Pinsedag

   Det er jo en pinsetekst dette - og her er du vitne til det motsatte av det som skjedde på pinsedag. Du kjenner beretningen om det som skjedde på pinsedag, da Den Hellige Ånd ble utgytt over menigheten. Da vitner folket: «Hvordan kan det gå til at hver av oss hører vårt eget språk, det som vi er født i?» (Apg 2:8). - Og om menigheten heter det: «Hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og én sjel.» (Apg 4:32a).
   Har du lagt merke til at det er nettopp det som skjer, når folk får høre, tro og ta imot evangeliet - at vi blir nettopp ett hjerte og én sjel? Det er fordi den samme Hellige Ånd også i dag er virksom i det budskapet, og knytter hjerte til hjerte i det felles eie, nemlig frelsen i Jesus Kristus. Og frelsen i Jesus Kristus er ikke bare å være fridd fra sine synder innfor Gud - om en kan bruke ordet bare om noe slikt - men det er også å ha fått hele himmelen i eie.
   Ser du det motsatte av det som skjer på forvirringens dag i Babel, hvor menneskene ble gjort fremmede for hverandre, så de dro hver sin vei.
   Det var en helt bestemt årsak til at Herren grep inn her, som vi ved Guds nåde skal få peke på, slik at vi ser det. Allerede på fallets dag gav Gud det løfte, at Han skulle sende en frelser. Det skulle komme én, som skulle knuse slangens hode. Han skulle altså fjerne selve årsaken til den makt djevelen hadde over mennesket - det som også var selve årsaken til skilsmissen fra Gud. Når det var skjedd - ja, så var jo saken løst!
   Hvor trege vi er til å tro! Tenk om jødene, som jo gransket Skriftene, virkelig hadde trodd løftene - da ville de jo ha innsett og forstått, at de ikke skulle bli frelst ved loven - det vil si, lovgjerninger, som jo er egenaktivitet. Helt motsatt av hva de tenkte og trodde, var det nettopp denne egenaktivitet Gud ville ramme og aldeles lamme, ved loven. Nettopp ved loven! Hør bare et par utsagn fra Skriften om den saken: «Ved budet skulle synden bli overmåte syndig.» (Rom 7:13). Ikke engang bare syndig - men overmåte syndig!
   Å! Var det ikke overmåte rettferdig og kristelig vi skulle bli ved budet? Nei, overmåte syndige! Og: «Vi vet at det loven sier, det taler den til dem som er under loven, for at hver munn skal bli lukket og hele verden bli skyldig for Gud.» (Rom 3:19). Kjenner du til dette?
   I Paradiset på fallets dag, ga Han ikke bare muntlig løfte om en frelser, men Han illustrerte det også ved at dyr ble slaktet - altså måtte late livet - for at mennesket skulle bli kledd igjen. Og hvem var denne frelser Han ga løfte om? - Han som skulle la seg slakte for at mennesket igjen skulle bli kledd? - For at mennesket igjen skulle vinne tilbake det som var gått tapt - ja, mer enn det - skulle bli Ham lik! (1 Joh 3:2).
   Du kan lese om dette hos profeten Jesaja blant annet: «Han kommer selv og frelser dere.» (Jes 35:4). Og så kjenner du englenes budskap på Betlehemsmarken den første julenatt: «I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren!» (Luk 2:11). Dette budskap lød allerede på fallets dag, og går som en rød tråd gjennom hele Skriften. Men fordi jødene for en stor del ikke forsto løftet, ble de gående og streve under loven.
   Hvordan er det med deg i så måte? Har Guds løfte gått opp for ditt hjerte? Du vet, bare vi synes vi har fått takket riktig andektig for maten en gang - ja, så tenker vi at vår sak står seg et hakk bedre for Gud. Å, alt du skal huske og alt du ikke må glemme! Et liv under lovens mange bud og krav, som holder deg i ånde - men aldri kan bringe deg lenger enn til erkjennelse av synd! At du alltid skylder denne lov - det vil si, Gud - noe! - Aldri noen sann frimodighet, fred og glede - for ikke å tale om fryd. Bare litt lise av og til, når du synes noe har lykkes. Men du har ikke mer enn slått øynene opp om morgenen, før det er der igjen: Nå må du endelig huske på å be og lese og takke osv. Men hvis en annen har gjort alt for deg - ja, da kan du jo med full rett fryde deg, før, og uten at du har gjort noen som helst gjerning.

Det var ille at jødene, for en stor del, ikke forsto løftet - men det er enda verre at vi ikke gjør det, som har fått det forkynt så klart. Du har jo en frelser! Så sant Han er en soning for all verdens synd, så eier nettopp du en frelser. Tror du ikke Guds ord, når det forkynner at Han er en soning for all verdens synd da? Ser du hva du har fått?

