Palmesøndag

   «Se, Han kommer Han som alle tiders floker løse kan.»
   Han som den dagen kom ridende saktmodig inn i Jerusalem, Han er den som en dag skal sette hele denne falne og lidende verden i rette skikk. - Mennesket venter forgjeves på noe annet, eller noen annen, - men vi vet ut fra Skriften, at de som en siste desperat utvei skal velge Antikrist, men det skal også bli det siste som skjer i denne gudfiendske slekt, før Han kommer igjen - og som vi leser i 2 Tess: Herren skal ødelegge og tilintetgjøre, når Hans gjenkomst åpenbares i herlighet. (2 Tess 2:8). Antikrist viser seg som atter et feilvalg av det falne og gudfremmede menneske!
   Det blir en åpenbaring av Herren, som tar seg ganske annerledes ut, enn den vi leser om her. Da kommer Han nemlig ikke som frelser, men som dommer! - Den som da - på den dagen - ikke allerede er frelst, han blir ikke stående fremfor sin frelser, men sin dommer.
   Det er en mann i tilværelsen som allerede har sett Ham i den skikkelsen, det er apostelen Johannes, og hør hvordan det gikk: «Da jeg fikk se Ham, falt jeg ned for Hans føtter som død.» (Åp 1:17).
   Alt hos apostelen sviktet i møte med denne dommeren fra det høye - han ble liggende som død. Og så tenker synderen, som har avvist Jesus, Guds frelse, at han nok skal bestå for Gud på den siste dag, for livet hans er da ikke så ille.
   Nei, omvend dere, sier Ordet - før den dagen kommer over dere.

   Ja, Han kommer for å løse denne verdens floker i sin helhet, men som sangeren også sier: «- Han kommer å min sjel og setter alle ting i stand.» Da er det slutt på all min nød, på all trengsel og sykdom og angst og uro, og ikke minst all synd - og det at dette blir en forløsningsdag for meg, det har sin grunn ene og alene i denne saktmodige konge som vi leser om her i teksten vår.

   Hør hvordan det videre gikk med apostelen som lå som død for Hans føtter, for det vil bli alle troendes skjebne på den siste dag: «Men Han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket.» (Åp 1:17b-18).
   Frykt ikke! - Dette som Jesus så ofte sa til sine disipler - og det var en spesiell grunn til at Johannes ikke behøvde å frykte, og den grunnen var ikke å finne i Johannes selv, men i Ham som talte til ham.
   Grunnen til at du som en troende ikke behøver å frykte for evigheten, ditt møte med Gud, den finner du ikke i deg selv, men i Jesus: «Jeg var død,» sier Han til Johannes, og Johannes visste jo hva Jesu død hadde sin grunn i: Han døde for våre synder! - «- og se,» sier Han videre. - Ja, se nå! «- jeg er levende i all evighet.»
   Med andre ord: Johannes, dine synder er sonet, de er dødd for - så nå står det bare liv tilbake.
   Skriften vitner om Jesus: «Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet frem i lyset ved evangeliet.» (2 Tim 1:10).
   «Ennå en liten stund, og verden ser meg ikke lenger,» sier Jesus til sine disipler på slutten av sitt liv her på jord «- men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal leve.» (Joh 14:19).
   Det er resultatet av Jesu død! - Du som var årsaken til den, du skal leve! - Så sant du tar din tilflukt til Ham og ikke noe annet.
   Du hører jo om alt det som alt er gjort for deg, og du skjønner jo, at du ikke behøver å legge noe til det.

   Det er forunderlig det ordet vi leser i dag. - Sett at vi var et folk undertrykt av en mektig fiende - det lever jo mennesker iblant oss ennå i dag som faktisk har opplevd det, som vi vet - og så ventet vi på en konge og frigjører som det var profetert om. Da ville vi tenkt det slik: «Rop med fryd Sions datter! Rop høyt Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg, høy og stolt, på en hvit ganger, med en mektig hær etter seg.»
   Slik tenkte også jødene seg det. Men hva leser vi: «Rettferdig er Han og full av frelse, saktmodig (fattig) er Han og rir på et esel, på den unge eselfolen.»
   Saktmodig på trelldyrets fole!? - Med tolv fattige disipler med seg. Hva var det å sette opp mot det mektige romerriket?
   Slik ble også spørsmålet formulert - og da av en Jesu disippel - der de sto foran den store menneskemengden, med kun to brød og fem små fisk: «Hva er det til så mange?» (Joh. 6,9). Guds vei er alltid forunderlig for vår naturlige tanke, den stemmer aldri overens!
   Vi kan nå spørre i denne sammenheng: Hvor er romerriket i dag? - Hvor er keiseren? - Og hvor er Jesus? - Hvem er Herre i dag? Keiseren er (innelukket) i dødsriket, og Jesus har nøklene, leste vi.

