Det er et utrykk som sier: Kommer jeg ikke i dag, så kommer
jeg i morra! Det uttrykker en daff og likesæl
holdning – en holdning som hører rolige og fredfulle dager til, dager
da velstanden er stor og alt er sørget for. Det er altså ikke noe
hastverk med noen ting. Man kunne gjerne ligge på sofaen hele dagen
og se på sportssendinger på TV, mens man lurte på hva en skulle velge
til middag i dag. Er det noen som er på farten – ja, så er det for
å tjene mer penger en kan bruke på seg selv. Sier det noe om vår tid
her i landet? Du kan svare på det.
Men hva om du våknet til
flyalarm en morgen, og radio og TV sendingene meldte at russerhæren
var på vei innover Skandinavia? Jeg tenker du ville kommet deg fort
opp å stå.
Det er en beskrivelse av
hva som skjer i teksten vår her. Dette folket som har falt bare mer
og mer bort fra Herren og Hans veier, for å gå sine egne. Det var
tider i Israel da frafallet fra sannheten var så gjennomgripende at
de endatil fulgte hedningene omkring og ofret sine egne barn til avguden
Molok. Og hvorfor ofret de sine egne barn til denne vederstyggeligheten
Molok? – jo, for at han skulle velsigne dem med enda mer velvære.
Mange som kaller seg ved kristennavnet i dag har gjort om den levende
Gud til en slik Molok som kun er til for å tilfredsstille deres egne
begjær og ønsker. Men denne Gud eksisterer kun i deres egen villfarne
fantasi. Den sanne levende Gud er ganske annerledes. Han er klar over
vår sykdom og dens utslag og konsekvenser – derfor sender Han oss
ikke bare dette som synes godt i våre øyne, men også tunge ting, når
det er nødvendig for å få oss i tale og rette blikket vårt i riktig
retning. Dette er det som skjer her, og som vi kan lese i teksten
vår – et virkelig VÅKN OPP! Fra Herren!
«Blås
i basun på Sion! Blås alarm på mitt hellige berg!» (v.1). Synes du
ikke å høre flyalarmen? Lyden av basun, det meldte fare eller at noe
viktig var på gang. Når Jesu komme for å hente sine hjem, som det
står beskrevet i 1 Tess 4:16, så står det at «Herren selv skal komme
ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds
basun.» Med andre ord, en Våkn opp! lyd! I 1 Kor 15:52a, leser vi
om Herrens komme: «- i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun.»
Basunen var altså flyalarmen,
om du vil, i Israel på profeten Joels tid. Nå må du våkne Israel fra
din slummer og bedagelighet – ja, men fremfor alt fra ditt åndelige
frafall, som er den egentlige årsaken til din syke tilstand, for se,
et stort og mektig folk, er på vei mot deg – en fiendehær som vil
gjøre ende på deg! Man snur seg ikke bare over på andre siden for
å sove videre da.
Men hvorfor får de nå dette
varskoet fra Herren selv? Jo, fordi det ennå ikke er for sent – om
de nå bare vil høre! Herren er så visst «en nådig og barmhjertig Gud,
langmodig og rik på miskunn, så Han angrer det onde,» som vi kan lese
i Jona 4:2. Der sparte Han det hedenske og syndige folket i Ninive,
fra tiggeren til kongen, da de kledde seg i sekk og aske, som det
heter. Et tegn på sorg og anger.
E.K.
|
I Israel var sønderrivelse av klærne et ytre tegn på dette. Men med dette
som med alt annet er vi mennesker flinke til å hykle, når det gagner
oss best, derfor ber Herren her i teksten: «Sønderriv hjertet, ikke
klærne!» (v.13a). La det være en sann anger og bot! Jeg fortjener
ikke noe annet enn det som kommer mot meg nå, for jeg har syndet imot
Herren og forlatt Ham – ja, til og med spottet Ham, som vi jo ser
flust av her i landet også for tiden.
Han vil spare deg, men da
må du høre! Han har gjort i stand et sted du kan fly, men da må du
våkne opp av sløvhets dvale, og forstå at det er alvor, når Herren
taler til deg! Som apostelen Paulus skriver i Ef 5:14: «Våkn opp,
du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.»
Hva skjer når Kristus lyser
for deg? Jo, du ser din frelse, din redning i Ham!
Hør nå ordet fra Herren som lyder til dem: «Blås i basun på
Sion! Lys ut en hellig faste! Rop ut en høytidssamling! Samle folket,
innvi forsamlingen! Kall de gamle sammen! Samle de små barn, også
de som dier mors bryst! La brudgommen gå ut av sitt rom og bruden
av sitt kammer! Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere,
stå gråtende og si: Herre, spar ditt folk!»
Samle folket, innvi forsamlingen!
Herrens budskap til dem og deres omvendelse til Ham gjelder fremfor
alle andre ting nå! Og hør dette!: «Mellom forhallen og alteret skal
prestene, Herrens tjenere, stå gråtende!»
Gråtende! Er det prester
i Norge i dag som burde gråte over seg selv? Og hva med deg, min venn?
Burde du? Apostelen måtte skrive også til en nytestamentlig menighet
i Korint: «Våkn opp for alvor og synd ikke! For noen har ikke kjennskap
til Gud. Til skam for dere sier jeg det.» (1 Kor 15:34).
Vi skal være forsiktige med
å profetere – ja, vi skal overhodet ikke gjøre det uten å være aldeles
sikker på at det er en Herrens åpenbaring – men det kan vi si for
sant, at vi har hatt fred, fordragelighet og en stadig økende velstand
i dette landet vårt i mange år nå, men det synes å vise seg svært
så mørke skyer på himmelen, og vi er inne i en rask utvikling i gal
retning, hvor gudsbespottelse er blitt populær underholdning, og ofring
av egne barn er den fremste dødsårsak i landet.
Og vi slutter av med et ord
av Jesus, da Han taler om den siste tid før dommen og sitt komme i
Mark 13:37: «Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!»
Merk deg at Han sier alle!
Just som vi leser det i teksten vår hos profeten Joel – samle dem
alle – fra diebarn til gamle!
|