«- og slik kom dere til troen!» Hvordan kom de til troen? Du kan jo prøve deg selv på dette sannhets ord – var det slik jeg kom til troen?
   Nå skal jeg lese noe av teksten og så stille deg noe spørsmål i forhold til det du hører nå: «Ved det blir dere også frelst dersom dere holder fast ved det ord jeg forkynte dere» - her stiller han opp en, og kun en, forutsetning for deres frelse og det er det han har forkynt dem – nemlig dette som han nå enda en gang skal holde frem for dem – og han understreker eller holder frem alvoret i denne saken, ved å vise til at om de ikke holder fast ved det han har forkynt dem, så er de kommet forgjeves til troen, og det vil jo si, at den tro de da mener seg å ha den ender ikke ved himmelens port, men helvetes! – og så fortsetter han da videre nettopp ved dette spørsmålet til dem: «- om dere da ikke forgjeves er kommet til troen.» - og direkte på dette holder han så lysende klart frem, hva som er blitt dem til frelse: «For jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at Han ble begravet, og at Han oppstod på den tredje dag etter Skriftene.»
   Dette var altså budskapet de ble frelst ved, uten noe tillegg, og som han forkynner dem – som også vil bringe dem helt frem til himmelens port – som jo er Jesus selv – på den siste dag!
   Og da vil jeg spørre deg: Er det noe enn dette du nettopp hørte? – eller er du blant dem som er kommet forgjeves til troen!
   Paulus var jo i høyeste grad en som ved alle tenkelige midler hadde forsøkt å komme til den frelsende tro, da han som fariseeren og den skriftlærde Saulus fra Tarsus, levde strengt etter lovens krav til mennesket.  Men her presenterer han det som forårsaket at troen kom til ham! Ikke med et strevsomt og angstfylt liv under en herre som ikke viste noen nåde mot den som falt, men med blikket festet på dette som Guds selv åpenbarte ham ved sin Hellige Ånd: Jesus har stilt meg tilfreds! Han har forsonet meg med dere! – så la dere nå forlike med meg ved at dette får være deres håp og tro, nemlig hva jeg har gitt deg i min Sønn, Jesus Kristus!
   Paulus opplevde dette som er så smertefullt for en troende: Jeg gjør det jeg ikke vil! – ja, jeg gjør det jeg hater på den ene side, og på den annen får jeg ikke hjertet mitt til å være så mykt det skulle være, verken mot Gud eller med mennesker! Noe som får han til å bryte ut, som i Rom 7:24: «Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!» Jeg er fanget i synden og kan ikke fri meg fra den ved noe middel! Har du vært der? Ja, gang på gang, sier du kan hende? – ja, Jesus måtte jo også refse sine disipler så ofte for deres treghet til å tro, det vil si, holde seg til det Han hadde åpenbart for dem.
   Men så, ved Guds åpenbaring i synderens hjerte, så den egenrettferdige veien ut av fangenskapet – Rom 7:25: «Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.»

E.K.

   - syndens lov med mitt kjød! Det kan altså ikke bli noe annet enn hva det faktisk er. Men nå er jeg altså skilt fra det i Kristus, skjult med Ham i Gud, som vi kan lese i Kol 3:3. Derfor er og blir apostelens vitnesbyrd som vi leser det i Gal 6:14: «Men det skal være langt fra meg å rose meg, uten av vår Herre Jesu Kristi kors! For ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden.»
   Det vendte han seg til, når synden ham plaget, og ikke noen ny natur som enkelte taler så varmt om! - nei, han så seg som det nye syndfrie og hellige menneske i Kristus Jesus, tross synden som fremdeles bodde i hans kjød, og fremdeles kunne overrumple og velte ham.
   Ikke ved noe jeg fikk til – ikke engang ved noen Guds kraft eller hjelp, men ene og alene ved det som skjedde der på korset! Der frelste Gud deg fra det som bor i deg, ved å legge det på en annen og la Ham ta straffen i ditt sted, som profeten Jesaja vitner Jes 53:5b: «Straffen lå på Ham, for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom.»
   Hvorfor frykter du da for at Gud skal straffe deg for din synd, når den ifølge Hans eget ord allerede er sonet? Men det som også følger av dette, er jo, at dersom Han ikke hadde gått den tunge vei og gjort soning, så var det ingen fred å oppnå for deg! Straffen lå på Ham! – det er grunnen til at du kan ha fred, og gå inn i helligdommen med frimodighet! – ikke fordi du finner noen renhet eller hellighet i deg selv, men fordi du ser hva Ordet forkynner, nemlig at Lammets
blod renser deg fra all synd!
   Slik kom dere til troen, skrev han i teksten vår – slik, og altså ikke ved noe annet!

   Og så ser vi i siste del av teksten her, hva denne salige åpenbaring virket i Ham som fikk det åpenbart – vers 10-11): «Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og Hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle - det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg. 11 Enten det nå er jeg eller de andre: Dette forkynner vi, og slik kom dere til troen.»
   Ja, du ser vel hva han har fore seg i sin gudsdyrkelse, som vi kan kalle det, nemlig Guds nåde! Med blikket festet på Guds nåde, eller sagt på denne måten: Med blikket festet på Jesus, som er ett og det samme.
   Hør budskapet igjen nå til slutt – og for all del, ikke legg noe til – vers 3-4: «For jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at Han ble begravet, og at Han oppstod på den tredje dag etter Skriftene!»