Sist jeg leste denne teksten ble jeg nærmest stum av forundring. Overveldet heter det vel. Overveldet av Guds nåde. Vi bruker dette begrepet Guds nåde fort vekk, men så får du plutselig ved Den Hellige Ånd, et glimt inn i hva du virkelig står overfor. Da ser du at du ikke har forstått det og fattet det som du burde. Du har bare så vid skrapt i overflaten.
   Det er jo forunderlig i seg selv at en skal bli forundret og overveldet av noe du har sett så mange ganger før, men slik er det med Guds ord, når det åpnes, så blir det nytt hver gang. Du vet, i det daglige går vi jo og forsøker å holde fast på disse sannheter så langt vi makter, med vår forstand. Og vi kan også glede oss over dette - men det blir likevel noe helt annet når forstanden blir opplyst ved Den Hellige Ånds lys. Da taler nemlig Gud direkte til deg, og hva er det Han sier? Jo – «du står i nåde for Jesu Kristi skyld!» Du er fri! Fri fra syndens dom! Fri fra alle hjertets, lovens, djevelens og menneskers dom! Du er hellig og rettferdig og fullkommen i Ham! Derfor er du under velsignelsen med hele ditt liv! Derfor!
   Men vi skal merke oss – Gud taler gjennom og ved sitt ord, direkte til oss, men Han taler ikke utenfor sitt ord. Da kan du aldri være viss på hvem det er som i virkeligheten taler til deg.
   Den rike mann Jesus taler om i Luk 16, han som slo sine øyne opp i fortapelsen hvor han var i pine – han ber Abraham sende noen fra de døde til hans brødre – for da vil de vel tro, tenkte han. Hør og merk deg, hvilket svar han får på dette: «Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene» - altså: Ordet! - «da vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde.» (Luk 16:31).
   Å jo da, de ville jo tro at disse døde hadde stått opp – slik som mange må tro på helbredelser som har skjedd, når de ser det med egne øyne – men det ville ikke ha brakt dem til tro på selve sannheten! Det ville ikke ha ført til at de tok dommen for sine synder og sin vantro innover seg, og søkte tilflukt i det Guds Lam som bærer verdens synd.

   Dette - denne Guds evige nåde i Jesus Kristus - burde være barnelærdom for enhver kristen. Noe en til enhver tid holdt opp for seg som det største klenodie – men slik er det sjelden. Det er heller slik – mer eller mindre bevisst – at en prøver å oppnå dette, denne gunst for Gud, ved selv å bli en så god kristen. Andre igjen mener at de kan dette så godt, at de ikke behøver å dvele ved det lenger, og ser på dem som gjør det som svake kristne.
   Begge disse tilstander setter deg utenfor denne usigelige gave Gud har gitt deg. Du kan ikke streve deg frem til denne gave – og tar du den for gitt, så må en spørre om ditt hjertes tilstand. Dette ble nemlig gitt deg ved at Faderen måtte knuse sin egen Sønn i ditt sted – ikke for at du var så god og verdifull, men fordi Han elsket deg, til tross for all din synd. Gud er nemlig en som forbarmer seg! Han er miskunn og kjærlighet! Ikke bare har dette, men er! Hans vesen er dette! Da begynner vi forhåpentligvis å få et gløtt av hva nåden er – og et gløtt inn i nåden er et gløtt inn i den frihet Kristus har kjøpt oss til.

   Han legger ikke fingrene imellom apostelen her, når han taler disse galaterne til rette – han taler skarpt. Det var dette apostelen fremfor noe hatet – dette forsøk av det gamle menneske på å grunne sin egen rettferdighet. Nettopp dette vanvittige opprør imot sannheten, som han selv var fridd ut av ved nåden i Jesus Kristus.
    Nei, som verdslige eller religiøse mennesker som ikke kjenner Gud i sannhet, kan vi ikke få til denne rettferdighet, men nå – nå når vi er blitt kristne og har fått Ånden, nå som vi får hjelp av Gud – nå kan vi vel?
   Du skal være klar over det, min venn – den rettferdighet og hellighet ved hvilken vi står for Gud, den er vi blitt ikledd. Det er ikke noe som har vokst frem innenfra. Og kledningen er Kristus! Vi er blitt overkledd! Skjult i!

   Vi kan si det veldig enkelt, når det gjelder livet ditt her på jord: Er du et Guds barn, så te deg som et! Men du gjør selvsagt ikke det for å bli noe du allerede er! Da må jo jeg i tilfelle kunne si til deg, som apostelen sa til galaterne: Uforstandige menneske - hvorfor prøver du å bli noe du allerede er?!

E.K.