|
Vi sier gjerne at det er et før og et etter i et menneskes liv, når
det er blitt en kristen. Og det er mer enn bare ord, det er slik.
Det menneske er flyttet over i en helt ny tilstand. Vi kan lese noen
av beskrivelsene i Guds ord, når det skal si noe om dette - Paulus
fikk kallet å gå til hedningene med evangeliet, og da lyder det: «-
for at du skal åpne deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til
lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes
forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på meg.»
(Apg 26:18). Fra mørke til lys! Fra Satans makt til Gud! Kan vi da
tale om et før og et etter? Det svaret er vel gitt skulle jeg tro.
Videre i Kol 1:13: «Han er den som fridde oss ut av mørkets
makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike.» Vi hørte
i forrige sitat om Satans makt - her hører vi om mørkets makt. Det
mørke det her er tale om er altså i seg selv en makt. Det er
en makt som holder mennesket bundet, så det ikke ser. Det er altså
en djevelens makt! En flyttes altså, ved evangeliets åpenbaring for
hjertet, ut av dette, og over i Hans elskede Sønns rike - som jo er
lysets rike. Og i lyset ser du, ikke sant? I motsetning til
i mørket.
Videre, Jesu ord i Joh 5:24: «Sannelig, sannelig sier
jeg dere: Den som hører mitt ord og tror Ham som har sendt meg, han
har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over
fra døden til livet.» Altså fra dom - det vil her si
dødsdom - til evig liv, fra døden til livet. Vi kan spørre igjen:
Er det et før og et etter?
Endelig så leser vi fra 1 Joh 3:14: «Vi vet at vi er
gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene.
Den som ikke elsker, blir i døden.» Igjen over fra døden til livet.
Og så beskriver han det som et tegn på det nye livet, at du elsker
brødrene - altså at du elsker de troende, enten det er søstre eller
brødre. Her står ikke - liker brødrene, for det er jo ikke
alltid, men elsker. Det er altså noe dypere her. Det er jo
tilfeller hvor et menneske ikke alltid liker sin sønn eller datter
- det er jo ikke noe ukjent fenomen - men kjærligheten er jo der likevel.
Fordi det er din sønn eller datter! Kristne som ligger i skjult eller
åpenbar strid, det er en trist sak - ja, det er mer enn trist, det
er alvorlig sak. Hør hva Jesus sier om det rike og det hus som er
kommet i strid med seg selv: «Om et rike kommer i strid med seg selv,
så kan det riket ikke bli stående. Og om et hus kommer i strid med
seg selv, kan dette hus ikke bli stående.» (Mark 3:24-25).
Du og jeg får en formaning i denne sammenheng: «Om det
er mulig, da hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere!»
(Rom 12:18). Det er ikke alltid det er mulig, for du har kan hende
med særlig vanskelige mennesker å gjøre - men så langt det står til
deg, leser vi. Altså, vær ikke du årsaken til striden, og vær ikke
du den som holder den gående! Det er altså tale om det sinn som er
villig til å tilgi, og som søker fred!
Vel, om du ikke finner denne kjærlighet til brødrene
i deg - og hvem kan vel peke på seg selv og si med full sikkerhet
at, dette er den genuine kjærlighet apostelen taler om - så har du
iallfall fått en grunn til å søke Herrens nåde.
Vi har sett
- ut fra Skriften - at dette før og etter i et menneskes liv er en
realitet. Det er virkelig slik! Du er flyttet over i en helt ny tilværelse
- en helt ny tilstand! Det ser jeg ikke mye til, sier du kanskje.
Nei, det kan så være - for du skal bli fornøyd med Jesus, forstår
du, og ikke med det du finner hos deg selv - men de ser det i himmelen!
Tolleren i templet, han Jesus peker på som den som gikk rettferdiggjort
hjem til sitt hus, han følte seg ikke rettferdiggjort, men
han var det! Og i den grad han fikk tro det, så uteble nok
heller ikke den følbare glede og fred. Men det er ikke det som er
årsaken, det er bare virkningen i tilfelle. Det vi fremfor alt må
feste blikket på, det er årsaken! Hvor ofte oppfordrer ikke
Skriften oss til å se! Se! sies det - og så kommer noe
du skal bli oppmerksom på.
