David kaller på Herren i sin nød her. Hvilken sann kristen kjenner ikke til dette? Jeg vil påstå - ingen! Dette er en konsekvens av å leve med Jesus i en verden som er fiendtlig imot Ham, og alt som har med Ham å gjøre. Der er du inkludert!
   «Bevar meg for fellen de har satt opp for meg, og for snarene til dem som gjør urett.» (v.9). Det settes opp feller for den troende! - Det må du regne med! De søker å føre deg i fall, på en eller annen måte - i fall så de kan peke på deg og si; Se, han er ikke noe bedre enn oss! Dette fordi de ikke kjenner den troendes liv i Gud, og den nåde han er gjenstand for. De tror det går ut på må være perfekt, eller iallfall tilnærmelsesvis det. Derfor går anklagene mot de kristne nesten alltid ut på deres livsførsel. Er livsførselen litt for fri - i deres øyne - ja, så er de ikke bedre enn oss, og er livsførselen derimot streng og alvorlig, da er de noen skinnhellige.
   Du må aldri tenke at du skal kunne leve som en kristen her i verden, slik at verdens mennesker blir fornøyd med deg. Døperen Johannes og Jesus selv - levde ikke de rett her i verden? Den enes hode endte på et fat, og den andre på et kors.
   Nei, lev med Jesus, det vil si, nær Jesus! Søk Ham i alle ting! Rop på Ham, som du hører David rope i teksten her! David ber om at hans bønn må gjelde som røkoffer for Herrens åsyn! Altså en liflig duft! En duft som Herren tar vel imot! Og da skal du høre Jesu ord til disiplene i Joh 16,23-24: «Og på den dag skal dere ikke spørre meg om noe. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Alt det dere ber Faderen om, skal Han gi dere i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen.»
   Hva merker du deg, når du leser denne teksten hos Johannes? Jo, du merker deg vel hva som er duften Herren tar vel imot, ikke sant? Røkelsen som stiger opp til Hans behag! Det er Jesu navn! Legg deg det på hjerte!
   Men det skal vi være klar over - dette er ikke noe magisk navn, det virker ikke som en magisk formel, slik at enhver kan bruke dette navnet og få hva han vil av Herren. Nei, det er der hvor en synder har tatt sin tilflukt til dette navn, det vil si, denne person, som sin eneste redning fra synd og syndens følger. Det vil jo si, at Han er blitt for deg det Faderen sendte Ham til jord for å være - en frelser og forsoner! Derfor stiger det opp som en liflig duft for Herren! «O Herre, til hvem skulle vi dog gå hen? Du har jo det evige livet! Kun du bærer navnet som synderes venn, kun du har ditt livsblod oss givet,» synger vi i en sang. Kun du! Det gleder Guds hjerte - det hjerte som har sin glede i sannhet - når et menneske er kommet dit i sin åndelige erkjennelse - ja, det står også slik i Luk 15,10: «På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.» Og dette - der hvor den erkjennelse er til stede i et menneskes hjerte og forstand - er den sanne omvendelse. Alt annet er religiøsitet og falsk åndelighet, uansett hvor mye Jesu navn blir nevnt i det.
   Lovsang, lovprisning, alvorlige bønner eller hva det ellers måtte være tale om, berger ingen, det gjør bare tilflukten til det blødende Guds lam.

   Disse - de som lever her - er de som blir forfulgt i verden - ja, ofte midt i menigheten, for de gir ikke en smule til det gamle menneske i oss. For dem er det Jesus alene, og det som korsfestet!

   «Herre, jeg kaller på deg, skynd deg til meg! Vend øret til min røst når jeg roper til deg!» (v.1).
   Skynd deg! - ber han. Ja, du kjenner kanskje til det selv! Nå er det så ille at du orker ikke tanken på at det skal drøye stort lenger - nå må du ha hjelp! Nå!

E.K.

   Han ber her David: «Herre, sett vakt for min munn! Vokt mine leppers dør! La ikke mitt hjerte blir dratt til noe ondt, til å gjøre gudløs gjerning sammen med menn som gjør urett.» (v.3-4).
   Han var klar over det, at det var et hjerte der inne i hans bryst som lett kunne falle i disse ting! - som kunne dras til noe ondt! Det er som det står skrevet i en sang: «Vokt meg vel på ferden, redd jeg er for verden, redd jeg er for meg! Den som deg har vunnet rette veien funnet, kan forville seg.»
   Så redd er han for dette salmisten, at han på ramme alvor vitner: «La en rettferdig slå meg i kjærlighet og tukte meg! Det er som olje på hodet, la ikke mitt hode vegre seg!» (v.5).
   Hvordan er du i forhold til dette? Er du så redd for å fare vill fra sannheten, at du tar villig imot kritikk? Tar du imot tukt med takk? Eller vil du heller bevare masken og ta sjansen på at du vil nå målet uansett?
   Men vi skal likevel merke oss, hva han peker på her: «- slå meg i kjærlighet!» Altså av en som vil meg vel. For det er så visst ikke all kritikk som har sitt utspring i kjærlighet! Det er visst og sant!
   Herren sier om noen i Sal 50,17 - og måtte ikke det gjelde noen av oss: «Du hater jo tukt og kaster mine ord bak deg.»

   Men tilbake til dette røkofferet! Tenk om du og jeg virkelig kunne se - innse - at Jesus har gitt oss denne røkelsen, den dagen vi kom til Ham! Du som må si av hjertet, fordi du ikke finner noe holdbart i ditt eget i møtet med Gud: «Nei, for all den ting jeg visste, Kan jeg ei min Jesus miste!» Og når sant skal sies, så er det kan hende det eneste du finner i ditt liv som kristen! Du har fått denne røkelsen i eie, som åpner himmelen for deg! - ja, sørger for at himmelen alltid er åpen over deg! Du vandrer i denne verden under en åpen himmel!
   Det er jo ikke slik at himmelen likesom åpnes inn til Faderens trone hver gang du ber i dette navn - nei, den er alltid åpen over deg, for Guds Ånd har satt sitt segl på deg! Du er lys! Lys i Herren! - om du selv føler deg aldri så mørk. Det er Hans lys som skinner i deg! Han ser deg alltid! - og du skal altså få be om alt i Hans navn, til enhver tid, og i enhver situasjon! Ja, en er tilbøyelig til å si: Det skal du tro! Noe annet skulle da også bare mangle! Det er jo Herren selv som har åpnet for deg denne adgang i Jesu navn! Kunne evangeliet få være en slik kjepp og en stav, til å drive deg inn i denne salige erkjennelse, av hva som er gitt deg i Hans Sønn, Jesus Kristus»

   En annen side ved salmistens bønn, er denne at han ikke må synde mot Gud - synde mot kjærligheten, og at det ikke må gi hedningene anledning til å spotte evangeliet - spotte Guds nåde, og spotte Guds navn!
   Vi må også tenke på det i vår omgang med våre medmennesker - ikke slik at vi gjør oss til av å være hellige, men at vi selv må få leve sant med Herren. Et synderhjerte som må søke Hans nåde, og nåden alene, ut fra en slik person går et budskap både om alvoret og håpet. Behøver ofte ikke sies så mye da! Det alvoret du selv har sett og det håpet du selv har fått - det vil vitne! Det er som en by på fjellet og et lys i staken!

   Ta du frimodig din tilflukt til Ham, og rop til Ham, om at du må få et alt klarere syn på den salighet vi har talt om nå! Han hørte Davids bønn - og Han vil også høre din!