|
Her
møter vi sann glede! - frelsesfryd! Og noen underlige naturuttrykk:
«La
elvene klappe i hendene, la fjellene juble alle sammen.»
(v.8).
Det er uttrykk for det samme som apostelen Paulus skriver
i Rom 8:22: «For
vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og stønner sammen
som i veer.»
Vi
taler gjerne om den vakre naturen. Sant nok - men hører
vi sukket og stønnet? Her i salmen er frigjøringsdagen kommet
- som beskrives som å ha nådd frem til Guds barns frihet i
herligheten! (Rom 8:21).
Skapningen
venter altså på vår frigjørelse, for med
den blir også den frigjort!
Jeg vil fryde meg i ditt Ord!
- Eller: Jeg vil fryde meg i din åpenbaring!
- Hvilket er det samme - kunne ha stått som en overskrift over denne
salmen. Det er nemlig hva Bibelen, Guds Ord, er
-
en åpenbaring!
Åpenbaring – ikke en opplevelse, ikke en følelse, ikke engang
en ekstatisk opplevelse som slår deg i gulvet, eller en synlig fysisk
hendelse som et bønnesvar for eksempel – nei, det er dette at din overbevisning
får sin rot i Ordet! Mitt åndelige liv har sitt opphav i Ordet, er født
av Ordet – som Jakob skriver i Jak 1:18: «Etter sin vilje har Han født
oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av Hans
skapninger.»
Dette er meget viktig å være klar over i den siste tid, da djevelen
ifølge Guds ord skal fremstå med tegn og under og all løgnens makt! (2
Tess 2:9).
En skal ikke nødvendigvis flisespikke på en sang – hva en velger kan
ha sin grunn i at det skal passe inn og lignende – men en av de sanger
en ofte kan høre i dag, har en sentens som går slik: Noe hendte og nå
jeg vet, Han grep meg og er meg alltid nær. Noe sånt. Nei, det var ikke
noe som hendte – det var Jesus! - det var Ordet!
Jeg fikk se meg selv i Ham!
Der, i Ordet, taler Herren til deg med ord du kan forstå, og
ved hjelp av dem gir Han deg del i sannheten, åpenbarer sin sannhet
i ditt hjerte, for å si det på en enkel og likefrem måte.
Slik skal du få forholde deg til Guds Ord - det er
ikke gitt for at du gjennom studier skal lære å forstå
de mange ting, men for at Han skal få tale til deg i det dypeste,
nemlig ditt hjerte, og få gi deg del i sin vilje og sin kunnskap.
Det er altså nettopp tale om en åpenbaring!
- en Ordets opplysning!
Dette er hva som har skjedd med salmisten her, han har fått
se noe, se inn i en virkelighet han ikke var kjent med før, altså
noe helt nytt! Ikke noe nytt fra Guds side, for så vidt - det har
vært besluttet i Hans evige råd - men nytt for salmisten.
- Derfor oppfordrer han også her til en ny
sang!
- En man ikke var i stand til, og ikke er i stand til å synge, uten
å ha fått del i denne Guds åpenbaring. Og som du ser
er hele salmen båret av en ånd som fryder seg inderlig - han
har funnet en skatt, og frydetonen har sin grunn i, at han ser denne skatten
som sin!
Det er hva Herren har åpenbart ham, og det er hva Herrens ord taler
til oss alle, om en skatt som er vår.
- Men har du sett det?
Dette er årsaken til fryde- og lovsangen! - Her behøves
ikke noen maning ved hjelp av musikk og andre mennesker, som vi så
(altfor) ofte ser det i dag - nei, her springer det hele ut av Herrens
tale til hjertet. Det er det motsatte av mye av det en kan se i den kristne
forsamling i dag, hvor sangen og musikken går foran og maner til lovsang
etter hvert – nei, lovsangen er først – den springer ut av at hjertet
har fått se gaven i Jesus Kristus, og så kommer sangen og musikken av
det.
Og hva ser han så, denne jøden som har strevd
under lovens tunge åk? - For loven er i sannhet et tungt åk,
for den som i sannhet går inn for å gjøre den, og ikke
bare har den til pynt, som et fint maleri på veggen. Da oppdager
du at du har slett ikke lyst til Guds lov engang, etter ditt gamle menneske,
for ikke da å tale om å gjøre
den!
Men hva ser han nå, han som hittil har arbeidet seg
frem på sin egen frelsesvei, så langt han kunne forstå
og se? - Jo, nå ser han dette forunderlige, det som aldri opphører
med å forundre Guds folk, og som heller ikke vil slutte å
forundre dem i evigheten, som vi kan se av Åpenbaringsboken - nemlig,
at Herren har
gjort underfulle ting! Hans
høyre
hånd og Hans
hellige
arm har fullført frelse! (v.1).
Hør nå det, du som strever og har tungt å
bære! - Du som spør: Mon jeg vil nå det skjønne
land, som snubler gang på gang? Hans
høyre
hånd og Hans
hellige
arm har fullført
det!
Hørte du det? - Har du hørt det, slik at du i likhet med
salmisten her har begynt å synge en ny sang, en frydesang og en
lovsang! For det du ikke kunne, det både kunne og ville Han!
