Gi akt på!

1 Tim 4:12 - 16

   La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet! 13 Legg vinn på opplesningen av Skriften, på formaningen og på læren, til jeg kommer. 14 Forsøm ikke den nådegaven som er i deg, som ble gitt deg ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste. 15 Tenk på dette, lev i dette, for at din fremgang kan bli åpenbar for alle! 16 Gi akt på deg selv og på læren! Bli ved med dette. For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.

   La ingen forakte deg for din ungdoms skyld! Vel, jeg har nå mistet retten til å kalle meg ung nå – selv om jeg fremdeles føler meg ung, og ikke kan forstå at jeg faktisk har passert seksti. Et av mine barnebarn, Cecilia, hun er bare fire år, men hun bruker så ofte ordet faktisk – og jeg må da bare innse, som sagt, at jeg faktisk har passert de seksti. Men jeg husker fra min første tid som forkynner, og befant meg midt iblant en del gamle «profeter» - det var ikke det enkleste.
   Du vet, når du er ung – og da ikke bare dette at en er ung i år, men også som kristen, eller en har det slik at en ikke opplever seg selv som noen stor og klok kristen, men heller tvert imot, en føler seg underlegen – da kommer dette ordet inn i bildet: «La ingen forakte deg for din ungdoms skyld!»
   Det skal du altså ikke gjøre. Du skal ikke ta hensyn til mennesker, hvor store de enn måtte fremstå, dersom Herren har latt deg se noe i sitt ord, skal du tvert imot ha frimodighet – men altså legge det frem i den ånd vi mer enn aner i den teksten vi nettopp har lest.
   Her kalles han til å være et forbilde både i liv og lære. Også i liv! Du kan nok være svært så liberal der du sitter på en høy hest i livet, men den dagen du virkelig kom i nød for din sjel, da vil jeg bare spørre: Ville du da gått til en prest som levde i et homofilt forhold, eller en som vanket på byens restauranter? Jeg betviler det! Så vårt liv, folk – det vil si, vår livsførsel - det har betydning.
   Men her skal jeg si deg en ting jeg har fått se: Dette krever en stor porsjon ærlighet! - Ærlighet innfor Herren! Ellers så blir ditt liv det rene hykleri – dersom du likesom skal gå omkring og vise folk hvor god og from og gudfryktig du er blitt. Her gjelder fremfor alt denne sannhet, at du skal ikke leve ditt liv for mennesker, men for Gud. Da vil du slett ikke oppleve deg selv som god, from og gudfryktig, men heller tvert imot, som han forkynner i sangen sin Per Nordsletten: «Så lenge jeg er her på jorden, jeg plages daglig av min synd. Jeg fattig var, er verre vorden, ser mer og mer av hjertets dynd.» Men så kommer dette som er den sanne kraft i kristenlivet, der Den Hellige Ånd får opplyse: «Dog får jeg være Jesu brud, å du forunderlige Gud!»

   Det er nettopp slik en kristen opplever det som bor der inne i ham selv: Et dynd! Altså en gjørme du drukner i, om ingen berger deg på land!
   Et slikt menneske vil aldri fremstille seg som et ideal for andre, men leve tett inntil Herren, med ønske om å få leve rett for Ham, tross de mange brist og nederlag.
   Dette vil vises utad forstår du - ikke minst på dette at du får et annet sinn. Nemlig Herrens eget! Som vi leste i teksten vår: «Tenk på dette, lev i dette, for at din fremgang kan bli åpenbar for alle!» (v.15).
   Tenk på dette! Lev i dette! For at din fremgang kan bli åpenbar for alle! Det er altså tale om noe som vil bli synlig for andre.
   Da vil du nok få oppleve på den ene side «gamle profeter» som vil si: Jeg har ikke noe slikt sinn jeg, jeg er bare en elendig synder – og på den annen side de som vil si: Dette er altfor uansvarlig, dette er altfor lettvint. Begge viser med det at de ikke har forstått den minste bokstav av det vi nettopp har delt sammen her.
   Å ikke la seg forakte, det er ikke noen enkel sak, forstår du.

