Jeg vil begynne med en påstand: Det er ikke mulig for et menneske å leve som en kristen etter de begreper en gjerne opererer med i den sammenheng. Jeg vil videre påstå, at det ikke er mulig for deg å leve som en sann kristen uten at dette blitt en erfaring og sannhets erkjennelse for deg, at du ikke er i stand til å leve som en kristen!
   Jo visst, er du langt på vei i stand til å leve i samsvar med de formaninger du møter i Ordet, og det er en god ting om du legger vinn på det – men det er ikke å leve som en kristen!
   Guds ord kan si som så – legg vinn på det!  - men da av hvilken grunn? – jo, fordi du er en kristen! – ikke for å bli det, eller bli en bedre kristen for eksempel.
   Hør du! – du som er kommet til tro på Jesus – du er fullkommen i Guds øyne, om du så er en surrekopp som mislykkes i det meste! Det er nemlig ikke det liv du lever som gjør deg til en kristen, eller mer eller mindre rettferdig og hellig for Gud! – men at du ved troen er omsluttet av Ham og vokser i en stadig dypere forståelse av hva det innebærer.
   Husker for mange år siden – jeg hørte Øivind Andersen si i en tale: Det er ikke stoff i meg til å være en kristen!
   Det gikk langt fra opp for meg hva han virkelig sa da, den gang, men siden har jeg fått se noe mer inn i det, hvor dypt det går.
   Jeg kan jo spørre deg som er her nå: Er du enig med ham for din egen del? – eller mener du at det er stoff i deg til å være en kristen? La det synke inn! Men Øivind Andersen var jo åpenbart en kristen! – hvordan kan det da ha seg? Å være en kristen må jo da nødvendigvis være noe annet enn hva som skjer ved meg! Vi synger i en sang: «Det var en som var villig å dø i mitt sted, for at jeg skulle leve ved Ham!» Ved Ham!
   Kristen er det noe jeg altså er ved Ham? Ved en gave som er gitt meg altså? Kristenlivet – det jeg står for Gud ved her og nå og så i all evighet, er det alt sammen en gave som er tatt vare på for meg arme syndige menneske i himmelen, det vil si, i Ham? Det må jo nødvendigvis være det da, i og med at det ikke er i meg!
   Ef 5:18-19 «Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter.»
   Altså så dere taler Guds ord til hverandre, og gleder dere i Ham! Det er følgen av Åndens fylde! Ikke at du går omkring som en rettferdig og hellig iblant oss, men en som i alt peker hen på Jesus, slik som Paulus i Gal 6:14a: «Men det skal være langt fra meg å rose meg, uten av vår Herre Jesu Kristi kors!» Korset! – der hvor Paulus sine synder ble såret! Ville ikke rose seg av noe annet! Ikke noe! Det han nå hadde, det hadde han i Kristus! Han er mitt liv nå!

E.K.

   Er du apostelens etterfølger her, eller har du mer å rose deg av enn han hadde?
   Nå er det alvor, ikke sant? Mon jeg er en kristen i det hele tatt? Men jeg har jo troen vil du kanskje si? – ja, hvor har du den hen?
   Det snakkes så mye om vekkelse i dag – og da får du gjerne forståelsen av at vi ved lov og formaninger begynner å gjøre alle ting rett – men nei, det skjer når du innser at du ikke kan gjøre den minste ting rett i denne sammenheng, og derfor må rope: Frels meg, Herre, for jeg går under! Når du ser at alt som i deg bor drar deg ned i helvete, og du er ute av stand til å fri deg ut av den forferdelige situasjonen!
   Hvor har jeg da det livet som skal bestå for Gud ved hva det er i seg selv? Ja, hvor har du det? Det vet du vel?

   Hør om du har øre– bare noen utdrag fra teksten vår: I Ham er dere blitt fylt! I Ham! I Ham er dere også blitt omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender! I dåpen ble dere begravet! – og i den ble dere også oppreist med Ham! Dere som var døde – Gud gjorde dere levende! – hvordan? – idet Han tilgav oss alle våre overtredelser! Han utslettet skyldbrevet mot oss! Det tok Han bort da Han naglet det til korset! Ja, se der ble det borte for en stakkar som meg som ikke kunne legge av med den minste synd og last av hjertet! Han avvæpnet maktene og myndighetene som jeg aldri i evighet kunne riste av meg!
   Og så kommer det – som en følge av dette – La derfor ingen fordømme dere med tanke på religiøse riter og etterlevelsen av dem!
   Vers 18: «La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn,» - og så kommer dette du må få med deg – «og ikke holder fast ved Ham som er hodet. Fra Ham er det jo legemet vokser Guds vekst, hjulpet og holdt sammen av alle bånd og ledd.»
   Har du Jesus, så har du evig nok! Ja, men har jeg nå Jesus da, vil du kanskje spørre? Han er iallfall gitt deg – er det noe Skriften er klar på, så er det jo det! Så må du bare ikke gå på en annen vei enn Veien! Gud har gitt deg alt i Ham – ja, Han har gitt deg seg selv da Han gav deg Jesus, som vi leste i vers 9 i teksten vår: «For i Ham» - i Ham! – «bor hele guddommens fylde legemlig.»
   Herren gav seg selv til Israel, til hele Israels frelse – men hva gjorde de? – de renset beger og fat, vasket hendene og hundrevis av andre større og mindre bud og regler!
   Vi synger i en fin sang her borte fra Jæren, som ender slik: «Men ved det verk du gjorde, er eg fullkommen rein.»