er du under nåden, eller så er du under vreden! Og i dette spørsmålet, ser ikke Gud på dine bedre eller dårligere gjerninger – Han ser på Jesus!
   Ja, tenk nå alvorlig på det, å skulle ende opp med å selv svare Gud for ditt liv. For det var egentlig det som også var din «kristendom» her på jord.
   Det mennesket er fortapt, for da er Guds krav fortsatt fullkommenhet, ned til minste detalj. Det var det Han krevde av Jesus, og fikk. Men slik er ikke noe menneske! Derfor gav Han oss Jesus!

   Men her går et skarpt skille mellom nåde og gjerning, og det skal vi merke oss om vi har tenkt å nå frem.
   Dette skriver Paulus om i Rom 11:6: «Men er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde.»
   Enten mottar et menneske dette av bare nåde, og da er det ikke på grunn av noe ved oss – men det er Guds miskunn! Eller så forkaster det Jesus alene, og da forkaster det Guds frelse! Nåden, Jesus, kan nemlig ikke kjøpes med penger, bønner, bibellesning, almisser, gode gjerninger – nei, Han kan bare fås!
   Han er en gave! Frelsen er en gave! Og det er her de mange tar feil. Så blir Han for dem i stedet en anstøtsklippe og en snublestein. Men den som ikke finner noe godt hos seg selv, noe å regne med, den får komme og drikke av livets vann uforskyldt! Uten penger og uten betaling!
   Og dette livets vann, det er jo ikke noe annet enn Ordet om korsetblodet som ble utøst for våre synders skyld.
   Og hørte du av teksten vår, hvordan det går med den som mottar Ordet om korset, budskapet om det som er ferdig – nåden? «- slik at Han kan styrke deres hjerter til å være ulastelige i hellighet for vår Guds og Fars ansikt når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige.»
   Ulastelige i hellighet! Sterke ord, ikke sant? Hvordan kan en synder bli ulastelig i hellighet? Ene og alene i Jesus Kristus ved troen! Dette at Han gjelder for Gud i mitt sted! Som Han sier i sin yppersteprestelige bønn i Joh 17:19: «Og jeg helliger meg for dem, for at også de skal være helliget i sannhet.»
   Altså ved det Han har gjort og er, skal de være helliget i sannhet. Og merk deg ordet sannhet her, så du ikke skal begynne å tenke på noe annet!

   Det er Gud som frelser det som ikke kan frelse seg selv, det fortapte menneske, det vil si, oss alle! Og nå ser du vel også ved hva!
   At Jesus gjelder i ditt sted, det er ikke noe mennesker har funnet på, men Guds ord – det vil da si, Gud selv – forkynner det.
   Paulus kaller i 2 Tim 1:8, evangeliet for «Vår Herres vitnesbyrd!» Ikke noe menneskes, men Herrens eget!
   Markus skriver i Mark 1:1: «Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium.» Og da Jesus gikk omkring og forkynte, står det i Mark 1:14, at Han forkynte «Guds evangelium.»

   Det er det du har fått høre i dag – og der Herrens ord er, der er Herren selv til stede og taler.
   Du hører gjerne sagt, at Jesus står for døren og banker – det skjer ikke ved alskens appeller til mennesker, men budskapet er i seg selv den hånd som banker på, og som også lukker opp og går inn, der hvor det ikke blir avvist. Eller der hvor det ikke tas anstøt av det, som det også heter. Og der hvor dette budskap har fått gå inn, der har Jesus gått inn med hele sin frelse og salighet!