For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Juledag

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Syng en ny sang!

Sal 98:1 - 9

   1. En salme. Syng for Herren en ny sang! For underfulle ting har Han gjort. Hans høyre hånd og Hans hellige arm har fullført frelse. 2. Herren har kunngjort sin frelse, åpenbart sin rettferdighet for hedningene. 3. Han har kommet i hu sin miskunnhet og sin trofasthet mot Israels hus. Alle jordens ender har sett vår Guds frelse. 4. Rop med glede for Herren, all jorden! Bryt ut i jubel og lovsang! 5. Lovsyng Herren til sitar, til sitar og med sangens røst, 6. til trompeter og basunens røst! Rop med fryd for kongens, Herrens åsyn! 7. La havet bruse og alt det som fyller det, jorderike og de som bor der! 8. La elvene klappe i hendene, la fjellene juble alle sammen 9. for Herrens åsyn! For Han kommer for å dømme jorden. Han skal dømme jorderike med rettferd og folkene med rettvishet.

   Her møter vi sann glede! - frelsesfryd! Og noen underlige naturuttrykk: «La elvene klappe i hendene, la fjellene juble alle sammen.» (v.8).
   Det er uttrykk for det samme som apostelen Paulus skriver i Rom 8:22: «For vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og stønner sammen som i veer
   Vi taler gjerne om den vakre naturen. Sant nok - men hører vi sukket og stønnet? Her i salmen er frigjøringsdagen kommet - som beskrives som å ha nådd frem til Guds barns frihet i herligheten! (Rom 8:21).
   Skapningen venter altså på vår frigjørelse, for med den blir også den frigjort!

   Jeg vil fryde meg i ditt Ord! - Eller: Jeg vil fryde meg i din åpenbaring! - Hvilket er det samme - kunne ha stått som en overskrift over denne salmen. Det er nemlig hva Bibelen, Guds Ord, er - en åpenbaring! Åpenbaring – ikke en opplevelse, ikke en følelse, ikke engang en ekstatisk opplevelse som slår deg i gulvet, eller en synlig fysisk hendelse som et bønnesvar for eksempel – nei, det er dette at din overbevisning får sin rot i Ordet! Mitt åndelige liv har sitt opphav i Ordet, er født av Ordet – som Jakob skriver i Jak 1:18: «Etter sin vilje har Han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av Hans skapninger.»
   Dette er meget viktig å være klar over i den siste tid, da djevelen ifølge Guds ord skal fremstå med tegn og under og all løgnens makt! (2 Tess 2:9).
   En skal ikke nødvendigvis flisespikke på en sang – hva en velger kan ha sin grunn i at det skal passe inn og lignende – men en av de sanger en ofte kan høre i dag, har en sentens som går slik: Noe hendte og nå jeg vet, Han grep meg og er meg alltid nær. Noe sånt. Nei, det var ikke noe som hendte – det var Jesus! - det var Ordet! Jeg fikk se meg selv i Ham!
   Der, i Ordet, taler Herren til deg med ord du kan forstå, og ved hjelp av dem gir Han deg del i sannheten, åpenbarer sin sannhet i ditt hjerte, for å si det på en enkel og likefrem måte.
   Slik skal du få forholde deg til Guds Ord - det er ikke gitt for at du gjennom studier skal lære å forstå de mange ting, men for at Han skal få tale til deg i det dypeste, nemlig ditt hjerte, og få gi deg del i sin vilje og sin kunnskap. Det er altså nettopp tale om en
åpenbaring! - en Ordets opplysning!
   Dette er hva som har skjedd med salmisten her, han har fått se noe, se inn i en virkelighet han ikke var kjent med før, altså noe helt nytt! Ikke noe nytt fra Guds side, for så vidt - det har vært besluttet i Hans evige råd - men nytt for salmisten. - Derfor oppfordrer han også her til en
ny sang! - En man ikke var i stand til, og ikke er i stand til å synge, uten å ha fått del i denne Guds åpenbaring. Og som du ser er hele salmen båret av en ånd som fryder seg inderlig - han har funnet en skatt, og frydetonen har sin grunn i, at han ser denne skatten som sin! Det er hva Herren har åpenbart ham, og det er hva Herrens ord taler til oss alle, om en skatt som er vår. - Men har du sett det?

   Dette er årsaken til fryde- og lovsangen! - Her behøves ikke noen maning ved hjelp av musikk og andre mennesker, som vi så (altfor) ofte ser det i dag - nei, her springer det hele ut av Herrens tale til hjertet. Det er det motsatte av mye av det en kan se i den kristne forsamling i dag, hvor sangen og musikken går foran og maner til lovsang etter hvert – nei, lovsangen er først – den springer ut av at hjertet har fått se gaven i Jesus Kristus, og så kommer sangen og musikken av det.
   Og hva ser han så, denne jøden som har strevd under lovens tunge åk? - For loven er i sannhet et tungt åk, for den som i sannhet går inn for å gjøre den, og ikke bare har den til pynt, som et fint maleri på veggen. Da oppdager du at du har slett ikke lyst til Guds lov engang, etter ditt gamle menneske, for ikke da å tale om å
gjøre den!
   Men hva ser han nå, han som hittil har arbeidet seg frem på sin egen frelsesvei, så langt han kunne forstå og se? - Jo, nå ser han dette forunderlige, det som aldri opphører med å forundre Guds folk, og som heller ikke vil slutte å forundre dem i evigheten, som vi kan se av Åpenbaringsboken - nemlig, at
Herren har gjort underfulle ting! Hans høyre hånd og Hans hellige arm har fullført frelse! (v.1).
   Hør nå det, du som strever og har tungt å bære! - Du som spør: Mon jeg vil nå det skjønne land, som snubler gang på gang?
Hans høyre hånd og Hans hellige arm har fullført det! Hørte du det? - Har du hørt det, slik at du i likhet med salmisten her har begynt å synge en ny sang, en frydesang og en lovsang! For det du ikke kunne, det både kunne og ville Han!
   Det er mer enn en sangstrofe, forstår du - det er hentet like ut av Skriften: «Og fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i Ham enhver som tror.» (Apg 13:39). Det er jo en Messiassalme det vi har for oss her.

