|
Her er atskillig
å merke seg i denne teksten, og vi når vel ikke lenger enn å skrape
litt på overflaten. Det er dybder i Guds ord som du ikke når ned til
den første dag på veien.
Det er det som er så tragisk ofte, at vi tror om oss
selv at vi har forstått det hele så greit. Paulus sto overfor en del
slike noen han også, og hadde noe å forkynne dem: «Hvis noen mener
at han har kunnskap om noe, så har han ennå ikke kjent det slik han
burde.» (1 Kor 8:2). Og i 1 Kor 4:5-8: «Døm derfor ikke noe før tiden,
før Herren kommer. Han skal føre frem i lyset det som er skjult i
mørket, og åpenbare hjertenes råd. Da skal enhver få sin ros av Gud.
Brødre, for deres skyld har jeg overført dette på meg selv og Apollos,
for at dere av oss kan lære at en ikke skal gå ut over det som er
skrevet, så ingen av dere skal bli oppblåst, for den ene mot den andre.
Hvem gir vel deg forrang? Hva har vel du som du ikke har fått? Men
har du fått det, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått
det? Dere er alt blitt mette! Dere er alt blitt rike! Uten oss er
dere blitt konger! Ja, gid dere var blitt konger, så vi kunne herske
sammen med dere!»
De var gått ut over det som var skrevet. Altså ikke dypere
inn i, men ut over. De var begynt å synse og mene sitt eget
- komme med åpenbaringer og dermed regler og veiledning ut over det
som før var skrevet. derfor ser du her i teksten, når apostelen taler
om hva han har forkynt dem bruker han gjentatte ganger begrepet: «-
etter Skriftene.» Altså det som før er skrevet! Det som er
åpenbart i Guds ord!
Når det gjaldt vitnesbyrdet om Jesus, kunne han altså
henvise til det som var skrevet. Når jeg sier til deg i denne stund:
Jesus har sonet dine synder og vunnet deg en fullkommen og evig rettferdighet
- da kan jeg henvise til Skriftene. Guds ord sier altså det!
Og du vet, når Skriften sier det, da er det ikke lenger noe rom for
- nei, da sømmer det seg ikke med noe Ja men, som vi er så flinke
til å komme med. Ja men, sier vi - og så er det ett eller annet som
leder vår oppmerksomhet bort fra det klare Ordet. Nei, når Skriften
vitner det, da er bare Amen som sømmer seg! Når Ordet forkynner deg
at Gud har gitt deg en hel og full frelse i Jesus Kristus, Guds Sønn,
da kan du med full visshet si: Amen!
Ikke fordi du føler deg så viss og så djerv, men
fordi Ordet er visst! Det er på Ordets grunn! Gud lyver ikke!
Han bedrar ingen!
Hør nå hva Paulus forkynte: «For jeg overgav dere blant
de første ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder
etter Skriftene, 4 og at Han ble begravet, og at Han oppstod på den
tredje dag etter Skriftene, 5 og at Han ble sett av Kefas, deretter
av de tolv. 6 Deretter ble Han sett av mer enn fem hundre brødre på
én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. 7 Deretter
ble Han sett av Jakob, deretter av alle apostlene. 8 Men sist av alle
ble Han òg sett av meg som det ufullbårne foster.» (v.3-7). «- sist
av alle ble Han òg sett av meg.» Vi har altså med et øyenvitne å gjøre
her. To ganger etter Jesu oppstandelse møtte denne apostelen Ham ansikt
til ansikt. Og han var ikke alene om det - ved ett tilfelle åpenbarte
Jesus eg for mer enn fem hundre brødre på én gang - og av dem var
de fleste ennå i live da dette ble skrevet. Du kunne altså oppsøke
flere hundre mennesker og få Jesu Kristi oppstandelse bekreftet. Og
hva forkynner dette øyenvitne - denne utvalgte apostel - deg? Jo,
«at Kristus døde for dine synder etter Skriftene, og at Han ble begravet,
og at Han oppstod på den tredje dag etter Skriftene.»
Hva er det som skjer her? Jo, som du vel vet, sa Gud
til disse to i Eden: «Den dagen du eter av det treet jeg har forbudt
dere å ete av, den dagen skal dere visselig dø!» Så kom altså
døden inn i verden ved synden. Og da får plutselig dette budskapet
mening, ikke sant? For hva er det du hører her? Jo, ganske enkelt
at en er død for synden, i synderens sted!
Ja men, hvis synden er tatt bort, da er jo også syndens
lønn, som er døden, borte! Ja nettopp! Det er jo det Ordet forkynner
oss så klart, men som vi har så vanskelig for å fastholde! Men jeg
gikk ikke ut over Skriftene, sier Paulus, jeg holder meg nettopp til
dem, når jeg forkynner deg dette.
Nei, det er altfor vanskelig for meg dette, sier du kanskje.
Du skulle bare vite hvor ustadig jeg er, hvor ofte jeg faller - jeg
får ikke orden på meg selv, jeg får ikke bukt med dette, og jeg får
ikke bukt med hint. Som om det var dette det dreide seg om - å få
skikk på deg! Det kan jo ikke engang Gud få til! Har du ikke lest
hva som står skrevet: «For det som var umulig for loven, fordi den
var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da Han sendte sin
egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte
synden i kjødet.» (Rom 8:3).