Det er mer enn en sangstrofe, forstår du - det er hentet
like ut av Skriften: «Og fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres
fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i Ham enhver som tror.»
(Apg 13:39). Det er jo en Messiassalme det vi har for oss her.
|
I
Ham!
- Herrens høyre hånd og hellige arm - den Han nådde
helt hit ned til jord med - ja, mer enn det, ned i fortapelsens mørkeste
dyp, for å berge den mest ødelagte menneskesjel!
Det
finnes altså ingen håpløse tilfeller! - Men dessverre,
det finnes vantro! Vantro!
- Dette forferdelige som kom inn ved fallet! - Det i oss som sier nei,
når Guds ord sier ja, og ja, når Guds ord sier nei! - Dette
som ikke vil tro,
hva det hører!
Ikke dette altså, at du kan sitte på benken og du ville gjerne
tro det du hører og ta det til deg, så hjertet glødet,
men du får det ikke til. - Nei, det er ikke vantro! - Vantro er
et bevisst opprør, en bevisst avvisning av Guds ord!
Men nå var salmisten, ved Guds ord og Guds Ånd,
satt fri fra begge disse plager - både dette at han ikke
fikk til å
tro og dette i ham som ikke
ville tro!
- Slangens hode var knust! - Nå var sannheten gått opp for
hans hjerte: Herren har gjort underfulle ting for meg - ja, Herren har
gjort alt for meg, og jeg, jeg er fri! Syng en ny sang for Herren!
Hør hva han vitner her! - Han så det allerede
den gang: «Herren har
kunngjort
sin frelse, åpenbart sin rettferdighet for hedningene!» (v.2).
Du skal legge øret til forstår du, og så skal du høre
hva som egentlig blir sagt her: «Herren har
kunngjort!»
Hva har Han kunngjort? «Sin frelse!»
Men hvorfor jubler de da ikke alle? Det skal du selv få lov til
å svare på! «Herren har
åpenbart!»
Hva har Han åpenbart? «Sin rettferdighet!»
- Og det endatil for hedningene!
- Men så de det? - Nei, ikke engang de fleste i Israel så
det! Men det var både kunngjort og åpenbart! Hans rettferdighet
- som jo er Herren selv i vårt sted! Stedfortrederen! Det er kunngjort
og åpenbart! - Og det også i denne forsamling her og nå!
«Han har kommet i hu sin miskunnhet og sin trofasthet
mot Israels hus. Alle jordens ender har sett vår Guds frelse!»
(v.3).
«Alle
jordens ender har sett vår Guds frelse!» Vi får jo trang
til å rope da: Gud! - hvorfor ser de det da ikke? Hvorfor er vi
da så trege til å høre og tro!
Dette, Guds frelse, Guds rettferdighet, Guds miskunnhet og
trofasthet, er nå blitt malt for dine øyne som alt i din
favør - så vi kan trygt si, at du har sett det - men må
altså allikevel spørre: Har du sett det?
Du som sitter der og tenker og tror, at noe må da også
bero på deg - det er jo miskunnhet
som
forkynnes deg! - Det er jo det Herren er, Han er miskunnelig og barmhjertig!
Han kom jo ikke og pisket folket ut av Egypt - nei, Han gikk selv både
foran dem og bak dem! Han har selv gått foran deg inn i selve helligdommen,
så det er en banet vei for deg helt inn til Faderen - og Han er
også den som vil gå bak deg, om vi kan si det slik, og sørge
for at du ikke blir liggende igjen på veien. Du må bare la
Han få ta seg av deg, og ikke finne noen egen vei, hva den så
måtte hete - for veien heter: Jesus
alene!
- helt frem.
Hør hva det skapte i salmisten da han fikk se inn
i dette, Herrens underfulle ting: «Rop med glede for Herren, all
jorden! Bryt ut i jubel og lovsang! Lovsyng Herren til sitar, til sitar
og med sangens røst, til trompeter og basunens røst! Rop
med fryd for kongens, Herrens åsyn! La havet bruse og alt det som
fyller det, jorderike og de som bor der! La elvene klappe i hendene, la
fjellene juble alle sammen for Herrens åsyn!» (v.4-9a).
Det er som om det bare flyter over, ikke sant! Han finner
knapt ord! Det er som det sies i salme 23: «Mitt beger flyter over!»
Han gir også på slutten av salmen en begrunnelse
for denne fryd: «For Han kommer for å dømme jorden.
Han skal dømme jorderike med rettferd og folkene med rettvishet.»
(v.9b).
Du kjenner kanskje på frykt, når du hører
om dette? - Det er i tilfelle fordi det er lovens Gud som står for
deg - men Han som kommer, det er jo Han som ble synd for deg! - Du som
klynger deg til Jesus i all din nød her, det er Han
som
kommer! Derfor ropte han med fryd, salmisten her!
Men noe å ta med seg til slutt her - da Herren gikk
foran folket, ved Moses, ut av Egypt, da var det også den mulighet
til frelse fra åket de fikk! - Den som ikke gikk da, han ble stående
igjen i Egypt! Merk deg det! «I dag, om dere hører Hans røst,
da forherd ikke deres hjerter!» (Hebr 4:7; 3:7 og 3:14).
I dag! - om du hører!
|
Juledag
