|
Mange vil nok bruke dette ordet, og si: Se, endatil Guds ord bekrefter
her, at det også finnes noe rent og vakkert med opphav denne verden. Og
at det finnes noe edelt og godt også i det uomvendte
menneske, i og med at de troende skal merke seg hva de taler vel om, og
gi akt på det!
Ja, det bekrefter da Guds ord også, men hvor stammer dette
gode fra?
La oss se på noen av de ting mennesker - vanlige mennesker
- taler vel om: Det er kjærlighet, vennlighet, gjestfrihet, godhet, rettskaffenhet,
rettferdighet, ærlighet, arbeidsomhet, flittighet, ansvarsfullhet og lignende.
Men er nå dette noe annet enn hva nettopp loven - Guds lov - vitner om
og pålegger oss?
Mennesker kan nok synes om disse ting, og tale vel om dem,
men når det kommer til å praktisere dem, da kan det være så
som så. Iallfall mangelfullt.
Skriften vitner om dette forhold hos hedningene - det uomvendte menneske: «For når hedninger, som ikke har loven,
av naturen gjør det loven byder, da er disse, som ikke har loven, seg
selv en lov. De viser at den gjerning loven krever, er skrevet i deres hjerter. Om det
vitner også deres samvittighet og deres tanker, som innbyrdes anklager
dem eller også forsvarer dem -» (Rom 2:14-15). Altså, målt
på dette gode.
«- skrevet i deres hjerter!» Hvem har skrevet den der? Jo,
Han som er som, og har åpenbart loven - Den Hellige!
Mennesker kan tale vel om dette - men denne stemme i dets
indre, samvittigheten, blir også snart en byrde for dem. Å, om vi bare
kunne få leve vårt eget, uten dette stikket i hjertet! Uten å føle noen
skyld og anger - for ikke å snakke om skam!
Av denne grunn leser vi dette tragiske i Salme 2:2-3: «Jordens
konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot Hans salvede:
La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!»
Det som er av Gud - det sanne, det gode, det ekte - oppleves
som et åk, som en forpliktelse det ønsker å være fri
fra - ja, nettopp kaste av seg!
Men dette er ifølge Skriften ikke bare tragisk, men tragikomisk:
«Han som troner i himmelen, ler.
Herren spotter dem. Så taler Han til dem i sin vrede, i sin store harme
forferder Han dem: Det er jo jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt
hellige berg.» (v.3-6).
Det er jo JEG! Og jeg er Gud!
Hva er det for et vanvittig prosjekt dere er gått i gang med nå?
Det sier vers 1, i samme salme oss: «Hvorfor larmer hedningene?
Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er?»
Menneskene erkjenner det nok som godt og rett, det som er
av Gud, men vil helst være fri fra å være knyttet til det - for ikke å
si forpliktet på det!
Men vi som troende skal altså gi akt på det - og ikke felle
dom over alt det ikke-troende mennesker foretar seg, for noe av det er
sprunget ut av hva Gud har lagt ned!
Disse gode ting som de foretar seg renser dem slett ikke
inn for Gud - Han som dømmer i sin hellighet - men det gjør ikke våre, det vil si, oss kristnes,
gjerninger heller! Vi skal forkynne dem dette, at vi her er i samme «bås,»
men også at evangeliet gjelder for oss alle!
Så finnes det altså
ting i denne verden som fortjener ros og er ære verd! Gi akt på det!
Det er faktisk Guds ord som sier det, vet du.
|
Nå stanset vi til
en begynnelse i Fil 4 for de ting i denne verden som ennå er av det gode,
tross at det alt bærer fallet i seg, vitner det likevel om en som står
bak dette, og at dette finnes i en fullkommen utgave der hos Ham, vi kaller
vår Gud – og vi ble bedt av apostelen om å gi akt på det.
Og så finnes det mange ting i denne verden,
som er av det onde, og dermed av den onde - og som vi ikke skal
g akt på, på samme måte, men tvert imot vike fra.
Nå kan vi gå videre og lese hos
denne hårdt prøvede Job – det er en som taler til Job, og vi leser i Jobs
bok kap.37 og vers 14: «Vend ditt øre til dette,
Job! Stå stille og gi akt på Guds under!»
Her er det noe ganske annet vi
kalles til å gi akt på enn det svake skinn av det fullkomne i denne falne
verden. Her skjer noe som i seg selv er fullkomment og kalles Guds herliggjørelse.
Det vil si, noe i hvilket Han åpenbarer sin herlighet.
Jesus taler om dette i sin bønn
til sin himmelske Far i Joh 17:1og4: «Dette talte Jesus, og Han løftet
sine øyne mot himmelen og sa: Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn
for at din Sønn kan herliggjøre deg. Jeg har herliggjort deg på jorden
idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre.»
Du ser hva det er tale om her,
ikke sant? Det er dette under ethvert menneske er kalt til å gi akt på
– ja, apostelen kaller det i 2 Kor 9:15, Guds usigelige gave! Usigelig!
– det vil i virkeligheten si, at det ikke kan utdypes til forståelse med
ord – Ånden må forklare det for hjertet! - det er hva vi kaller en åndsåpenbaring
- og til det bruker Han det skrevne ord! Det er ikke noe som kommer
flyvende til deg gjennom lufta, eller ut av ingenting, men nettopp ved
det skrevne eller også talte ord, dersom det er i samsvar med det
skrevne.
Du kan høre det sagt i forkynnelsen,
alt det Jesus gjorde i livet her på jord, og så skred Han til selve frelsesverket
idet Han gikk til Golgata med våre synder på sitt legeme. Men nei, hele
Jesu tilværelse i denne verden fra unnfangelsen av til Han trakk sitt
siste sukk på korsets tre er Hans frelsesverk for meg og deg og hele denne
falne og syke verden. Det som skjer på Golgata er fullendelsen, fullbringelsen
av Hans frelsesverk. Der avsluttes det! «Vend ditt øre til dette, Job!
– og nå kan du sette inn ditt eget navn i stedet for hans - Stå stille
og gi akt på Guds under!» Jesus er et under i seg selv! – det er den evig
livgivende Ånd ved hvem alt ble skapt, som går omkring her på denne jord
som et menneske, med det ene mål for øye, å kjøpe oss syndere fri fra
vår dom ved sitt eget blod. Det er løsepengen! – og det er hva
du er kalt til å gi akt på! – dette fullkomne Guds verk til en soning
av all din synd, din urettferdighet og urenhet!
Fest ditt blikk på dette, på
Ham og les Peters vitnesbyrd i Apg 15:9, om hvordan hedningenes hjerte
ble renset for Gud på disiplenes tid – og det er ingen annen vei i dag:
«Han gjorde ingen forskjell på oss (det vil si, jødene) og dem, for ved
troen renset Han også deres hjerter.»
De ble ikke overgitt til å rense seg selv på
noen måte - nei - ved troen på dette Guds Lams dyrebare blod, som
ble forkynt for dem.
Og så legger han til noe her
Peter, som også vi må legge oss på sinne - han spør disse jødene
da - som ville legge noe mer på hedningene: «Hvorfor frister dere
da Gud og legger et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller
vi var i stand til å bære?»
Vokt deg at du ikke legger noe
til dette Guds under – men gi akt på det!
|
17
mai
