Langfredag
  Tilbake            
                                               Langfredag

 

 

 




Blodets kraft!

2 Krøn 30:15-20

   15 Så slaktet de påskelammet på den fjortende dag i den andre måneden. Prestene og levittene ble gjort til skamme, så de helliget seg og førte frem brennoffer til Herrens hus. 16 De stilte seg på sin plass, som det var foreskrevet dem, etter Guds mann Mose lov. Og prestene stenket blodet som levittene rakte dem. 17 For det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget seg. Derfor utførte levittene slaktingen av påskelammene for alle dem som ikke var rene, så de kunne hellige dem for Herren. 18 For en mengde av folket, mange fra Efra'im og Manasse, Issakar og Sebulon, hadde ikke renset seg, men åt påskelammet uten å akte på det som var foreskrevet. Men Hiskia bad for dem og sa: Herren, som er god, vil tilgi 19 hver den som har vendt seg av hele sitt hjerte til å søke Gud Herren, sine fedres Gud, selv om han ikke er ren slik som helligdommen krever det. 20 Og Herren bønnhørte Hiskia og helbredet folket.

    Så slaktet de påskelammet! Slik begynner vår tekst. (v.15). Her møter vi prestene, levittene, en mengde av folket som det står her, og de var alle urene for Gud, og i behov av renselse! Hva var de i behov av da? Hva i denne tilværelse kan gjøre et syndig, urent menneske rent og hellig for Gud selv! Blodet! «Og prestene stenket blodet som levittene rakte dem,» kan vi lese her.
   «For det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget seg.» Hvordan skulle de bli helliget? Så mange hundre år senere enn dette gir Jesus et så klart svar på det som noen bare måtte ønske - i Joh 17:19, ber Han til sin Far i himmelen, i det som gjerne kalles Hans yppersteprestelige bønn – for Han er den egentlige yppersteprest dom de andre kun er svake bilder på – hør!: «Og jeg helliger meg for dem, for at også de skal være helliget i sannhet.»
   Hør det nå!: Han helliger seg for deg, som er syndig og uren, og vanhellig – for at du ved skal være helliget for Gud! Ser du denne nåde? Det kostet Ham Hans dyre blod å skaffe dette til veie for deg, som vel aldri virkelig har brydd deg.

   «Ble min iver aldri matt, Gråt jeg både dag og natt.» Ligner du på ham som sangeren beskriver her? «Ble min iver aldri matt, Gråt jeg både dag og natt.» Jeg tar meg den frihet å tvile på det! Og selv om det skulle være tilfelle, at du kom så langt i din anger og bot – hør så hva sangeren videre skriver: «Syndens flekker er dog der, Kun i deg (Jesus) min frelse er!»
   Som han sier Asaf i Sal 73:25: «Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg bare har deg, begjærer jeg ikke noe på jorden.»
   Da har Den Hellige Ånd virkelig gjort sin gjerning i et menneske! Hele hjertet er vendt til Gud!

   «- hver den som har vendt seg av hele sitt hjerte til å søke Gud Herren, sine fedres Gud,» leser vi i det 19de vers i teksten her.
   Hva vil « av hele sitt hjerte» egentlig si? Hva er dette? Det synes jo å utelukke oss aldeles i utgangspunktet. Du kan bare gi opp! Vi får likesom alle navnet Simon – det vil si, den vankelmodige – her!
   Men hva er det nå egentlig tale om her? Det er jo som nevnt ikke en viljesbeslutning fra vår side – vi kan aldri få vårt hjerte til å søke Gud fullstendig og fullkomment, så det må være noe annet. Ja, det er noe ganske annet. Det er bare åpenbaring av egen nød som kan forårsake dette. Du kan se for deg en som ligger ute på havet uten noe synlig å gripe fatt i for å holde seg flytende inntil en eventuell redning, eller en som er i ferdig med å skli utfor et stup. Begge disse vil speide og søke «av hele sitt hjerte» etter redning!
   Det er altså tale om en erkjennelse av å være i livsfare – og i dette tilfelle vi taler om, en erkjennelse av at kun Gud kan berge deg nå. Om du kaldt og rolig kommer til denne erkjennelse eller i full panikk og opplevelse av nød, det er uten betydning, det som er det avgjørende er erkjennelsen som driver deg til Jesus, eller åpner deg for Jesus, om du vil, som eneste redning.

