Sannhet i hjertets innerste!

Matt 6:1-6; 16-21

   1 Ta dere i vare så dere ikke gir deres almisse for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da har dere ingen lønn hos deres Far i himmelen. 2 Når du gir almisse, skal du ikke gjøre det kjent med basun, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å bli æret av mennesker. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn! 3 Men når du gir almisse, da la ikke din venstre hånd vite hva den høyre gjør, 4 slik at din gave kan være i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare. 5 Og når dere ber, da vær ikke som hyklerne. De vil gjerne stå i synagogene og på gatehjørnene og be, for å vise seg for folk. Sannelig sier jeg dere: De har fått sin lønn! 6 Men du, når du ber, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare.
   16 Når dere faster, skal dere ikke gå med mørkt ansikt, slik hyklerne gjør. De gjør ansiktet sitt ukjennelig for å vise folk at de faster. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn. 17 Men du, når du faster, da salv ditt hode og vask ditt ansikt, 18 så ikke menneskene ser at du faster, men bare din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. 19 Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. 20 Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler. 21 For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.

   Er det noe Gud hater hos oss mennesker – og det har vi Hans klare sikre ord på – det er skuespillet, hykleriet. Altså dette at du vil fremstille deg i det ytre, som noe du ikke er av hjertet! Det vil si at det både Herren og andre mennesker ser i dine ytre fakter, er ikke hjertets sannhet, men tvert imot så skjuler det sannheten - eller er iallfall et forsøk på det, mer og mindre bevisst.

   Tenk deg en lettere sykdom, du kan skjule det så greit, at alle som har med deg å gjøre anser deg som frisk. Men så blir du sykere, og sykere, og nå blir det verre å skjule hvordan det egentlig er fatt, du makter ikke å skjule de utslag sykdommen gir, så andre legger merke til at her er det noe som ikke stemmer. Du er i ferd med å bli en åpenbar hykler, det vil si, at det blir åpenbart for andre at du prøver å spille noe du ikke er.
   Slik tar Herren seg av den, som er kommet inn under Hans nåde, sannheten om ditt hjertes sanne tilstand blir mer og mer åpenbar også for deg selv. Du begynner å te deg, snart på den ene og snart på den andre måten, for å skjule denne forferdelige sannheten både for deg selv og andre, men det blir en stadig tyngre oppgave. Her er vondt å leve og det minner deg ikke mye om en nådestand – men det er nettopp hva det er!
   Det står i Sal 51:8: «Se, du har lyst til sannhet i det innerste av hjertet! Så lær meg da visdom i hjertets dyp.»
   Hjertets innerste og hjertets dyp! Det vil si, så langt inn det er mulig å komme, der vil Han ha sitt lys, sin sannhet inn, så det kan dømme hjertets tanker og råd, og ikke dine egne tanker om det!
   Men hvem er denne sannhet Han vil ha inn i ditt hjertes innerste? Ja, vi spør hvem? – for det er nemlig tale om en person. Det sier Jesus oss selv i Joh 14:6: «Jeg er veien og sannheten og livet.» Han vil rett og slett ha Jesus fremfor ditt eget der inne i hjertets dyp, for ditt eget fører deg alltid på avveie – det gjør ikke Han!
   Men det er en smertefull prosess dette, når den indre sykdom og fordervelse bryter ut i det åpenbare! Da roper en med profeten Jesaja, da Den Hellige åpenbarte seg i templet: «Ve meg, jeg er fortapt!» Og hvorfor så han seg fortapt nå, den fromme Herrens tjener, som gikk der og puslet i templet med de oppgaver som var pålagt ham? – jo, for i det lyset han nå sto badet i, så han nettopp hjertets forderv – bare hør - Jes 6:5: «Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud.»
   Han gikk ikke omkring og spradet nå, og slo seg på sitt bryst: Jeg er profet! – som vi ser enkelte i dag. Nei, her – i møte med Den Hellige ble han sant ydmyk!
   Som en sa på et møte et sted: Alle vil være ydmyke, men ingen vil bli ydmykt!
   Her ser du hvordan et menneske blir ydmyk – i et sant møte med Herren, og ved å bli værende i det som der ble åpenbart! Vi kan ikke gjøre oss ydmyke, om vi kler oss i sekk og aske aldri så mye, for vi er ikke det av naturen, og vår natur kan ikke forandres, den kan bare dødes!
   Som en av kirkefedrene uttrykte det: Kunne vi betrakte vår egen ydmykhet ville vi falt ned og brukket nakken av bare stolthet!

E.K.

   Så altså, ikke prøv å være noe annet enn hva du faktisk er. Hvordan skal jeg få det til, spør du kan hende? – fest ditt øye på Jesus, Han må gjelde 100% i ditt sted for Gud! Om ikke det kan ydmyke deg, så vet jeg ikke hva som må til.
   Men du vil jeg gjerne være en stor og fremgangsrik kristen du, ikke sant? Jesaja ble stor, Jeremia ble stor, Paulus ble stor, men merk deg den veien de gikk. Den store Paulus’ første møte med Jesus – da lå han blind på Damaskusveien og åt støv! Jo større i utgangspunktet, jo større blir fallhøyden!
   Gud er mildere i sitt møte med de små, men alle må igjennom den samme porten, den porten som er så trang at du ikke får så mye som et komma av ditt eget igjennom. Er det mange av denne stolte slekt som blir frelst da? Nei, det er ikke det, sier Herren, men få er de som finner den inngangen - den porten! Du og jeg har ikke fått myndighet til å forandre på det. Det er vel nettopp det som er årsaken til at vi hører så lite det sanne vitnesbyrd om frelsen i dag – det er så mange av de som vil være lærere som har villet gjøre denne porten bredere! Ofte sikkert i beste mening, men våre meninger må ikke erstatte Guds sanne ord! Det er derfor - som vi hørte – at Han vil ha noe annet enn vårt eget i hjertets innerste! Alt menneskelig blir knust mot denne klippen, forstår du. Og nettopp denne klippen er det som er gitt oss i stedet for vårt eget. Derfor er det sant som det ofte er sagt – ikke noe avkler oss så helt og fullt som evangeliet, ordet om Stedfortrederen Jesus!
   Om Gud kunne få gjort noe ut av deg, som holdt for Ham, hvorfor må da Jesus gjelde fullt og helt for deg? Nei, fly til den fristaden skjønne, Frelserens vunder og sår, det er nemlig bare de som holder for Guds dom, for der har Guds dom allerede vært, og går derfor deg forbi, du som skjuler deg der!
   Hør det som om du aldri hadde hørt det før: De sår du ser på Golgata, det er alt som kreves for din inngang i himmel og salighet! Du må aldri prøve å legge noe til dette! Ikke engang å legge ditt ansikt i bestemte folder, for å vise andre hvor alvorlig du tar det! Hør hva Herren sier om hva du da har oppnådd, om du klarte å imponere om så bare en med det – vers 16: «De har alt fått sin lønn!» Den anerkjennelse du der får av et annet menneske, det er den lønn du da får.

   Hør fra vers 19 her mot slutten: «Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler.»
   Altså – ingen har sitt liv av noe som helst her på jorden, enten det er åndelig eller timelig, alt som hører mennesket og denne verden til, er tvert imot under dom!
   Men hør vers 20-21: «Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler. For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.»
   Hvor er ditt hjerte nå? Og husk – før du svarer – hva vi nå har vært inne på, nemlig ikke noe skuespill, ikke noe hykleri, men sannheten! Finn deg et sted du kan være alene med Ham, og snakk ut!