Hører du den direkte invitasjonen til deg som er her i kveld? «Hør på meg, fjerne kyster, og gi akt, dere folk i det fjerne!» (v.1).
   Når vi ser på vårt lands beliggenhet i forhold til Israel, så er vi helt klart innenfor her. Og hva er det vi skal høre? Jo, Han som kaller på din oppmerksomhet her, Han presenterer seg umiddelbart: «Herren har kalt meg fra mors liv av, Han har nevnt mitt navn fra min mors skjød. Han har gjort min munn til et skarpt sverd osv.»

   «Han har nevnt mitt navn fra min mors skjød.» Har du hørt engelens tale til Josef i Matt 1:21, om det barn Maria nå bærer?: «Hun skal føde en sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus, for Han skal frelse sitt folk fra deres synder.»
   Invitasjonen som går ut til deg – nettopp deg – ved dette kallet ved profeten Jesaja, er et kall for å åpne dine øyne for den Guds frelse som er beredt deg i Han som presenterer seg her. Han er – og vil være – din frelse! Din frelse fra dine synder! Merk deg det! Du er ikke kalt av Ham fordi Han fant noe fromt og religiøst og åndelig og verdifullt hos deg, men fordi Han i sin store og gjennomgripende empati ikke kunne sitte rolig og betrakte din undergang. Som vi kan lese i Sak 2:17: «Vær stille, alt kjød, for Herrens åsyn! For Han har reist seg og er gått ut av sin hellige bolig.»
   Ja, Han forlot sin himmel og steg hit ned på en syndig jord for å frelse din sjel! Jeg skal være personlig og vitne at jeg har opplevd en dyp og gjennomgripende fortvilelse i mitt eget bryst, og jeg kan si så mye, at hadde jeg ikke blitt fri fra det igjen – ja, da var jeg i helvete! Jeg kan iallfall ikke forestille meg noe som var stort verre. Så vær ikke likegyldig overfor det kallet som her går ut til deg – det er ingen spøk, det er virkelighet!

   Den er svært så omfattende den teksten vi har for oss her. Det kunne jo holdes bibeltimer over hvert enkelt vers, av den som har nådegave til slikt. Jeg vil bare peke på det som synes å være hovedbudskapet i hele teksten – nemlig hvem det er tale om her, eller rettere hvem det er som taler her.
   Om du skulle være i noen som helst tvil om det, så setter vers 6 det hele på plass for oss: «Han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake. Så vil jeg da gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til jordens ende.»
   Ser du at du har fått borgerrett i det åndelige Israel ved Ham? Ja, så til de grader er dette skjedd i Ham, at apostelen Paulus kan skrive i Gal 3:28-29: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus. Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.»
   Hør dette, og legg nå trykket der det skal være: «Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger!» Altså sammen med de troende jøder! Fiendskapet og gjerdet som skilte er tatt bort – i Ham!

E.K.

   «Så vil jeg da gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til jordens ende.» Det er jo nettopp hva han som vi gjerne betegner som den gamle Simeon i templet, siterer der Han står med Jesusbarnet i armene – vi leser fra Luk 2:29-32: «Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.»

   Legg merke til hva apostelen Paulus henviser til da han skriver til hedningene i Galatia at «dere Abrahams ætt og arvinger» nemlig: «ifølge løftet.»
   Ifølge løftet! Hvor finner vi så det løftet? Jo, blant annet i det verset vi nettopp leste fra teksten vår: «Så vil jeg da gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til jordens ende.» (v.6).
   Denne din frelse var altså lovt deg! Når frelsen i Jesus Kristus ble forkynt deg, så var det oppfyllelsen av et løfte fra evighet av som ble forkynt deg! Du har alltid vært tiltenkt himmel og salighet i Ham! Og la meg nå gjenta – for jeg vet hvor sent det siver inn – Du!
   Derfor er det i grunnen en absurd ting å kretse omkring seg selv, hvorvidt det lykkes for deg, når det kommer til frelsesspørsmålet. Det er jo allerede avgjort! Skal du se din frelsesgrunn, da må du snu deg og se bakover – bakover i historien. Det skjedde jo på Golgata, og da som en oppfyllelse av et løfte som var gitt i evigheten! Og videre skal du se din frelse, da må du se opp til Ham som nå sitter ved Majestetens høyre hånd i det høye, etter nettopp å ha fullført renselsen fra dine synder. (Hebr 1:3).
   I stedet for å lovprise Ham for dette, er det mer tale om lov og formaninger iblant oss, hvordan vi skal leve og ikke leve. Ja, Gud vil at Hans representanter her på jord, skal te seg på et vis de kan stå inne for, så evangeliet ikke skal bli spottet for deres skyld – men det er fordi de er representanter, og ikke for å bli det!
   Du forstår at din frelse er en evig frelse, da Han det er gitt deg ved og i, er en evig person! Profeten Daniel beskriver det slik i Dan 9:24: «Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre frem en evig rettferdighet og til å besegle syn og profet og til å salve et Aller-helligste.»
   Her var det jo mye å tale om, men jeg ville særlig nå peke på dette: «- å føre frem en evig rettferdighet!» Den rettferdighet som er gitt oss i Jesus, den er evig fordi Han som er vår rettferdighet for Gud er evig! Den soning som er gitt oss i Jesus er evig, fordi Han som er en soning for våre synder er evig osv.! Som det heter i Hebr 13:8: «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.»
   Ja, også i går! Han som presenterer seg i teksten her og taler til deg, Han er den som taler til deg også i dag! Vær ikke likegyldig når du hører Hans røst, det er nemlig din frelse Han taler om!