Guds visdom - vår frelse, det er et meget mektig budskap, når du vet at Guds visdom, slik den kommer til uttrykk i evangeliet, er den rene dårskap i menneskers øyne. (1 Kor 1:23).

   «For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og Ham korsfestet.» (v.2). Ikke noe uten Jesus Kristus! Kun det! Ja, tenk det! Tenk om det var den sentrale forkynnelse over alt i menighetene, og da ikke bare som en læresetning en hadde med, men som Paulus skriver her om sin egen forkynnelse: «- med Ånds og krafts bevis.» (v.4). Og så gir han en begrunnelse for denne (ensidige) forkynnelse i vers 5 her – og det bør vi nøye merke oss, hva han der peker på: «- for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft.»
   Ja, og hva er så Guds kraft? Jo, det leser vi i Rom 1:16: «For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det – det - er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker.»
   Evangeliet, som nettopp er Ordet om korset! Der er Guds kraft virksom til frelse!

   Men vi kan vel ikke holde på med å forkynne det i det uendelige, sies det ofte – vi må komme videre! Som om dette er noe vi noengang kan bli ferdige med og legge bak oss! Da har man egentlig aldri smakt evangeliet, og heller ikke lovens forferdelige dom i hjertet over synden i oss – den som stadig vender tilbake og vil plage den sant troende. Nei, det er bare en vekst, en «veien videre,» for en frelst sjel, det er å se stadig dypere inn i nettopp dette budskap – dette nådehav i Guds hjerte som kommer til uttrykk nettopp i Kristus korsfestet. Det får betydning i alle livets tilskikkelser, og alt som har med ditt forhold til Gud å gjøre. Det er selve grunnvollen, som Gud selv har lagt for deg – Jesus Kristus, som apostelen forkynner i 1 Kor 3:11.
   Apostelen formaner deg til å bygge videre på denne grunnvoll – men med edelt materiale - med gull, sølv og kostbare stener, og ikke med dårlig materiale som brenner opp i dommen - med tre, høy og strå. (1 Kor 3:12).
   Et enkelt spørsmål til deg, min venn: Er det noen annen måte å bygge videre på, enn nettopp det å holde seg til Ham? Ja, si meg det!
   I 1 Joh 2:24-25, skriver apostelen: «La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen. Og dette er løftet Han gav oss: det evige liv.»
   Hva var Hans løfte knyttet til? Jo, at du ble i det du hørte fra begynnelsen! Nemlig Ordet om korset! Ordet om frelsen i Lammets blod! Og så føyer han straks til: «Dette har jeg skrevet til dere om dem som forfører dere.» (v.26).

   Det kan være ved mange forskjellige ting Herren stanset deg opp en dag – noe som fikk deg til å bekymre deg for din sjels ve og vel: Går jeg fortapt? Ved visse hendelser i livet! Ja, det kan være så mange ting – men den Herren får så vidt tak i at Han får føre en videre, han kommer alltid frem til evangeliets sannhet, en sannhet, en trøst, en salighet han ikke kan slippe igjen. Og det er nettopp hva du formanes til også – du må ikke vike fra det første, det er ingenting utenfor det!

   Apostelen advarte disse grekerne mot menneskelig visdoms tale – noe nettopp grekerne var glade i. De greske filosofer eller tenkere, vet du. Du har hørt om dem, ikke sant? Dere kan ikke vinne noen for Gud ved det, men kun ved Guds visdom (dårskap), evangeliet om Lammet, dets vunder og sår.

   Vi ser jo dette også i dag, hvordan mange vil gå utenom denne dårskapens forkynnelse, og gjøre det hele mer spiselig for det uomvendte verdslige menneske, men det er nytteløst. Eller ved en annen makt enn evangeliets kraft, nemlig ved tegn og under og underlige manifestasjoner av alle slags. Men som Jesus sier i forbindelse med den rike manns fortapelse i Luk 16:31, hvor Han legger disse ord i Abrahams munn: «Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde.»
   Ser du! Det vil ikke bevirke en levende og frelsende tro! Det er nettopp dette apostelen peker på noe tidligere i samme brev - 1 Kor 1:22: «For jøder krever tegn og grekere søker visdom.» Ja, nettopp de to ting mange satser på i vår tid også, men hva peker han på i stedet apostelen? Jo, «men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap.» (1 Kor 1:23).