   Men nå skal jeg si noe som du nok ikke ofte hører: Om du lever et slurvet kristenliv, ikke gir så mye akt på hva Ordet forkynner deg om de mange ting i livet med Herren, og derfor bommer på svært så mye – nå taler jeg ikke om mennesker som lever i det Skriften holder frem som åpenbar synd – men et kristenliv, tross alt, som det ikke står mye respekt av, om noen i det hele tatt – de går vel fortapt til sist?

E.K.

   Det er jo bare Guds eget ord som kan svare sant på det, og vi leser i 1 Kor 3:12-15: «Men om noen på denne grunnvoll (det vil si, Kristus!) bygger med gull, sølv, kostbare stener, eller med tre, høy, strå, da skal det verk enhver har utført, bli åpenbaret. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verk er som hver enkelt har utført, det skal ilden prøve. Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal han få lønn.» Og så må du gi akt på det som kommer nå: «Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.»
   Du vil bli frelst, ja – men vil du virkelig bli frelst som gjennom ild? Og en annen ting – du lever i fare for å miste livet, gli bort fra Jesus, du som lever i en slik sløvnet. Men dette viser det fullkomne i Jesu frelsesverk. Han er ikke svikefull om du er det, vet du.
   Men utad da? Hva skal vi så presentere for våre medmennesker? Hva er det å være et vitne? Når det ikke er å fremstille oss selv for dem? Jesus sier i Mark 16:15: «Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!» Forkynn evangeliet!
La meg bare få spørre deg – og jeg ber deg stanse alvorlig opp for det: Handler evangeliet om deg? Sier det så mye som et komma om deg? Nei, det gjør jo ikke det. Det taler ene og alene om en annen! Og denne annen, det er Jesus! Det handler om Hans person, hva Han har gjort – og evangelium blir det først, når det går opp for ditt hjerte, at Han er og gjorde det for deg! For det er nemlig Guds sanne ord! Han gjorde det for deg! Han gav seg selv i ditt sted! Det er hva du har fått å vitne om, fra det øyeblikk av dette har gått opp for ditt eget hjerte.
   Det er så mye trelldom ute og går, når det gjelder dette med å vitne, og til slutt ligger du gjerne der i senga di om morgenen og sukker – å, vitne i dag også.
   Nei, fra det øyeblikk av, du selv for tro evangeliet for din egen del, er du et vitne! Og forblir det så lenge du får vandre med blikket på troens opphavsmann og fullender, Jesus.
   Hør apostelen Paulus' tale i Fil 2:14-16: «Gjør alt uten knurr og tvil, så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og forvendt slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden, idet dere holder frem livets ord, til ros for meg på Kristi dag, at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves.»
   «-  idet dere holder frem livets ord!» Livets ord – er det bare en læresetning vi har i munnen? Apostelen Johannes skriver i sitt brev, om deres møte med Jesus, i 1 Joh 1:1: «Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord.» Livets ord, det er Jesus selv!

   «Gi akt på deg selv og på læren!» skriver apostelen her. (v.16a).
   Hva er det jeg ser når jeg ser på meg selv? Jeg ser en hjelpeløst fortapt synder, helt uten noen grunn i meg selv. Det er hva jeg ser meg. Men hva ser jeg om jeg gir akt på læren? Jo, da ser jeg en helt og fullkomment frelst synder, som kan følge Jesus herfra og inn i evigheten.
   Og så skriver han dette velsignede budskapet videre apostelen, om den som gir akt på begge disse deler: «Bli ved med dette. For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» (v.16b).

   Jeg håper og vil be om at du gjennom denne timen har sett din frelse i det Guds Lam, som bærer også din synd bort fra Guds åsyn. Skyldbrevet som gikk deg imot, det som var skrevet med bud, det tok Han bort idet Han naglet det til korset! (Kol 2:14).
   Derfor søk inn til Ham! La Han få sin vei!