For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Juledag

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Han de ikke kjente!

Joh 1:1-14

   1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt til ved Ham, og uten Ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. 4 I Ham var liv, og livet var menneskenes lys. 5 Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det. 6 En mann stod frem, utsendt av Gud, hans navn var Johannes. 7 Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til å tro ved ham. 8 Han var ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. 9 Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. 10 Han var i verden, og verden er blitt til ved Ham, og verden kjente Ham ikke. 11 Han kom til sitt eget, og Hans egne tok ikke imot Ham. 12 Men alle dem som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn. 13 De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud. 14 Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så Hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

   Er du klar over – det vil si, har du riktig blitt stanset opp for dette – at det har vært et menneske i denne verden, som er annerledes enn alle oss andre? Lik oss i det at Han er et menneske helt og fullt, men samtidig fra evighet av og Gud helt og fullt! Han hadde altså en preeksistens, var til før Han kom til denne jord.
   Du og jeg var ikke til, annet enn i Guds tanke, før vi ble unnfanget i mors liv, men Han var altså fra evighet av – ja, det står jo her at Han var det evige Ord, som alt er blitt til ved! I begynnelsen var Han, leser vi. Altså ikke at Han kom til i begynnelsen, men da var Han! Det er da en måte å si, at Han er fra evighet på.
   Han skapte oss alle! Vi har alltid vært til i Ham, og så kom vi ut av Ham som skapte vesener. Altså, du er i utgangspunktet villet av Ham! Men det har skjedd noe som forstyrret det hele – det kom et mørke inn i menneskesinnet som skjulte for dem hvem Han virkelig var. Som vi leser det her i vers 11: «Han kom til sitt eget, og Hans egne tok ikke imot Ham.»
   Nei, døperen Johannes sier det så klart til jødefolket – ja, til og med til de som hadde gransket de hellige Skriftene fra barnsben av i Joh 1:26: «- midt iblant dere står den dere ikke kjenner.»
   Den dere ikke kjenner! Har du blitt kjent med Ham? Har det gått opp for deg, hvem Han er? Da kjenner Han også deg som sin!
   Han kom til denne verden for å drive dette mørket, som er av den onde, ut av ditt sinn, ut av din sjel, så du igjen kan kjenne Han som skapte deg. Han er Gud kommet i kjød, for å kjøpe deg fri fra den som med rette hadde makt over deg!

   Hvordan kan jeg si, at du med rette hører djevelen til, samtidig som Skriften vitner at du er skapt av Gud, derfor stjålet eiendom. Hvorfor måtte da Herren kjøpe deg fri, som om Han skyldte Satan noe? Kunne Han ikke bare gå inn og ta det tilbake, Han som har all makt?
   Nei, det hadde så visst ikke sin årsak i at Gud var den onde noe skyldig, men i at mennesket bevisst hadde gått bort fra Gud, bevisst hadde syndet mot Gud, som også du og jeg har gjort så mang en gang. Der finner du den gjeld, den synd, som det måtte gjøres opp for. Hvem skulle betale den? Hvem hadde det nødvendige middel til å veie opp for dette? Du?
   Det var altså der djevelen hadde grepet på oss - i var selv skyldige i situasjonen! Vi var ikke bare grepet i nakken og ført bort av en som var sterkere enn oss – nei, vi hadde faktisk det Ordet som kunne ha drevet denne slangen på flukt – men vi valgte selv å gi oss over til ham, ved begjær etter det han lovte oss!
   Så er det helt og fullt sant, det vi synger i en av sangene våre: «Du gikk for meg en blodig sti, Og jeg som skyldig var slapp fri!»
   Det er derfor vi har beretningen om syndefallet – hva det besto i – i Skriften! For at du skal vite dette!

   Kan hende sier du som enkelte: Ja, men hvorfor skal jeg lide for det disse første mennesker gjorde? Lider du for det de har gjort? Gjør du ikke det samme selv? Hvorfor lar du ikke være, og gjør som Gud vil i alle ting i stedet? Skal du svare sant på det, så må du si: Nei, for jeg vil min egen lyst! Jeg begjærer det som synden og denne verden har å gi meg! Nettopp den samme fristelse som de to første sto overfor!

E.K.

   Og la oss stanse for dette utsagnet igjen: Ja, men hvorfor skal jeg lide for det disse første mennesker gjorde?
   Lide? Vil Gud at du skal lide for syndens skyld? Nei, det er jo nettopp hva evangeliet forkynner deg, at Han, Gud selv, har lidt for den, så du i evighet skal slippe! Løsepengen for din sjel er betalt – det er Lammets blod, Guds eget blod! Dommeren selv for den dødsdømte døde! Så skal du ikke dø, men leve, vitner Ordet! Leve ved det offer Han brakte – soningsblodet!


   Men kanskje du, likesom de to første, vil noe annet? Men da er det jo din skyld, om du må lide, ikke de førstes, og slett ikke Guds! For Han har jo betalt hva det kostet å få deg fri! Ja, mer enn det – å gjøre deg, som i deg selv er en synder, hellig og ren for deg – så hellig og ren at du kan gå like inn i Hans favn med frimodighet – Han for hvem ikke engang himlene er rene!
   Kanskje de da begynner å dages for deg, hva du har fått del i? «Men alle dem som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn.»
   Hvilket navn er det? Det er det navn som åpenbares så klart på Golgata! Nemlig frelsernavnet! Det du hører fra engelens munn til Josef, der han forutsier frelserens komme til verden i Matt 1:21: «Hun skal føde en sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus, for Han skal frelse sitt folk fra deres synder.»
   Derfor kom Han – for å frelse deg fra dine synder, og synders følger – for å kjøpe deg tilbake med sitt eget blod!

   Et spørsmål nå til sist, som du bør kunne svare på, om det er ved sannhets ord du er født: Hva er det som gjør deg hellig for Gud? Er det ved ditt fromme liv? – ved dine gjerninger? – ved din tro eller noe som helst du innehar? Nei, hør du!: Det er ved Lammets blod, og det alene!
   Fikk du det med deg?

   Les i Det Gamle Testamente – om tabernaklet, alteret og redskapene der osv., hva var det som helliget det? Jo, det ble stenket blod på det! Hva blod tror du det var et bilde på? Jo, nettopp det blod som også helliger deg! Det vil si, gjør deg hellig for Gud! Du finner ikke denne fullkomne hellighet i deg – nei, du må se på blodet! Det er du helliget ved! – Som Jesaja vitner i Jes 53:5: «Men Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham, for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom.»
   Har du sett hva du eier i Hans sår?

   Vi leser fra Jesu yppersteprestelige bønn, nå til sist - Joh 17:19: «Og jeg helliger meg for dem, for at også de» - altså ved det – «skal være helliget i sannhet.»