|
Må Gud gi oss nåde til å se!
Det går frem av teksten her, at det er noe alle troende,
alle Guds barn, har felles - nemlig, den første fulle visshet!
Her går jo apostelen så langt som til å forkynne at vi har
fått del med Kristus, så sant vi inntil enden holder fast ved den første,
fulle visshet! Altså, uten dette, ingen del med Kristus!
Du kan jo heller ikke holde fast ved noe du ikke har! Så
når apostelen formaner dem til å holde fast ved det, så forutsetter han
jo at de faktisk har det, og forstår hva han taler om.
Enn du, forstår du hva han taler om, når han taler om den
første fulle visshet?
Det er altså et øyeblikk, eller en tid i enhver troendes
liv, da det går opp for hjertet, at «Han er frelser min!» En personlig
forvissning om at Jesu gjerning er min gjerning for Gud, Jesu person er
Guds gave nettopp til meg!
Og uten denne hjertets forvissning og dermed fortrøstning
til Jesus - der hvor den er ukjent - der er det fremdeles vantroen som
råder, der er ikke slangens hode knust, kan vi si, og den person har ingen
del med Kristus! - Er ennå i sine synder, er ennå fortapt!
Og videre: Der hvor dette er kjent, der
formanes du til å holde fast, nettopp ved det - og det inntil enden!
Det kommer altså aldri noen tid i ditt liv, da du mer og
mer kan legge dette bak deg, og så fortsette som en kristen på et annet
grunnlag - nei, dette er nemlig det eneste grunnlag å være
en kristen på! Jesu gjerning for deg!
Derfor er det også det eneste djevelen frykter skal finne
rom hos deg - for da er du tapt for ham! Men vunnet for himmelen!
Den første fulle visshet! Det er hva Den
Hellige Ånd virker - det er hva Den Hellige Ånd ønsker å virke i deg som
hører Ordet forkynt: - den fulle visshet! - Og det er
også, hva Han ønsker å holde ved like hos deg!
Apostelen Jakob taler om det samme, og skriver slik om det:
«Den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik
at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være
salig i sin gjerning.» (Jak 1:25).
Frihetens fullkomne lov! - Kan du bli
mer fri, enn at en annen har gjort gjerningen for deg, og at alt som skal
virkes i ditt liv, skal virkes ved at du blir i denne Hans gjerning!
Du er kristen, sier du! - Er du kommet ut i fritt rom eller
inn i et bur? Det kan ofte være grunn til å stille det spørsmål.
Bare i den uke som nå er gått, hvor ofte har det gledet ditt
hjerte at Jesus brakte sitt offer for din synd? Eller bekjenner du deg
som en kristen på noe annet grunnlag? er det din bekjennelse du
hviler på, eller Han du bekjenner?Hvor har du blikket festet i denne
sammenheng, på deg selv eller på Ham?
Så sier han noe meget alvorlig, apostelen her, og det sier
han til brødrene: «Se til, brødre, at det ikke hos noen av dere er et
ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud.» (v.12).
Dette er altså mulig! Det finnes da altså falske brødre blant
oss, som gir sitt bifall til kristendommens ytre form, til virksomheten,
og også til læren om den frie og uforskyldte nåde, men som ikke selv lever
i den, men har et ondt og vantro hjerte, som støter dette Guds ord fra
seg, og tramper på det! Roser det med munnen samtidig som man lukker hjertet
for det, og ikke vil verken høre eller tro det til frelse, og til «del
med Kristus,» som vi leser det her.
|
Er du en av dem? Han sier jo: «- se til, brødre!» - Altså må det være
noe du kan prøve deg på!
Hør her: Du må gjerne sitte her med en skepsis til alt jeg
måtte komme til å si og mene - men hvordan står det til, når jeg forkynner
deg den frie og uforskyldte nåde i Kristus? - Når jeg forkynner deg, at
Han har båret din synd som det Guds Lam? - Når jeg forkynner deg, at Han
som den lydige sønn, oppfylte Guds hellige lov, til fullkommenhet? Tar
du imot det? Er det et ja og et amen av hjerte - dette må jeg ha,
dette er min eneste redning: Jesus gjelder i mitt sted for den hvite trone?
Det er jo ikke mitt ord! - Det er Guds ord!
«Se til, brødre!»
Det er de som elsker formaninger høyere enn evangeliet -
ja vel, men også i teksten vår hører vi: «- forman hverandre hver dag,
så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved
syndens svik.» (v.13).
Her er det noe vi oppfordres til å formane hverandre om,
hver dag! Nemlig dette, at vi må holde fast ved den første fulle
visshet inntil enden! Og det er altså her vi først og fremst advares mot
å forherdes ved syndens svik.
Hva er dette for noe? - Det vet du vel du som er bevandret
i Guds ord - eller har det gått deg forbi?
Vi forstår det vel bedre, når vi hører hva Jesus sier om
synden: «Synd, fordi de ikke tror på meg.» (Joh 16:9).
Og vi går tilbake til fallets dag, og ser hvilken synd de
da falt for, og hva som da kom inn i mennesket, inn i deg: «- øynene deres
vil åpnes, dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og
ondt.» (1 Mos 3:5).
Forstår du noe mer om, hva syndens svik da er for noe! Det
er jo å falle for denne løgn på ny! Og det endatil etter at du er blitt
fridd ut fra den, ved sannhetens ord, evangeliet! Og det skjer, så snart
sannhetens ord begynner å komme i bakgrunnen for deg! Derfor står det
også her: «- forman hverandre hver dag!»
Det var denne synd jødene, og i særdeleshet fariseerne og
de skriftlærde levde i - og apostelen Paulus, han som selv hadde vært
så tungt involvert i denne løgnforkynnelse, han beskriver deres tragedie
slik blant annet: «For det vitnesbyrd gir jeg dem at de har nidkjærhet
for Gud, men uten den rette forstand. Da de ikke kjente Guds rettferdighet,
men søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet, gav de seg ikke
inn under Guds rettferdighet.» (Rom 10:2-3).
Det er altså dette å ville være noe for
Gud ut fra noe i en selv, og ikke i og ved Jesus alene.
Hva gjorde de egentlig, da de søkte å grunnlegge sin egen
rettferdighet? Jo, de handlet helt og fullt i samsvar med, og i tro på
djevelens løgn fra fallets dag! Men for alle andre, som så det utenfra,
så det ut som om de handlet i tro til Gud!
Men så fortsetter Paulus med å peke på den sanne vei, Guds
vei - og måtte denne visshet være i vårt hjerte - og om ikke, måtte den
blomstre opp der nå i denne stund! «Kristus er lovens endemål, til rettferdighet
for hver den som tror.» (Rom 10:4).
Kristus, hører du! - Kristus, Guds gave! Han finner du, ikke
i ditt hjerte, men for Guds trone, hvor Han taler nettopp din sak! Om
du så er så kald i hjerte og følelsesliv som is der
du sitter nå! Du skal ikke feste blikket på ditt eget hjertes
eventuelle varme eller kulde, eller noe som helst annet, men på
Ham som også i denne stund gjør tjeneste i himmelens helligdom
- det er nemlig din frelses grunn!
Det er dette som er så underlig for oss - at denne ditt hjertes
fulle visshet, den finner du ikke i ditt eget hjerte, men i Ordet! – Den
har sin grunn i Ordet alene!
|
1
Mai