Ja, tenk hvilken forferdelig stilling de er i, de som står evangeliet imot, for ikke å tale om den som forfølger det.
   Jesus er slik Han, at Han har omsorg for din sjel. Det har vi selv heller lite av, dessverre. Men Jesus Han ser den fare du er i, for Han kjenner det som engang ble sådd i menneskehjertet – nemlig djevelens vantrosord: «Har Gud virkelig sagt?» Vender du deg etter det, det vil si, åpner deg for det, da er du tapt! For det er jo dette vi står overfor – løgnens ord som taler til deg i ditt eget hjerte, og sannhetens ord som kommer til oss utenfra. Det er Guds kall! Derfor hører vi vers 44 i teksten: «Men Jesus ropte og sa: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på Ham som har sendt meg!»
   Faderen har sendt sitt ord, sitt lys til oss - det er Jesus!
   «Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket,» leser vi her. (v.46). Ikke skal bli i mørket! Det er altså hva vi er av naturen – i mørket.

   Jeg, sier Herren, er kommet som et lys i verden. Og Han roper til deg, som du hører i vers 49 i teksten: «For jeg har ikke talt av meg selv. Men Faderen, som har sendt meg, Han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og hva jeg skal tale.»
   Jeg har møtt mennesker, som sier: Jeg kan likesom ikke tro, og jeg har så vanskelig for å se min synd. Det er vel det som mangler meg da? Ja, mørket er stort i menneskehjertet. Dette at du ikke tror Guds ord, det er likesom ikke noen stor sak det. Men Han som taler, kaller ikke Han seg selv – Sannheten! Det er altså sannheten du ikke tror. Trenger du da mer synd, for å bli en synder i egne øyne? Er det ikke det du nettopp er da? «Men fordi jeg sier sannheten, tror dere meg ikke,» sier Jesus til noen jøder, som endatil får det vitnesbyrd at de er kommet til tro på Ham. I Joh 8:45 kan du lese det. En underlig grunn, ikke sant? – fordi jeg sier sannheten! Hvor blir det av menneskets rettsinn, edelhet og sannhetssøken her? Her får det sin klare dom. Mennesket med alt sitt vesen – i mørke! Når det hører sannheten forkynt, tror det ikke, fordi det er sannheten!
   Guds ord taler klart og alvorlig her. Alvorlig, for det er om dette ordet finner rom i ditt hjerte, som skiller deg ut for evigheten. Se til at du ikke avviser Ham som taler fra himmelen, står det i Hebr 12:25. Og her: «Det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag.» (v.48). Og det fordi det er Faderens ord Han talte, og ble likevel ikke trodd. «For jeg har ikke talt av meg selv. Men Faderen, som har sendt meg, Han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og hva jeg skal tale.» (v.49).
   Vel, kanskje du ikke finner noen spesifikk synd å hate, men da kan du begynne med din rettferdighet og hellighet! Jeg taler nå til deg som bekjenner deg som kristen – du er vel opptatt av disse begrepene i livet ditt, ikke sant? Hvordan lever jeg? Kan det bestå for Gud? Hør profeten Jesaja i Jes 64:5a: «Vi ble som den urene alle sammen. All vår rettferdighet ble som et urent klesplagg.»
   Urent klesplagg! – er det noe å gi til noen? Et menneske ville jo rygge tilbake – hva da med Gud! Men du har altså et edlere liv enn profeten? – er det det du vil frem til?
   Å ja, djevelen har sannelig gjort en god jobb, da han sådde sitt ord. Det er derfor du er i mørke overfor disse ting, fordi du tror et ord! – Og likesom Guds sanne ord gir lys og klarhet, gi dette djevelens ord, mørke og blindhet. Det står om hans gjerning i 2 Kor 4:4 – og hør godt etter da: «For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, Han som er Guds bilde.» Forblindet! Ved sine falske lærdommer, enten de kommer som en etterligning av sannhetens ord, eller i rasende kritikk av det.

E.K.

   En viktig sak her: Har du fått del i dette lyset, så du ser, så for all del ikke opphøy deg selv av den grunn, som enkelte faktisk gjør, men kom heller kraftig i hu, at det er ikke du som er dette lyset – det er en annen! – ellers går du bare i en annen djevelens snare!
   «Jeg er kommet som et lys til verden,» sier Jesus her i teksten vår. (v.46a). Har Han fått den ære som tilkommer Ham av deg, eller forsøker du å ta den selv? Ærerøvere av naturen, det er hva vi er!
   Til og med døperen Johannes, den største født av kvinner, som Jesus vitner om ham – «Han var ikke lyset, men han skulle vitne om lyset,» leser vi i Joh 1:8.
   Nei, din egen rettferdighet faller ganske så kraftig igjennom her! Den må du bli frelst ifra! Og hvordan? Den må bli oss forlatt! Han må tilgi oss den! – for vi synder ved alt dette!
   Den eneste fromhet jeg kjenner, er syndenes forlatelse, vitner Lina Sandell ved et tilfelle. Hva sier du?
   Min fromhet, eller rettferdighet og hellighet for Gud, er at jeg er forlatt min synd for Jesu skyld! – At Faderen har tilregnet meg Jesu fullkommenhet! Jesu – ikke min!
   Her i verden skal vi gjøre som best vi kan – det er rett, og det bør vi ikke glemme, men det er ikke noe å komme trekkende innfor Gud med.

«Men Jesus ropte og sa: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på Ham som har sendt meg.» (v.44).
   Vi har stanset noe for det alvor det er å stå dette ord imot, fordi det er Faderens ord. Men la så pendelen slå til den andre siden: Hvilket troverdig ord, nettopp fordi det er Faderens ord! Det er ord vi kan ta til oss med den største tillit og frimodighet.
   La oss i den forbindelse høre apostelens ord til efeserne - Ef 1:13: «I Ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i Ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt.»
   Sannhetens ord – det vil jo si: Faderens ord! - evangeliet om deres frelse! Hør nå!: Evangeliet om din frelse, er Faderens ord! Hvor sikkert vil du ha det?
   Her kan vi også ta med, imot dette du ofte kan høre fra karismatisk hold - vi spør: Når fikk vi Den Hellige Ånd til innsegl? Hør teksten igjen her: «- da dere kom til troen -.»
   Her i teksten åpenbarer Jesus Faderen for oss og taler om Ham – vers 50: «Og jeg vet at Hans bud er evig liv. Det som jeg da taler, det taler jeg slik som Faderen har sagt meg.»
   Ved Jesus lærer vi Faderen å kjenne: «Og den som ser meg, ser Ham som har sendt meg,» sier Han i teksten her.
   Alt dette er av Gud, for at du og jeg skulle bli frelst!
   Gud være lovet, Min sel er frelst, I kraft av blodet, ja, blodet!
   Noe mer enn det til frelse og salighet, har Herren ikke talt om!