Abrahams ætt!

Gal 3:15 - 22

   15 Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv en menneskelig pakt vil ingen sette ut av kraft eller legge noe til etter at den er stadfestet. 16 Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus. 17 Jeg mener da dette: En pakt som Gud tidligere har stadfestet, blir ikke gjort ugyldig av loven, som ble gitt fire hundre og tretti år senere, slik at den skulle sette løftet ut av kraft. 18 For dersom en får arven ved lov, da får en den ikke lenger ved løfte. Men Gud gav den i sin nåde til Abraham ved løfte. 19 Hva skulle da loven tjene til? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætten kom som løftet gjaldt - og den ble gitt ved engler, formidlet ved en mellommann. 20 Men en mellommann er ikke for én, men Gud er én. 21 Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! For bare hvis det var gitt en lov som hadde kraft til å gjøre levende, kom rettferdigheten virkelig av loven. 22 Men Skriften har innesluttet alt under synd, for at det som var lovt, ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.

   Apostelen skriver til en menighet - Galatermenigheten – som hadde lagt egne gjerninger til løftet fra Gud. Det var kommet noen ned til dem fra Judea, leser vi: «Det kom da noen ned fra Judea og lærte brødrene slik: Hvis dere ikke blir omskåret etter den skikk vi har fra Moses, kan dere ikke bli frelst.» (Apg 15:1).
   Med andre ord, sa de: Det er ikke nok det Jesus har gjort, og som Paulus har forkynt dere til nå – dere må også legge noe til, ellers kan dere ikke bli frelst! Det var judaistenes lære, og vi møter den i forskjellige former også i dag. De skulle forbedre galaternes kristenliv – gi dem et dypere liv i Gud – som det gjerne heter, men i virkeligheten førte de disse frelste menneskene inn på fortapelsens vei igjen. For dette er en meget farlig vei! Dersom du bare vil legge et komma til det verk som Jesus allerede har fullbrakt, har du tatt skrittet bort fra Gud og Hans vei, og dermed inn i en åndelighet som ikke er av Ham. Ja, apostelen skriver det så alvorlig til denne menigheten: «Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven, dere er falt ut av nåden.» (Gal 5:4). Skilt fra Kristus! Falt ut av nåden! Kan det bli verre for en kristen? Nei, da er jo alt tapt! Og det bare på grunn av én gjerning!
   Likesom det skulle bare én gjerning til for å drive mennesket ut av Edens hage og kaste hele menneskeslekten under syndens forbannelse, skal det også bare én gjerning til for å drive deg ut av Guds frelse i Jesus Kristus. Nemlig den gjerning du begynner å regne med i tillegg til det som allerede er brakt på himmelens alter, nemlig Kristi dyrebare blod som blodet av et feilfritt og lyteløst lam. (1 Pet 1:19).

   Apostelen Jakob, blant annet, åpenbarer hva judaistene i virkeligheten førte disse galaterne inn i, i det han skriver: «- den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle.» (Jak 2:10).
   Det virket jo så enkelt. Man skulle bare foreta denne omskjærelsen, og da skulle man få mer av Gud enn hva man allerede hadde fått. Vi kjenner jo disse tonene vi også, selv om det ikke er omskjærelse de taler om i dag – men en eller annen gjerning – en handling fra din side – er det alltid tale om. Og da skal du få så mye mer av Gud, en så rikere velsignelse! Det er som du hører røsten fra fallets dag, ikke sant? Slangens røst. Den har heller ikke forandret seg! Du – du – skal bli!
   Hør hvordan apostelen imøtegår dette: «Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet! Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt? Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nå fullende i kjød? Så meget har dere opplevd forgjeves! - om det da virkelig er forgjeves. Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere, gjør Han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt?» (Gal 3:1-5).
   Uforstandige galatere - de kommer til dere og forkynner: Uten at dere gjør dette kan dere ikke bli frelst! Men dere er jo allerede frelst! Og hva gjorde dere for å bli det? Jo, dere bare hørte troen forkynt! Ser du uforstandigheten deres her? - den er jo svært så åpenbar!
   Hører troen forkynt! Hør hva Herren forkynner deg – du som i din nød over synd og egen utilstrekkelighet i det åndelige, har måttet ta din tilflukt til Jesus, for å skjule deg i Ham: Du har allerede fått alt! ALT! Så det å ville gjøre noe ekstra for å få noe ekstra ved det, det er jo da i bunn og grunn helligbrøde.