Hva sier dette om ditt kjød? Umulig! Vi kan gå
til Det Gamle Testamente og se hva som står skrevet der om samme sak:
«Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem
kjenner det?» (Jer 17:9). Kan ikke leges! Umulig! Hva sier
Jesus selv om det, der Han taler om denne kamelens gang gjennom nåløyet:
«For mennesker er det umulig!» (Mark 10:27).
E.K.
|
Og så sitter
du gjerne der nå og vurderer deg selv, om du holder mål eller ikke.
Er ikke Ordet klart nok? Du holder ikke mål! Ikke under noen omstendighet,
og aldri i evighet - det er umulig!
Og hør også hva denne store apostelen har å si om seg
selv - han slo så visst ikke om seg med store titler: «- jeg er den
ringeste av apostlene, jeg er ikke engang verd å kalles apostel.»
(v.9). Han hykler jo ikke - han mener det fullt ut: Jeg er ikke verd
å kalles apostel! Men jeg er jo det allikevel! Og her er jo den åpenbarte
hemmelighet: Hvordan kan jeg som visst og sant er en synder, en som
ikke er himmelen verdig, likevel høre himmelen til som en tvers igjennom
hellig for Gud? Han sier det her Paulus: «Men av Guds nåde er jeg
det jeg er.» Av Guds nåde! Hva er denne Guds nåde? Er det en
slik inngytt kraft i deg, som noen lærer, slik at du nå er blitt så
mye annerledes enn før, og kan leve etter Guds bud som du burde? Nei,
Guds nåde åpenbart er jo Jesus Kristus, Han som kjøpte deg til Gud
med sitt blod! «Han som elsket meg og gav seg selv for meg,» som Paulus
skriver i Gal 2:20.
Og elsket Han bare Paulus slik, slik at Paulus nå kunne
finne seg en munkecelle å gjemme seg bort i, for å nyte dette for
seg selv? Nei, Han elsker også deg med den samme kjærlighet! Det er
apostelens budskap til deg!
Og også når det gjelder den kristne virksomheten - altså
dette som apostelen virket som kristen - har han ikke noe annet å
vise til enn Guds nåde. Det var den som drev ham! Ikke å undres
på at djevelen vil holde dette skjult for deg. Du må bare passe deg!
Det er farlig å tro for lett osv. Nei, det du må spørre om er - hvem
er det jeg tror på? Ikke om du tror for lett, eller nok, eller kvaliteten
på din tro og slikt noe, men om det er Jesus du tar din tilflukt til
ut fra det Skriftene har forkynt deg.
Hør hva han forkynner her: «- og Hans nåde mot meg har
ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle - det vil
si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.» (v.10).
I dette han sier her ligger det noe som vi bør merke
oss nøye, for det åpenbarer noe dypt: «- det vil si: ikke jeg, men
Guds nåde som er med meg.»
Altså ikke dette, som vi kan møte så mye av - at nå har
Jesus gjort så mye for meg, at nå skylder jeg Ham å gi noe tilbake,
i en slags takknemlighet likesom. Nei, det holder ikke! Du vil gå
deg ut på det, for du vil ikke være i stand til å holde fast ved en
slik takknemlighetsfølelse. Hva når de tunge dagene kommer f.eks.?
Nei, ingen kan tjene Gud av hjertet på lovens vei! Apostelen ble levende
i erkjennelsen av den Guds nåde som var åpenbart ham i Jesus Kristus!
Den nåde som er utøst over synderen Paulus. Det var det som
drev ham! Han som hadde gjort så mye ondt! Han som var så full av
synd og fiendskap! Han som må si om seg selv: «- jeg vet at i meg,
det er i mitt kjød, bor intet godt. For viljen har jeg, men å gjøre
det gode, makter jeg ikke.» (Rom 7:18).
«- å gjøre det gode, makter jeg ikke.» Vil du gjøre noe
for Jesus? Be om å få se stadig dypere inn i hva Han har gjort for
deg! Det kommer ikke til å bli uten frukt - men det blir ikke frukt
du kan henge opp som diplomer på veggen hjemme! Det blir frukt av
Guds Ånd!
«Jeg kunngjør
dere, brødre, det evangelium som jeg forkynte for dere, det som dere
også tok imot, som dere også står fast i. Ved det blir dere også frelst
dersom dere holder fast ved det ord jeg forkynte dere - om dere da
ikke forgjeves er kommet til troen.» (v.1-2).
Det går altså an å være kommet forgjeves til troen! Og
det har sin årsak i, at man av en eller annen grunn - det være seg
den svarteste synd, eller den mest ypperlige gudsfrykt og åndelighet,
det er likegyldig - viker av fra evangeliet!
Hva skriver han her om dette evangelium han har forkynt
dem, som de også tok imot og sto fast i? Jo, at «ved det blir dere
også frelst dersom dere holder fast ved det ord jeg forkynte dere.»
Ved det! Verken mer eller mindre!
Og da skjønner vi jo, at det er langt flere farer ute
og går her, enn disse vi gjerne umiddelbart tenker på, nemlig alt
som vil legge noe til eller trekke noe fra evangeliet! Uansett
hvilken form det kommer i.
Så ber vi
etter Herrens vilje: «Hellige oss i sannheten, ditt ord er sannhet!»
(Joh 17:17).
|
12
søndag i treenighetstiden
