|
Her tales det om goder som skulle komme. La du merke til det? De var altså
ikke kommet ennå under den gamle pakt. Det har sin grunn i dette at de
kom med Jesus!
Og merket du deg dette, at Skriften omtaler det som goder?
Et betimelig spørsmål da: Er da kristendom for deg et
gode? Er det noe som bærer deg - eller er det noe du bærer? Som du
vet heter jeg Kristoffersen, og navnet Kristoffer betyr «den som bærer
Kristus.» Slik kan en jo føle seg ofte, om det har gått lenge siden sist
evangeliet nådde helt frem til ditt hjerte - og/eller du har vært gjenstand
for den gjengse loviske forkynnelse - som om det er du som bærer Ham og ikke
Han som bærer deg. Det kan så visst ikke kalles et gode!
Det er så mange som vil ha oss til å bære! Vårt eget hjerte,
djevelen, Guds lov, andre mennesker - andre «troende!» «Nå som du er blitt
en kristen, så ...!» Så er det ett eller annet du da må bære fordi du er en kristen.
Da må du besinne deg på Jesu ord i Matt 11:28: «- og du skal
finne hvile!» Det er et sant gode!
Det kommer med Ham! Det kommer til deg med Ham! Altså, om Jesus
kommer til deg, kommer Han med hvile. Gjør Han ikke det, da er
det ikke Skriftens Jesus du har med å gjøre.
Hva gjorde så denne Kristus ifølge apostelen her? «- da Kristus kom som
yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk Han gjennom det telt
som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender - det vil
si: som ikke er av denne skapning.» (v.11).
Det er slike ting vi må merke oss nøye. Dette telt var «større og mer
fullkomment,» leser vi. Det taler med andre ord om noe som er bedre
enn det som var!
Om du da går omkring og sliter og bærer - stresser som det
gjerne kalles i dag - i ditt gudsforhold - ja, så må jo det skyldes at
du har mistet godet av syne, eller aldri fått del i det.
Større og mer fullkomment! Disse to betegnelser brukes for å markere skillet
mellom det som var og det som nå er kommet! Hvorfor større og mer fullkomment?
Jo, det står her: Fordi det er av Gud! «- det vil si: som ikke er
av denne skapning.» (v.11b).
Det telt du nå kalles inn i - det er av Gud! Det er ikke av mennesker - og slett ikke av deg! Du har ikke sydd så mye som
et sting i dette teltet: «- det er ikke av denne skapning!» Derfor er det
også fullkomment det du kalles til! Det er fullkomment satt i stand til
å ta imot slike som deg. Ja, en hvilken som helst sjel denne verden har
huset!
Stans nå opp for det: Når Gud kaller deg til frelse, kaller
Han deg til et fullkomment evangelium! Det svarer nøyaktig til
ditt behov! Det vil si, noe som er fullt ut tilstrekkelig nettopp for
deg! Var det ikke så, kunne det ikke kalles fullkomment.
Derfor sier Skriften også at det kun er vantroen som
stenger et menneske ute. Men her går vi ofte feil - vi tenker oss da gjerne
at vantroen viser seg i at man melder seg inn i «de ugudeliges forbund»
eller på annen måte forfølger Guds ord åpenlyst. Men vantroen kan like
gjerne være til stede der hvor det er stor nidkjærhet for Gud! En behøver
ikke lese lenge i Skriften for å få det stadfestet. Vi kan bare nevne
Paulus' inderlige klage over sine frender etter kjødet: «Brødre, mitt
hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst. For
det vitnesbyrd gir jeg dem at de har nidkjærhet for Gud, men uten den
rette forstand. Da de ikke kjente Guds rettferdighet, men søkte å grunnlegge
sin egen rettferdighet, gav de seg ikke inn under Guds rettferdighet.
For Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror.»
(Rom 10:1-4).
Her ser du både at det skjer, og hvorfor det
skjer. Det er denne frie, uforskyldte nåde som blir så problematisk. Den
levner oss nemlig ingen ære - men er kun til Guds ære! Og ikke minst blir
det problematisk, at den forblir like fri og uforskyldt livet ut, og må
være det, om vi skal kunne bestå. Den kommer altså ikke til å levne oss
noen ære i fremtiden heller!
