For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               22 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Ikke lenger trell!

Gal 4:1-7

   1 Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellom ham og en trell, enda han er herre over alt sammen. 2 Han står under formyndere og forvaltere til den tid som hans far før har fastsatt. 3 Slik var det også med oss da vi var umyndige, vi var trellbundet under verdens barnelærdom. 4 Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, 5 for at Han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår. 6 Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far! 7 Så er du da ikke lenger trell, men sønn. Men er du sønn, da er du også arving, innsatt av Gud.

   Vi sier gjerne at det er et før og et etter i et menneskes liv, når det er blitt en kristen. Og det er mer enn bare ord, det er slik. Det menneske er flyttet over i en helt ny tilstand. Vi kan lese noen av beskrivelsene i Guds ord, når det skal si noe om dette - Paulus fikk kallet å gå til hedningene med evangeliet, og da lyder det: «- for at du skal åpne deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på meg.» (Apg 26:18). Fra mørke til lys! Fra Satans makt til Gud! Kan vi da tale om et før og et etter? Det svaret er vel gitt skulle jeg tro.
   Videre i Kol 1:13: «Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike.» Vi hørte i forrige sitat om Satans makt - her hører vi om mørkets makt. Det mørke det her er tale om er altså i seg selv en makt. Det er en makt som holder mennesket bundet, så det ikke ser. Det er altså en djevelens makt! En flyttes altså, ved evangeliets åpenbaring for hjertet, ut av dette, og over i Hans elskede Sønns rike - som jo er lysets rike. Og i lyset ser du, ikke sant? I motsetning til i mørket.
   Videre, Jesu ord i Joh 5:24: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror Ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.» Altså fra dom - det vil her si dødsdom - til evig liv, fra døden til livet. Vi kan spørre igjen: Er det et før og et etter?
   Endelig så leser vi fra 1 Joh 3:14: «Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene. Den som ikke elsker, blir i døden.» Igjen over fra døden til livet. Og så beskriver han det som et tegn på det nye livet, at du elsker brødrene - altså at du elsker de troende, enten det er søstre eller brødre. Her står ikke - liker brødrene, for det er jo ikke alltid, men elsker. Det er altså noe dypere her. Det er jo tilfeller hvor et menneske ikke alltid liker sin sønn eller datter - det er jo ikke noe ukjent fenomen - men kjærligheten er jo der likevel. Fordi det er din sønn eller datter! Kristne som ligger i skjult eller åpenbar strid, det er en trist sak - ja, det er mer enn trist, det er alvorlig sak. Hør hva Jesus sier om det rike og det hus som er kommet i strid med seg selv: «Om et rike kommer i strid med seg selv, så kan det riket ikke bli stående. Og om et hus kommer i strid med seg selv, kan dette hus ikke bli stående.» (Mark 3:24-25).
   Du og jeg får en formaning i denne sammenheng: «Om det er mulig, da hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere!» (Rom 12:18). Det er ikke alltid det er mulig, for du har kan hende med særlig vanskelige mennesker å gjøre - men så langt det står til deg, leser vi. Altså, vær ikke du årsaken til striden, og vær ikke du den som holder den gående! Det er altså tale om det sinn som er villig til å tilgi, og som søker fred!
   Vel, om du ikke finner denne kjærlighet til brødrene i deg - og hvem kan vel peke på seg selv og si med full sikkerhet at, dette er den genuine kjærlighet apostelen taler om - så har du iallfall fått en grunn til å søke Herrens nåde.
   Vi har sett - ut fra Skriften - at dette før og etter i et menneskes liv er en realitet. Det er virkelig slik! Du er flyttet over i en helt ny tilværelse - en helt ny tilstand! Det ser jeg ikke mye til, sier du kanskje. Nei, det kan så være - for du skal bli fornøyd med Jesus, forstår du, og ikke med det du finner hos deg selv - men de ser det i himmelen! Tolleren i templet, han Jesus peker på som den som gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, han følte seg ikke rettferdiggjort, men han var det! Og i den grad han fikk tro det, så uteble nok heller ikke den følbare glede og fred. Men det er ikke det som er årsaken, det er bare virkningen i tilfelle. Det vi fremfor alt må feste blikket på, det er årsaken! Hvor ofte oppfordrer ikke Skriften oss til å se! Se! sies det - og så kommer noe du skal bli oppmerksom på.

