Vet ikke om du har stilt deg dette spørsmål
noen gang – hvilken Jesus tror jeg på? Det er nemlig mange som
blir holdt frem. Jesus taler om mange Messiaser eller Kristuser, og mange
skal forkynne dem. Se her, se der er Han! Det er nemlig ikke bare én Kristus som blir forkynt, men det
er bare én det
er frelse i. Bare en!
Allerede i den første kristne
tid, var det troende som åpnet seg for falsk Kristusforkynnelse. Vi ser
hva Paulus skrev til korintermenigheten i 2 Kor 11:3-4: «Men jeg frykter
for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker
bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus.
For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke
har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått,
eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt - da tåler dere
det så gjerne.»
En annen Jesus! Merk deg
det – de brukte Hans navn! Likesom slangen dåret Eva, skriver han til
dem – det vil si, intet mindre en djevelens Kristus! I menigheten! Stans
noe for det!
Det står i Mark 13, om de falske
forkynnere, at de var oppreist med det mål for øye, å føre de
utvalgte vill, om det var mulig. Det var deres misjon! Da forstår
vi jo hvem som står bak. Og denne djevelens Kristus kommer til oss utenfra,
gjennom forkynnelse, og innenfra gjennom våre egne forestillinger om Ham.
Med andre ord, fra våre egne tanker og ikke Guds ord. Følgelig blir det
en falsk Messias.
Den slueste og farligste falske
profeten, han bor i mitt eget hjerte! Han hører denne verden til, og har
følgelig sans for det som hører denne verden til. Han vil alltid føre
meg vill, og få meg til å bygge en eller annen form for egen stige til
himmelen. Eller hva sier du om en stige i samarbeid med Herren? Høres
ikke det både fint og rimelig ut?
Altså, igjen, hvem er du kommet
til tro på? Er det Skriftens Kristus? Er det Jesus Kristus? Hva
vil nå det si? Ifølge Matt 1:21, betyr dette navnet Jesus Guds frelse.
Guds frelse! Gud har fullført det hele i Ham!
Vi leser et velsignet utsagn
i Rom 5:19: «For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene
menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den
enes lydighet.»
Rettferdige ved den enes
lydighet! Det hadde du ikke tenkt - at det var slik du skulle bli rettferdig
for Gud! Er det ikke vi som skal være lydige da? Ja, om det hadde vært
mulig, men da det er så himmelhøyt umulig, måtte Han gi oss den i en annen!
Jesu lydighet gjelder for Gud, til rettferdighet for oss som ikke har
noen. Forunderlige vei til himmel og salighet, ikke sant?
Hvilken lydighet er det så Gud
vil ha? Leser Rom 1:5: «Ved Ham har vi fått nåde og apostelembete for
å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene, til ære for Hans navn.»
For ved evangeliet å virke troens
lydighet. Troen kommer som kjent, av forkynnelsen, det budskap du hører.
Derfor sier også Herren ved profeten Jesaja - Jes 55:3a: «Vend øret hit
og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve.» Hør om den enes lydighet!
Uforstandige galatere! Ikke nådig
Paulus her, men sagt i smerte. Et vekkerop til dem! Det var nemlig det
motsatte av hva de selv trodde de var blitt, nemlig forstandige kristne!
Viderekomne!
Noen hadde kommet ned fra Jerusalem
– fra hovedkontoret, om du vil. Vet aldri hvor villfarelsen kommer
fra! Ja, greit nok det Paulus har forkynt, sa de, men han forkynte ikke
alt. Ikke alt! Du har nok hørt denne: Vi må forkynne
hele Guds råd til frelse! Som om det var noe mer enn «bare» Jesus!
Og dere vet jo hvordan han kom inn i dette arbeidet – ikke som de andre
apostlene, vet dere jo. De trakk altså selve hans apostelembete i tvil,
for ved det å trekke også hans forkynnelse i tvil.
E.K.
|
Vi må videre i kristenlivet, sa de, og nå må dere høre hva dere
skal gjøre i tillegg. Paulus forkynte jo bare Kristus som korsfestet,
men vi kan ikke bare bli ved Golgata. Kjenner du denne røsten igjen? Den
er ikke fra Gud! Et ord ifra Herren i den forbindelse - 1 Joh 2:24: «La
det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte
fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen.»
Dette å bli i Sønnen
og i Faderen forutsetter altså at du blir i det du hørte
fra begynnelsen!
Men galaterne fulgte dessverre
denne falske røsten og ble forstandige og viderekomne i egne øyne. Men
hva sier apostelen? Uforstand! Ja, til og med forhekselse og
slett ikke viderekomne, men tilbake til startstreken - ja, før
det!
Dersom vi sier at vi ikke har
synd – altså, er syndere – da bedrar vi oss selv, kan vi lese i
1 Joh 1. Uforstandige! Dårer!
Vi synger i en sang: Jesus hold meg ved ditt
kors, Tett ved nådens kilde! Men hvordan går nå det til egentlig? Jo,
ved at jeg får se sant på meg selv! Det er ikke ved noen viljeanstrengelse,
men min tilstand sett i Guds lys, driver meg til korset – nådens
kilde.
La Paulus’ spørsmål her også få være et spørsmål til oss: «Bare dette
vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller
var det ved å høre troen forkynt?» (v.2).
Hvordan fikk du Ånden? Altså, hvordan
ble du en kristen? Guds ord taler ikke bare om noen som faller i trelldom,
som vi jo alle gjør til tider, dessverre, men de er født til trelldom. Hagars
barn, trellkvinnens barn – ismaelitter, kalles de.
Født til trelldom! Det var loven
som fødte dem. Det hjelper ikke om du bruker Jesu navn på denne veien, nei,
Guds ord er radikalt: Alt må bli nytt! Det er ikke det gamle som
skal settes i stand, det skal tvert imot fornektes og dø!
Stiller du din samvittighet til
ro ved egne gjerninger? Kjenner meg trygg og glad ved hva jeg selv har utført!
Er dette Herrens velsignelse? Nei, det er jo mine falske følelser, som sier
at min sak er god, på et annet grunnlag enn Guds. Guds ord sier jo tvert
imot - Gal 3:10: «For alle de som holder seg til lovgjerninger, er under
forbannelse, for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast
ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det.»
Når du har gjort alt – ikke
engang en hel del, men alt – først da skal velsignelsen komme over
deg! Gud vil ha ditt hjerte, og ikke dine gjerninger – loven er åndelig!
Dine gjerninger må springe ut av hjertets lyst! Alt må du gjøre fordi du
har hjertelig lyst! – ja, fordi du elsker Gud – alltid!
Jesus sa om seg selv i Joh 8:29:
«- jeg gjør alltid det som er til behag for Ham.» Kan du si det?
Rettferdige ved den enes lydighet!
Hva var denne troens forkynnelse galaterne fikk Ånden ved? Jo, det var å
få malt Kristus som korsfestet for sine øyne. Altså, Kristus for syndere
– ikke rettferdige! Ikke for viderekomne, men for de som blir ved i sannheten!
Da eier du noe som er skjult for denne verden, også for den religiøse: «Min
nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet.» (2 Kor 12:9).
Takk nå Gud for det! Det er nemlig
evangeliet som er Guds kraft til frelse! |