Og dette har jo sin grunn i dette vi leser i teksten her
- Han gikk jo ikke tomhendt inn i dette telt, Jesus, men «med sitt eget
blod!» (v.12). Soningsblodet! Det som var utøst på jord nettopp
for dine synders - din sjels - skyld! Og hør!: Som tilfredsstilte Den
Hellige Guds rettferdighetskrav!
|
Hva er det da som står tilbake? Ingenting! Da er det fullkomment!
Det er her vårt vantro - og det vil si, vårt av naturen medfødte
hjerte - stadig åpenbarer seg, ved at vi vil legge noe til av vårt eget.
Her skal vi vokte oss, for dette er giftslangen -
og hans gift er dødelig!
Tenk om det kom buktende en giftslange bortover gulvet her
nå. Jeg tenker det skulle bli trengsel ved døra en tid. Men vi er ikke
like redde for den giftslangen som kommer til oss i åndelige og fromme
gevanter, er vi vel? Men han er farligere han!
Vi kunne ikke ha trodd det vi skal lese nå, om det ikke sto skrevet her:
«Dette sitt blod, som Han bar inn i helligdommen - én gang for alle!»
Klarer du å ta det inn over deg nå? Det som har skjedd til din frelse
- det har skjedd i himmelens helligdom, og det én gang for alle!
Hva fant Han så, der Han bar dette offer inn på helligdommens
alter? Han fant en evig forløsning! Men trengte Han det da? Trengte Gud
å forløses fra synd? Nei, så visst ikke! Spørsmålet ville jo være blasfemisk
om en stilte det på ramme alvor. Men mennesket trengte det. Du
trengte det! Og nå hørte du det nettopp forkynt - og det fra Guds eget
ord - at det du trengte, det fant Han! En evig forløsning! En evig forløsning
er din - men i Ham! Ikke noe annet sted!
«For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige,
helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene,
hvor meget mer skal da Kristi blod – Han som i kraft av en evig Ånd bar
seg selv frem for Gud som et lyteløst offer – rense vår samvittighet fra
døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!» (v.13-14).
Hvor meget
mer! Nå peker apostelen på det han kaller
goder igjen. Meget mer! «Han som i kraft av en evig Ånd
bar seg selv frem for Gud som et lyteløst offer.» Han er offeret
som ble brakt den Hellige! - Og dette offer var lyteløst! Det som
er uten lyte, det er jo nettopp fullkomment!
Hør nå! Om det kunne finnes en liten flekk på et klesplagg
- om den så var så liten at det måtte tas i bruk mikroskop for å se den,
kunne ikke det klesplagg kalles fullkomment rent! Forstår du? Vi
står overfor Guds, Den Helliges, og ikke menneskers krav her.
Den drakt Han har kjøpt deg så dyrt, den er fullkomment ren! I
Guds øyne - i Guds omdømme! Det er den du skal få
sette din lit til!
Og så får vi dette fine vers 15 her til slutt. Det er som om apostelen
likesom bare smører på: «Derfor er Han mellommann for en ny pakt, for
at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt,
etter at det har funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene
under den første pakt.»
En ny pakt! Ulik den gamle! - Ja, større og mer fullkommen!
Har ikke noe med den å gjøre! Det er altså ikke tale om en forbedring
av den gamle pakt - men en helt ny!
«Men vi må jo ...!» «Vi burde jo ... osv.» sier den gamle
pakts tilhengere. «Takk Jesus for din nåde og gjerning,» sier de som er
født ved den nye!
Vi skal få, vitnes det videre - en evig arv! Og den var lovt
oss på forhånd! Nå
manglet det bare at Han som opprettet testamentet døde.
For når testamentets oppretter er død, kan det ikke lenger forandres.
Ingen har rett eller myndighet til det!
Og så er det nettopp hva vi leser her: «- etter at det har
funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene under
den første pakt.»
Ingen kan forandre det Han har gjort for deg! Han testamenterte
sin arv til deg - og døde!
Nå er den din! Gud være evig takk, ved Jesus Kristus, vår
Herre!
Hør! - så skal du bli frelst, sier Ordet. (Jes 55:3). Gå ikke lenger omkring
og grav i det som er av denne skapning. Du har nemlig fått noe som er
så meget mer! Noe fullkomment!
|
Mandag
i den stille uke