   Synden i Babel var av åndelig art, derfor er også Babel og Babylon alltid brukt som symbol på den falske - ja, all falsk religion. For Babel var tydeligvis ikke et slikt materialistisk samfunn, hvor de ville skape seg et paradis på jord - slik som vi har sett en del eksempler på gjennom historien - nei, de ville samle sine krefter for å bygge en by med et tårn som nådde opp til himmelen. De ville oppnå himmelkontakt ved hjelp av egen kraft, innsats og egne påfunn. Og som du ser, så lønner ikke Gud slikt. Han slår ned på det! Han fører dem inn i en tilstand, hvor de forhåpentligvis innser sin egen hjelpeløshet, slik at Han kan få dem i tale og opplyse dem om den veien som fører helt frem - den veien som bærer navnet, Jesus!
   Du leser om Nikodemus som kommer til Jesus om natten, og sier: «Rabbi, vi vet at du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre disse tegn som du gjør, uten at Gud er med ham.» (Joh 3:2). «Rabbi, vi vet,» sier han. Ser du Nikodemus' babelstårn? Les resten av kapittelet hos Johannes og se hvordan Jesus river det ned, nettopp ved å føre Nikodemus inn i forvirring, for så å forkynne ham slangen som Moses opphøyet i ørkenen. Det ble Nikodemus' redning - som vi ser senere, da han ser Kristus korsfestet og forstår hendelsen med Moses og kobberslangen - og ikke det som han mente seg å vite.
   Han må få ta ifra oss vårt eget, for å få gitt oss det som er av Ham. Hør hvordan folket i Babel taler: «Kom, la oss bygge en by og et tårn som når opp til himmelen.» (v.4). Og hør hva de egentlig etterstrebet ved det: «La oss gjøre oss et navn.» Og med det hadde de en helt bestemt hensikt: «Ellers blir vi spredt over hele jorden.»
   Det de forsøkte på var å gjøre den gjerning som bare Den Hellige Ånd kan gjøre. Sett at Den Hellige Ånd blir utgytt på en spesiell måte - og så sier folket: «La oss gjøre oss et navn, som vi kan samles under, så vi ikke blir spredt omkring. La oss kalle menigheten vår med et helt bestemt navn.» Det gjør ikke Den Hellige Ånd! Han kjenner bare ett navn i hvilket vi er «ett hjerte og én sjel» - og det er Jesu navn. Alt annet er Babels vei!
   Kanskje vil du da spørre: Hvorfor kaller du deg da luthersk? Jo, det skal jeg vise, ved å peke på hva som er luthersk lære i en hovedsum: Det er Jesus alene - Skriften alene - troen alene - blodet alene - kort sagt: Det er Guds gjerning alene! Her er det ikke vi som gjør oss et navn, her får vi et navn, og det er ikke vårt, men Hans navn! - Og det er nettopp hva jeg opplever, er Skriftens - og det vil da si Den Hellige Ånds lære. Så lenge det er dette som er ment med «luthersk» - ja, så kaller jeg meg luthersk.
   Ved dette ble jeg selv satt i frihet - ikke bare fra min bundethet i den åpenbare verden, men også fra all den åndelighet og religiøsitet som ville binde meg, i stedet for å sette meg i den frihet som Han hadde kjøpt meg så dyrt. Ved dette ble jeg flyttet fra mitt eget Babylon, og inn i Jesus - og over alt hvor jeg møter mennesker som lever i dette budskapet, hva «paraply» de ellers måtte befinne seg under, der møter jeg Guds folk.
   Men jeg har altså ikke funnet noen nedskrevet bekjennelse, som har dette, uten noe som helst tillegg, bortsett fra den lutherske - og derfor holder jeg meg til den lutherske bekjennelse, selv om heller ikke den er fullkommen.

Men la nå dette få sitte igjen hos deg fra teksten - at Gud ikke tar imot noe av dette vi setter oss fore å bygge opp - men Han sier: «La oss stige ned og forvirre -.» (v.7). Altså: La oss stige ned og ødelegge dette byggverket deres!
Det er noe å tenke på! Og Han gjør det av denne ene grunn: Han vil være alene om å frelse deg! Det er et ord du må gjemme i ditt hjerte, du som vil nå himmel og salighet: Alene!

Tenk på det som ble sagt om luthersk lære! Det er avgjørende dette. Idet du får se at Han vil være alene om det, da finner du hvile i Ham. Da får du legge deg til rette i Hans armer, og så bærer Han deg. Men aldri før dette: alene! - går opp for deg. For det er selve evangeliet: Han har frelst deg ved Jesus Kristus! Og da vil Han ikke ha noen tilleggsgjerning fra deg, vet du. Jesus alene! - Det er Den Hellige Ånds vitnesbyrd i et frelst menneskes hjerte!