E.K.
|
Hva er så årsaken til at dette kan skje med et menneske - at det går
fra døden til livet, fra mørke til lys? Jo, det leste vi så klart
i teksten vår her: «Da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født
av en kvinne, født under loven, for at Han skulle kjøpe dem fri som
var under loven, så vi skulle få barnekår.» (v.4-5).
Det er altså ikke
bare tale om et før og et etter i et menneskes liv, men også et før
og et etter i historien. Det var før og etter Jesus! Vi har
til og med vår tidsregning ut fra det. Det er nå år 2010 etter Kristus.
Peter han skriver om dette: «Om denne frelse var det
profetene gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som
dere skulle få, idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi
Ånd, som var i dem, viste frem til når Han forut vitnet om Kristi
lidelser og herligheten deretter.» (1 Pet 1:10-11). Herligheten
deretter! Etter at Kristus har lidt for våre synders skyld, altså.
Denne herlighetens tid har nå vart i vel 2 000 år, men hvor mange
har sett det - og hvor mange ser det i dag? Nei, vi driver helst med
vår egen religiøsitet i stedet. Men som det er sagt: Gud er ikke religiøs!
Han har gjort en konkret handling i historien - i denne vår verden,
og ved denne handling blir du frelst! Den er gjort til frelse
for deg! For at du skulle ha fred, vitner Ordet, ble straffen
lagt på Ham, Jesus! Ved Hans sår har vi fått legedom! (Jes.
53,5). Ikke ved noen religiøs aktivitet fra vår side. Ikke ved dine
bønner, ikke ved dine offer, ikke ved din kollekt, ikke ved hva du
eventuelt må lide for Hans navns skyld, ikke ved din virksomhet på
bedehuset, eller ute på misjonsmarken for den saks skyld, men ene
og alene for disse sårs skyld, som altså ikke befinner seg
på ditt legeme, men på Hans!
Denne historiske handling fra Guds side, er hva vi leser
om her: Han sendte sin Sønn til jord! Han sendte Jesus - og Han underla
seg menneskets kår. Født av en kvinne, født under loven, leste vi
her. Og det med en bestemt hensikt: «- for at Han skulle kjøpe dem
fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.» (v.5).
Da vil jeg spørre deg: Er dette skjedd? Eller lever du
som en jøde, som venter på at det skal skje? Det har jo skjedd! Og
den som har sett dette - som altså er kommet til tro på denne Guds
Sønn, og Hans soning for våre synder, han er gått over fra døden til
livet! Og da leser vi i teksten her: «Og fordi dere er sønner, har
Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far!
Så er du da ikke lenger trell, men sønn. Men er du sønn, da er du
også arving, innsatt av Gud.» (v.6-7). «Så er du da ikke lenger trell,
men sønn. Men er du sønn, da er du også arving, innsatt av Gud.» Er
det dette du tror? Er det dette du lever i? Eller er kristenlivet
ditt noe du holder på med?
Hør nå, hva som virkelig forkynnes deg i Ordet her: «-
for at Han skulle kjøpe dem fri!» (v.5a). Kjøpe deg fri! Ikke
gjøre deg fri, slik litt eller litt. Det er jo ofte i det vi lever.
Nei, du er kjøpt og betalt! Når du går i en forretning, plukker ut
en vare og betaler for den, den prisen som blir forlangt, så er den
din! Kristenlivet er noe Jesus gjorde! Og så får vi tro
på det! - på det i stedet for vårt eget!
- igjen, i stedet for!
Jo visst, skal jeg søke å leve rett her
i verden, men det er ikke ved det liv jeg skal nå himmel og
salighet!
Hør hva de vitner, de som har nådd himmel og salighet,
og står der for tronen: «Du ble slaktet og med ditt blod kjøpte
oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt.» (Åp 5:9). Kjøpte
oss! Og prisen - løsepengen - var altså Hans blod! Så er du altså
fri, du som ikke vet deg noe annet til frelse, enn dette Lammets blod
- ja, du er «ikke lenger trell, men sønn. Men er du sønn, da er du
også arving, innsatt av Gud.» (v.7)
|
22
søndag i treenighetstiden
