For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom. 5,6
Paulus begynner dette brevet med hvem han var, hvilken stilling han innehadde
- Guds tjener og Jesu Kristi apostel. Hensikten med dette er å understreke
at han talte med autoritet – ja, ikke mindre enn Guds egen autoritet – når
han talte. Denne menighet som Titus befant seg i, var nemlig utsatt for
jødiske vranglærere, som en kan se lenger ute i brevet – mennesker som ville
vende menigheten bort fra Kristus, evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn
og Guds lam – Guds offerlam. Det vil si, Han som gav seg selv som
et offer for våre synder - som vi blant annet kan lese i Titus 2:14 -
og hadde makt og myndighet til det fordi Han var Guds Sønn – Gud selv
kommet i kjød. Og disse såkalte profetene og falske apostlene, gav seg da ut for å være utsendt av Gud – slik som alle av den sorten selvsagt gjør. Derfor understreker Paulus hvilken stilling han har – direkte utsendt av Gud. Dette skal også du få regne med, når du leser apostelens ord, her og andre steder i testamentet – han taler ord til deg fra Herren! Og da får det betydning for deg, når han videre peker på hva hans oppdrag egentlig var: «- å føre Guds utvalgte til tro og til å kjenne den sannhet som hører til gudsfrykt, i håp om evig liv.» (v.1-2). Men er jeg blant de utvalgte, vil du kanskje spørre. Det er ingen grunn til å rote seg inn i grublerier om det, men hør i stedet hva Jesus sier i Matt 9:13: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.» Spørsmålet til deg blir da: Er du det? Er du en synder? Om du må svare ja på det – ja, så er jo du en av dem Jesus er kommet for, og kaller på. Stans nå for den tanken, for den er sann – Han er kommet for deg! Videre apostelen Paulus' ord i 1 Tim 1:15: «Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.» For å frelse syndere! Igjen: Er du det? Er du en synder, slik som apostelen? Et par skriftsteder til: 1 Tim 2:4: «- Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.» Leste vi ikke alle mennesker? Jo, vi gjorde jo det, og det kan du vanskelig komme utenom. Og videre, apostelens ord senere i brevet til Titus – Tit 2:11: «For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker.» De utvalgte – det er de som kommer til tro ved dette budskap til dem. Nei, for all den ting jeg visste, kan jeg ei min Jesus miste! Jeg kan ikke møte den levende Gud, med den synd som har befengt meg, som bor i mitt kjød, som jeg ikke kan kvitte meg med. Jeg må ha Jesus – og hjertets glede, fred og fryd, er at jeg ut fra Ordet kan vite at Han er kommet for meg! For å skjule meg i seg, så jeg kan møte Gud med den største frimodighet. Dette var det disse djevelens representanter ville føre menigheten bort fra. Disse som var kommet som forførere til denne menigheten var åpenbare Kristusfiender. De fornektet åpent Jesus Kristus. Hans person, Hans guddommelighet, og dermed også frelsen i Ham. Ille er det, men verre er det med de som kommer og gir seg ut for å representere Jesus, Hans evangelium og Hans frelse – mens de i virkeligheten fornekter det, ved de tillegg de kommer med. Du skal væpne deg med den tanke, at ingenting kan legges til det som er fullbrakt. Da var det nemlig ikke fullbrakt! Kunne Jesus lyve, da Han sa nettopp dette: «Det er – er – fullbrakt!» (Joh 19:30). Du har sikkert sunget det, mange ganger: «Å, så tvil ikke på at velkommen du er, siden «fullbrakt» fra Golgata lød! Da står intet tilbake å gjøre for deg, alt er fullført ved Frelseren død.» Hva er det som er fullført ved denne Frelserens død? Jo, soningen for alle dine synder – de som var, de som er og de som kommer. Det er gjort soning for deg som synder. Ikke bare ting du har gjort, men hva du er. |
Mange blir jo forferdet når de ser hva som kan dukke opp fra hjertets
innerste – og ikke bare at det dukker opp som fremmed gjenstand, men at
de kan ha lyst – lyst – i disse ting. Og da kommer også spørsmålet
så snart: Kan jeg være en kristen som huser den slags?
«Gud, vår frelser!» - skriver apostelen i teksten her. Hør
det til det virkelig begynner å sive inn: Gud, vår frelser! Han
er vår frelser! Han alene! |
Takk, o Gud, for dette møte, takk for nådens dyre kall, takk for frelsens morgenrøde over dødens skyggedal! Takk for hvert et folk du fant, takk for hver en sjel du vant! La òg meg, når jeg skal fare, samles med den frelste skare! E.K. |