E.K.

   Han forkynner altså at vi - det vil si, de sanne Herrens vitner - som vi forhåpentligvis alle er her i dag - tvert om forkynner det som er et anstøt for disse, som søker tegn og visdom. De hadde ved Guds Ånd fått tilgang til det som bor i Gud! Forunderlig budskap! Herren lot dem se inn i hemmeligheten! Og så skriver han: «Men vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss. Og dette forkynner vi, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss, men med ord vi har lært av Ånden. Vi tolker åndelige ting med åndelige ord.» (v.12-13).
   Det er altså noe mektig til stede her – men som fortoner seg som svakhet i verdslige og religiøse menneskers øyne - Guds Ånd virker ved åndelige ord, frelse i de hjerter som hører det. Det er denne velsignede stille susen, som en gang fikk profeten Elias til å stige ut av hulen han hadde skjult seg i, til et møte med Herren. (1 Kong 19). Den stille salvelse i motsetning til det «trøkk» mange søker og tror er av Gud! Men det er forskjell på vår larm og Herrens stille tale inn i hjertet! Inn i hjertet hvor Han i sin nåde åpenbarer nettopp det som i følge vers her i teksten «intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte.» Men om nettopp dette vitner han: «- oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd!»
   Når Guds Ånd har fått åpenbart dette for ditt hjerte – Gud har ikke annet enn miskunnhet, barmhjertighet og nåde overfor meg, og dette er bevist meg nettopp i Jesus Kristus og Ham korsfestet – da vet du hva Guds kraft i sannhet er! Men ikke før! Derfor søker du da, denne kraft annet sted, eller søker å få den i deg selv, men kraften er i Ham – ja, er Ham! - og derfor er det også at du må være i Ham.
   Dette er opplagt for den som i likhet med apostelen her har Kristi sinn! Men et sjelelig menneske* (forklart som et menneske som bare har sjel, men ikke Guds Ånd og det vises til Judas 19, hvor det står: «Disse er det som skaper splittelse, de er sjelelige mennesker som ikke har Ånden.» Og fordi de ikke har Ånden, blir det som apostelen skriver her om det sjelelige menneske, det «tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis.»
   «Den åndelige derimot kan dømme om alle ting, men om ham selv kan ingen dømme. For hvem kjente Herrens sinn, så han kunne undervise Ham? Men vi har Kristi sinn!»

   Hør nå apostelens ord igjen til slutt – for det er jo en alvorlig grunn til at han forkynner det, det er Guds visdom som taler til deg: «For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og Ham korsfestet.»

   Det blir sunget en sang av enfoldige små,
men de selvkloke vil ikke høre derpå.
Den blir sunget i dag, som de sang den i går
det er sangen som lærdommen ikke forstår.

   Den ble skrevet i himlen før jorden ble skapt,
den gav Adam et håp dengang slekten gikk tapt.
Gjennom Sinais torden og luende ild
ble den hørt som en regnbyges susen så mild.

   Det er sangen om blodet - Guds evige pakt
- om det hellige offer Han selv har fullbrakt.
Det er sangen om blodet, den kostbare pris,
som alene kan åpne et stengt paradis.

   Den blir født under smerte, i sykdom og strid.
Den har levet tross kamp i århundreders tid.
Den er sunget i ensomhet, sunget i kor.
Og den synges - tross hån - over hele vår jord.

   Det er brudgommens sang båret frem av Hans brud.
Den er enkel som barnet, sannferdig som Gud.
Har du lært den på jorden - og fikk du den kjær,
skal du synge den evig med himlenes hær.