   I Ham! - Herrens høyre hånd og hellige arm - den Han nådde helt hit ned til jord med - ja, mer enn det, ned i fortapelsens mørkeste dyp, for å berge den mest ødelagte menneskesjel!
   Det finnes altså ingen håpløse tilfeller! - Men dessverre, det finnes vantro! Vantro! - Dette forferdelige som kom inn ved fallet! - Det i oss som sier nei, når Guds ord sier ja, og ja, når Guds ord sier nei! - Dette som ikke vil tro, hva det hører!

   Ikke dette altså, at du kan sitte på benken og du ville gjerne tro det du hører og ta det til deg, så hjertet glødet, men du får det ikke til. - Nei, det er ikke vantro! - Vantro er et bevisst opprør, en bevisst avvisning av Guds ord!
   Men nå var salmisten, ved Guds ord og Guds Ånd, satt fri fra begge disse plager - både dette at han
ikke fikk til å tro og dette i ham som ikke ville tro! - Slangens hode var knust! - Nå var sannheten gått opp for hans hjerte: Herren har gjort underfulle ting for meg - ja, Herren har gjort alt for meg, og jeg, jeg er fri! Syng en ny sang for Herren!

   Hør hva han vitner her! - Han så det allerede den gang: «Herren
har kunngjort sin frelse, åpenbart sin rettferdighet for hedningene!» (v.2).

   Du skal legge øret til forstår du, og så skal du høre hva som egentlig blir sagt her: «Herren har kunngjort!» Hva har Han kunngjort? «Sin frelse!» Men hvorfor jubler de da ikke alle? Det skal du selv få lov til å svare på! «Herren har åpenbart!» Hva har Han åpenbart? «Sin rettferdighet!» - Og det endatil for hedningene! - Men så de det? - Nei, ikke engang de fleste i Israel så det! Men det var både kunngjort og åpenbart! Hans rettferdighet - som jo er Herren selv i vårt sted! Stedfortrederen! Det er kunngjort og åpenbart! - Og det også i denne forsamling her og nå!

   «Han har kommet i hu sin miskunnhet og sin trofasthet mot Israels hus. Alle jordens ender har sett vår Guds frelse!» (v.3).
   «Alle jordens ender har sett vår Guds frelse!» Vi får jo trang til å rope da: Gud! - hvorfor ser de det da ikke? Hvorfor er vi da så trege til å høre og tro!
   Dette, Guds frelse, Guds rettferdighet, Guds miskunnhet og trofasthet, er nå blitt malt for dine øyne som alt i din favør - så vi kan trygt si, at du har sett det - men må altså allikevel spørre: Har du sett det?
   Du som sitter der og tenker og tror, at noe må da også bero på deg - det er jo
miskunnhet som forkynnes deg! - Det er jo det Herren er, Han er miskunnelig og barmhjertig! Han kom jo ikke og pisket folket ut av Egypt - nei, Han gikk selv både foran dem og bak dem! Han har selv gått foran deg inn i selve helligdommen, så det er en banet vei for deg helt inn til Faderen - og Han er også den som vil gå bak deg, om vi kan si det slik, og sørge for at du ikke blir liggende igjen på veien. Du må bare la Han få ta seg av deg, og ikke finne noen egen vei, hva den så måtte hete - for veien heter: Jesus alene! - helt frem.

   Hør hva det skapte i salmisten da han fikk se inn i dette, Herrens underfulle ting: «Rop med glede for Herren, all jorden! Bryt ut i jubel og lovsang! Lovsyng Herren til sitar, til sitar og med sangens røst, til trompeter og basunens røst! Rop med fryd for kongens, Herrens åsyn! La havet bruse og alt det som fyller det, jorderike og de som bor der! La elvene klappe i hendene, la fjellene juble alle sammen for Herrens åsyn!» (v.4-9a).
   Det er som om det bare flyter over, ikke sant! Han finner knapt ord! Det er som det sies i salme 23: «Mitt beger flyter over!»
   Han gir også på slutten av salmen en begrunnelse for denne fryd: «For Han kommer for å dømme jorden. Han skal dømme jorderike med rettferd og folkene med rettvishet.» (v.9b).
   Du kjenner kanskje på frykt, når du hører om dette? - Det er i tilfelle fordi det er lovens Gud som står for deg - men Han som kommer, det er jo Han som ble synd for deg! - Du som klynger deg til Jesus i all din nød her, det er
Han som kommer! Derfor ropte han med fryd, salmisten her!

   Men noe å ta med seg til slutt her - da Herren gikk foran folket, ved Moses, ut av Egypt, da var det også den mulighet til frelse fra åket de fikk! - Den som ikke gikk da, han ble stående igjen i Egypt! Merk deg det! «I dag, om dere hører Hans røst, da forherd ikke deres hjerter!» (Hebr 4:7; 3:7 og 3:14).
   I dag! - om du hører!

 


   Hvem vil med til himmelriket?
Kom, for Jesus kaller nu!
Kom du arme, kom du rike,
Vend nu hjerte, sinn og hu
Fra den arme verden bort!
Tiden er heretter kort,
Her er mere å bestille
Enn med verdens lyst å spille.

E.K.