E.K.

   Hva er så årsaken til at dette kan skje med et menneske - at det går fra døden til livet, fra mørke til lys? Jo, det leste vi så klart i teksten vår her: «Da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at Han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.» (v.4-5).

   Det er altså ikke bare tale om et før og et etter i et menneskes liv, men også et før og et etter i historien. Det var før og etter Jesus! Vi har til og med vår tidsregning ut fra det. Det er nå år 2010 etter Kristus.
   Peter han skriver om dette: «Om denne frelse var det profetene gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som dere skulle få, idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste frem til når Han forut vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter.» (1 Pet 1:10-11). Herligheten deretter! Etter at Kristus har lidt for våre synders skyld, altså. Denne herlighetens tid har nå vart i vel 2 000 år, men hvor mange har sett det - og hvor mange ser det i dag? Nei, vi driver helst med vår egen religiøsitet i stedet. Men som det er sagt: Gud er ikke religiøs! Han har gjort en konkret handling i historien - i denne vår verden, og ved denne handling blir du frelst! Den er gjort til frelse for deg! For at du skulle ha fred, vitner Ordet, ble straffen lagt på Ham, Jesus! Ved Hans sår har vi fått legedom! (Jes. 53,5). Ikke ved noen religiøs aktivitet fra vår side. Ikke ved dine bønner, ikke ved dine offer, ikke ved din kollekt, ikke ved hva du eventuelt må lide for Hans navns skyld, ikke ved din virksomhet på bedehuset, eller ute på misjonsmarken for den saks skyld, men ene og alene for disse sårs skyld, som altså ikke befinner seg på ditt legeme, men på Hans!
   Denne historiske handling fra Guds side, er hva vi leser om her: Han sendte sin Sønn til jord! Han sendte Jesus - og Han underla seg menneskets kår. Født av en kvinne, født under loven, leste vi her. Og det med en bestemt hensikt: «- for at Han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.» (v.5).
   Da vil jeg spørre deg: Er dette skjedd? Eller lever du som en jøde, som venter på at det skal skje? Det har jo skjedd! Og den som har sett dette - som altså er kommet til tro på denne Guds Sønn, og Hans soning for våre synder, han er gått over fra døden til livet! Og da leser vi i teksten her: «Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far! Så er du da ikke lenger trell, men sønn. Men er du sønn, da er du også arving, innsatt av Gud.» (v.6-7). «Så er du da ikke lenger trell, men sønn. Men er du sønn, da er du også arving, innsatt av Gud.» Er det dette du tror? Er det dette du lever i? Eller er kristenlivet ditt noe du holder på med?
   Hør nå, hva som virkelig forkynnes deg i Ordet her: «- for at Han skulle kjøpe dem fri!» (v.5a). Kjøpe deg fri! Ikke gjøre deg fri, slik litt eller litt. Det er jo ofte i det vi lever. Nei, du er kjøpt og betalt! Når du går i en forretning, plukker ut en vare og betaler for den, den prisen som blir forlangt, så er den din! Kristenlivet er noe Jesus gjorde! Og så får vi tro på det! - på det i stedet for vårt eget! - igjen, i stedet for!
   Jo visst, skal jeg søke å leve rett her i verden, men det er ikke ved det liv jeg skal nå himmel og salighet!
   Hør hva de vitner, de som har nådd himmel og salighet, og står der for tronen: «Du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt.» (Åp 5:9). Kjøpte oss! Og prisen - løsepengen - var altså Hans blod! Så er du altså fri, du som ikke vet deg noe annet til frelse, enn dette Lammets blod - ja, du er «ikke lenger trell, men sønn. Men er du sønn, da er du også arving, innsatt av Gud.» (v.7)