   Så tar da apostelen for seg lov og evangelium, tro, nåde og gjerning her i teksten: «Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv en menneskelig pakt vil ingen sette ut av kraft eller legge noe til etter at den er stadfestet.» (v.15).

E.K.

   La oss fortsette å tale på menneskelig vis: Om du satte opp et testamente for en sønn eller datter for eksempel, og du hadde stadfestet dette ved din underskrift, var det ingen andre enn du som kunne forandre det igjen. Og i det øyeblikk du døde, sto det fast for godt. Og hør nå: Han som har satt opp testamente for deg – Han er død! Så står det altså evig fast, og ingen kan forandre det! Så fast står din frelse! Men du kan forkaste det! Ingen kan tvinge deg til å ta imot en arv! - men ingen kan hindre deg heller!

   «Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus.» Og dette er Kristus!

   Hvordan lød nå løftet til Abraham? Det sies blant annet i 1 Mos 22:16 og 18: «- og Han sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette, og ikke sparte din sønn, din eneste sønn ... ...og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du adlød mitt ord.» Altså hadde Abraham gjort noe som forårsaket at alle jordens folk skulle få del i velsignelsen! Det var ikke folket selv som hadde gjort noe, men en stedfortreder! En annen har arbeidet, og du får lønnen! Slik er det når nådens og all trøsts Gud handler. Og Abraham var bare et bilde på denne stedfortrederen, viser apostelen oss. Den sanne stedfortreder er Jesus! Ved det Han gjorde for deg, og i ditt sted, får du del i velsignelsen. Derfor må du for all del ikke legge noen egen gjerning til dette. Og har det skjedd, så vend om og be om tilgivelse for at du har tråkket på Guds dyre gave – nemlig Hans eget blod! Det som Han i sin nåde har gitt til din frelse! For det er jo nettopp det som har skjedd da!

   Og så kommer da dette med loven inn – hvorfor? - og hva til?: «Jeg mener da dette: En pakt som Gud tidligere har stadfestet, blir ikke gjort ugyldig av loven, som ble gitt fire hundre og tretti år senere, slik at den skulle sette løftet ut av kraft. For dersom en får arven ved lov, da får en den ikke lenger ved løfte. Men Gud gav den i sin nåde til Abraham ved løfte.» (v.17-18).
   Hører du hva apostelen forkynner? Den var iallfall ikke gitt for at du skulle bli frelst ved den, for det ville jo sette løftet - som var gitt hele fire hundre og tretti år tidligere – ut av kraft! Nei, han sier oss hvorfor den kom til: «Den ble lagt til for overtredelsenes skyld!» (v.19). Den åpenbarer vår sykdom - nemlig dette at vi er syndere! Syndere i behov av frelse. Syndere som er redningsløst fortapt i møte med den tre ganger hellige Gud! Å skulle legge våre egne gjerninger til grunn her, er som mauren som stiller seg på skinna for å stanse toget. Guds ord taler om disse, som agner for vinden! (Sal. 83:14; Jes 17:13). Blåst bort, med andre ord!
   «- bare hvis det var gitt en lov som hadde kraft til å gjøre levende, kom rettferdigheten virkelig av loven.» (v.21). Men nå finnes det altså ingen slik lov, som vi kan etterleve og berge oss ved – det vil si: Få liv og rettferdighet ved. Det understreker apostelen idet han fortsetter: «Men Skriften har innesluttet alt under synd, for at det som var lovt, ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.» (v.22). De som av Guds nåde, ved Den Hellige Ånds opplysning, ser denne korsfestede frelser apostelen malte ut for disse galaterne!
   Altså er vi alle underlagt synd, for at vi alle skulle bli frelst ved Ham som tok all synd på seg! Ser du dette? Guds vei! Ikke ved at du strever deg fri – med eller uten Guds hjelp – fra det du er underlagt, nemlig synden, men ved at Han kom og tok den på seg! Men da er jo du fri! - Virkelig fri! Ja, det er nettopp saken! Men i Kristus – kun i Kristus! Ikke utenfor, eller ved noe i tillegg til Ham!