   Du er rett og slett kommet til tro! Det er Gud som har virket denne erkjennelse i deg – troen er av Ham! At du søker Ham «av hele ditt hjerte,» det er av Ham! Som Jesus også sier i Joh 6:45: «Det står skrevet hos profetene: Og de skal alle være lært av Gud. - Hver den som hører av Faderen og lærer, kommer til meg.»

   Ser du nå, hva det er? «Nei, for all den ting jeg visste, Kan jeg ei min Jesus miste!» Uten denne sannhets erkjennelse kommer du til en annen Jesus! Det er det alvorlige her! Apostelen Paulus skriver til sin gode venn og medarbeider for evangeliet, Timoteus i 1 Tim 2:4: «- Han (Gud) som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.»
   Så nøye henger disse to ting sammen! Som han også skriver om noen kvinner i 2 Tim 3:7: «- som alltid vil lære, men aldri kan komme til sannhets erkjennelse.» Og dermed altså heller aldri få se inn i, og flytte inn i Hans fullbrakte frelse! De ser virkelig ikke sitt behov for tilgivelse, syndsforlatelse, med andre ord - Guds frelse!
   Dette er triste ting du får åpenbart i Guds ord – Han vil ikke dette! Som vi ser av teksten her, blodet renser selv disse som ikke har gått skikkelig inn for å rense seg fra sin urenhet! Som ikke i tilstrekkelig grad har brydd seg altså! Skulle ikke du nå få øynene opp for denne milde felsesvillige Mester og Herre, og fly til Ham, med all din synd og nød, så du kan renses hvit som sne, som Ordet lover den som gjør det!

   Hør nå du som falt i en konkret synd i går kveld – det skulle jo ikke skjedd, men det gjorde dessverre det! - hør også du som forgikk deg så grovt i dag, og kjenner noe av denne svie i samvittigheten – du som bare har gått og kjent på dette grumset her inne som du ikke riktig kan definere, og din likegyldighet overfor Jesus – hør dere: Du er hvit som sne i Hans øyne! Du er ikke ren – nei, du må erkjenne at du er uren, og som disse vi leser om i teksten her har du ikke i tilstrekkelig grad brydd deg om å få gjort noe med det heller, men ved Hans blod, som du har tatt din tilflukt til, er du fullkomment ren, og har Hans fulle behag!
   Hør det og la det nå få synke inn!: Det kun blodet som gjelder for Gud!

   Du får vel lyst til å synde, når du hører slikt, ikke sant? Å nei, det er da synden blir heslig, det kan vi nok være enig om, og særlig heslig blir det at jeg elsker synden! Det er til å gråte over, og mang en gang føler jeg ikke trang til det en gang, men er kald og hard som en stein! Det er enn mer skremmende! Da får du oppleve hva det vil si å være en synder. Det er nemlig ikke å være en from venn av Herren, men å være en fiende av Ham, og alt som hører Ham til! Det er dette forferdelige du og jeg må bli fridd ut av! Og Gud kan bare gjøre det ved sin godhet! - som apostelen skriver det til romerne i Rom 2:4: «Eller forakter du Hans rikdom på godhet og overbærenhet og tålmodighet? Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?» De som da står imot, de er for evig tapt!

   Det er Guds åpne armer, slik de er åpenbart på Golgata – ja, ved hele Jesu komme til denne verden i det store og hele, som er oss til frelse. Derfor, dersom du vender deg fra dem, hvor vil du da fly? Vet du noe annet sted? Vet du noen annen frelser? Er det noen annen som var villig å dø i ditt sted, som hadde frelsende makt ved sin død? Dette må du kunne svare på, du som ennå måtte vegre deg for å ta imot evangeliet med takk og uten forbehold! Hør du! - du vet ikke hvilken forferdelig synd du er i ferd med å begå ved dette! Kom nå! - NÅ!


  
Han er nå min frelsesborg
Hvor jeg ei rokkes,
Der
glede jeg har i sorg,
Når skyer flokkes,
Om fristelsers ville hær
Imot meg støter,
Avmektige de dog er
Når de meg møter.

E.K.

 

Til toppen