   Men Jesus kom ikke for å beseire og tilintetgjøre romerriket med krigsmakt, men for å beseire og tilintetgjøre våre virkelige fiender, synden og dermed syndens følger som er døden. Han kom for å frelse sjelene! Det er din sjel som er i behov av legedom og utløsning, fra det åndelige mørket og fangenskap fallet har brakt den i!
   Dette så og forsto ikke jødene, derfor gikk de under i vantro! - De så bare på det øyet oppfattet, og da så de bare den fattige Jesus. De så Ham ikke i Ordets lys! - Hadde de det gjort, «da hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre,» vitner apostelen. (1 Kor 2:8). Men de kjente ikke Guds visdom.
   Det gjør vel du? Hvorfor ble Jesus så fattig? - Hvorfor levde Han så fattig og arm her på jord? Ordet forkynner det like ut: «For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at Han for deres skyld ble fattig da Han var rik, for at dere ved Hans fattigdom skulle bli rike.» (2 Kor 8:9).
   Hans fattigdom, åpenbarer Hans nåde! - Det er for å gjøre deg rik. Hadde ikke Jesus vært villig til å bli fattig - det vil si, ta din plass i tilværelsen - kunne aldri du ha blitt rik! - Hadde ikke Jesus vært villig til å dø som en forbryter, kunne aldri du ha blitt frelst osv. Det er hele frelsens hemmelighet, at Han tok din plass for at du skulle få Hans. Det salige plassbytte kalles det - det er vår Herre Jesu Kristi nåde åpenbart!
   Derfor red Han så fattig og uanselig inn i Jerusalem, for å seire, men på en helt annen måte enn hva vi naturlig tenker om det å seire. Han red inn der for å kjøpe oss fri! - Derfor kan jeg stå her i dag og forkynne deg, at du er kjøpt fri ved Hans dyre blod, hvem du så er og hva du så måtte ha gjort deg skyldig i! Midt i sin fattigdom hadde Han den nødvendige løsepengen. - Med den kunne Han betale for all verdens synd, og kjøpe fri hver sjel på jord.

   Leser vi de to neste vers etter teksten vår, så ser du løsepengen: «For ditt paktsblods skyld vil jeg også fri dine fanger ut av brønnen som det ikke er vann i. Vend tilbake til festningen, dere fanger som har håp! Også i dag forkynner jeg at jeg vil gi dere dobbelt igjen.» (v.11-12).
   For ditt paktsblods skyld! Din frelse beror altså ikke på hvor god kristen du etter hvert er blitt, men på paktsblodet! - Og på det alene! «Dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.» (Matt 26:28). - Til syndenes forlatelse for alle som tar sin tilflukt til det! - Det er dette vi leser om i den videre teksten: «Vend tilbake til festningen, dere fanger som har håp!» (v.12).
   Jesu sår og blod er en festning, som ikke engang Satan kan innta! - Der kan du leve i fred! - Tross djevelens mange angrep.
   Det er at dette begynner å gå opp for ditt hjerte - den som har syndenes forlatelse, han er uten synd for Gud - han er fridd ut fra dommen - han er i en stilling, hvor ikke engang den tre ganger hellige Gud finner noe å utsette på ham - han er renset i Lammets blod, d.e. Guds eget blod, han er rettferdig for Gud - det vil si, at Gud finner det samme hos deg, som Han finner hos seg selv: Helt og tvers igjennom hellig og rettferdig, helt uten synd!
   Kan du tro det? - Nei, det blir vel vanskelig det - men det er hva Herren befaler deg å tro! - Alt annet er nemlig å nedgradere Jesu gjerning for oss - og for Gud!
   Dette er festningen - vend tilbake til den, lyder det her. Han ser ikke på deg, din synd og din skrøpelighet, og heller ikke «hellighet» - nei, for ditt (Jesu) paktsblods skyld vil jeg, sier Han.
   Det var som i Egypt, hvor Herren sa: Jeg vil se blodet, og gå forbi med min straff og dom! Jeg vil se blodet - og ikke noe mer!
   Skal ikke også du få feste blikket på det, her og nå! - Det er det som er din frelse!

   Derfor, på grunn av det vi har sett på her og nå, takker og priser den troende for Jesu fattigdom, for ved den er han blitt rik, ved den er han blitt frelst. Det som verden forakter aller mest - fordi den er åndelig blind - det er altså hva den troende priser aller mest!
   Du trodde at det var ved at du ble så og så mye bedre, rik på gode gjerninger og gudsfrykt og Bibellesning og bønn og møte- og altergang osv. - kort sagt: Ved din rikdom - men til tross for hvor fint alt dette er, om det bare settes på rette plass - så er det altså ved Hans fattigdom!

   Da står intet tilbake å gjøre for deg,
Alt ble fullført ved Frelserens død.

   Fattigere kunne Han jo ikke gjøre seg for deg, enn å dø din død - miste alt! - Og det er den frelse jeg forkynner deg i dag.