Tilbake            
                                               Lysmesse

 

 

 

 

 

De som vandrer i ditt åsyns lys el. Salig er det folk som kjenner til jubel!

Sal 89:12-18

   12 Deg tilhører himlene, deg tilhører også jorden, verden og alt det som fyller den - du har grunnfestet dem. 13 Nord og sør - du har skapt dem. Tabor og Hermon jubler over ditt navn. 14 Du har en arm med velde! Sterk er din hånd, opphøyet er din høyre hånd. 15 Rettferd og rett er din trones grunnvoll. Nåde og sannhet går frem for ditt åsyn. 16 Salig er det folk som kjenner til jubel! Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre. 17 I ditt navn skal de fryde seg hele dagen, og ved din rettferdighet blir de opphøyet. 18 For du er deres styrke og deres herlighet, ved din godhet opphøyer du vårt horn.

   Gud er skaperen av hele jorden går det frem av denne teksten, just som vi leser i skapelsesberetningen 1 Mosebok – hvor alt var øde og tomt, det var mørke, en død stein som fløt rundt i verdensrommet. Men det var noe til stede der – Guds Ånd svevet over vannene, kan vi lese i vers 2 – og Han talte livets ord – merk deg over det som var helt dødt og uten forutsetning for liv: «Da sa Gud: Bli lys! Og det ble lys.» (1 Mos 1:3).
   Alt er altså skapt ved et ord fra Hans munn! Og hva er så det for et ord – det ord som bringer liv?
   Vi kunne ta mange, men vi skal bare ta noen sentrale ord i Skriften om dette. Først det du har hørt så mang en gang fra Joh 1:1-3: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud.» - og så kommer dette: «Alt er blitt til ved Ham, og uten Ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.» Og som apostelen Paulus skriver i Rom 11:36: «For av Ham og ved Ham og til Ham er alle ting. Ham tilhører æren i all evighet. Amen.»
   Altså, hør dette ufattelige: Han som vandret her på jord som et menneske som du og jeg, mennesket Jesus fra Nasaret, tømmermannens sønn, som Han ble kalt – Han er den som var der i begynnelsen, og som alt er skapt ved!
   Enkelt å tro? Nei, det er en åpenbaring i Hans ord! Et ord til tro! Enten er dette sant, og du vet følgelig hvem Gud er, eller det er usant og du er fremdeles i mørke!
   Hvem er Gud? Det er Han som henger der på korsets tre som et sonoffer for din synd! For det skjedde et fall i den skapningen Han hadde skapt – en fiende kom og sådde ugress – bedraget, løgnen, forvirringen. Hva gjorde denne Gud da? Sa Han som så – som ingen kunne ha klandret Ham for – «jeg skapte dem og gav dem alt de var i behov til videre vekst og lykke, men de vek fra meg og tok imot fienden, derfor kan de bare sitte der med følgende av sitt frafall!» Nei, Han kom samme dag som fallet hadde skjed og forkynte evangeliet om Ham som skulle knuse fiendens hode, og kjøpe oss fri fra fallet igjen, ved sin lidelse – fienden skulle få knuse Hans hæl.
   Og hvorfor dette? – Jo, fordi som Skriften er full av vitnesbyrd om: Gud er nådig og barmhjertig, full av miskunnhet!
   Jeg vil lese et sitat av Luther her – og jeg ber deg følge nøye med og drikk det inn i fulle drag – det er over ordet i
Jes 35:4: «Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, frykt ikke.»
   «På Guds nåde skal ingen tvile, uten mot hele verden og all synd stole helt fullt og fast på Guds hjelp. Men på seg selv bør en eie dyp mistro og ikke ha noen tillit til at en kan utføre selv den ringeste gjerning. Det er umulig at Gud skulle nekte et menneske sin nåde, som på et slikt sett erkjenner sin udugelighet og ikke eier noen tillit til seg selv.
   Men denne mistillit og nåde skal ikke kun vare en liten tid og senere opphøre. Nei alle våre gjerninger, ord og tanker, så lenge vi lever her, skal ikke være rettet mot et annet sted, enn at i denne vår hjelpeløshet og mistillit til oss selv, rømmer inn i Guds nåde og forblir der.»
   Hør du! – det er disse profeten Jeremia taler om i teksten vår
: «Salig er det folk som kjenner til jubel!» De kjenner til jubel! – det er Skriftens vitnesbyrd om dem – og det får store følger dem, som vi videre kan se av teksten. Og alt sammen – ikke fordi de har gjort noe spesielt, ikke fordi de er noe spesielt, men rett og slett fordi de kjenner til noe spesielt – de kjenner Herren i Hans godhet og nåde, ved det apostelen Johannes forkynner i 1 Joh 4:9-10: «Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.»

   Det er dette Jesus taler om og peker på i Joh 17:3: «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og Ham du utsendte, Jesus Kristus.» Egentlig må de forståes – ved Ham du utsendte Jesus Kristus!
   Det er det folk som kjenner til jubel! Disse som her prises salige! De er altså i den høyeste tilstand av lykke, selv om de så mang en gang går bedrøvet her.

   Og så kan vi høre videre hva profeten har å forkynne om dem og deres situasjon: «Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.» Nettopp som Jesus vitnet i Joh 8:12: «Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
   Ditt åsyns lys, skriver salmisten i teksten her - livets lys, sier Jesus. Et par ting i denne forbindelse til å kaste lys over hvilket lys vi skal få ha vårt fokus på for å nå frem til målet – først i 2 Kor 4:4: «For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, Han som er Guds bilde.» Og så de 6 vers i samme kapittel: «For Gud, som bød at lys skulle skinne frem i mørket, Han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse frem.»
   På Jesus! – på evangeliet!

   Og videre fra salmen: «I ditt navn skal de fryde seg hele dagen, og ved din rettferdighet blir de opphøyet. For du er deres styrke og deres herlighet, ved din godhet opphøyer du vårt horn.»

   Merk deg virkelig hva som sies her! Jesus sier i Luk 8:18: «Se derfor til hvordan dere hører!» Vi kan godt omskrive det, uten at vi begår noen vold mot budskapet: «Se derfor til hvordan dere leser
   Her ser vi i teksten at det kun handler om Ham og hva Han gjør, og hva Han og Hans gjerning betyr for oss»
   «I ditt navn skal de fryde seg hele dagen!» I ditt! – ikke i vårt eget! Hans navn er gitt oss til frelse – ja, fryd, som vi leser det her. Skal du kunne fryde deg, da må du vite deg frelst, og skal du kunne vite deg frelst, da må du kjenne Hans navn i sannhet!
   Og så dette velsignede, som hele den lutherske reformasjonen bygde på – og den hjelpeløse synder aldri blir mett av å se og høre om: «- og ved din rettferdighet blir de opphøyet.»
   Ved din rettferdighet! Takk Gud! Ikke ved min – nei, ved din! Profeten Jeremia blant andre forutsa dette på en svært så klar måte i Jer 23:6: «I Hans dager skal Juda bli frelst, og Israel bo trygt. Dette er det navn som Han skal kalles med: Herren, vår rettferdighet
   Dette uttrykket: Ved din rettferdighet! – er en nøkkel jeg håper til Gud at du får tak i, for den dør denne nøkkel åpner for deg er av en verdi som overgår alt det er mulig å oppnå her på jord, og enn mer! Hva er det som skjer ved denne Hans rettferdighet? – jo, det står jo like ut her: «- blir de opphøyet!»
   Jeg vil bare spørre deg her til slutt: Hva tror du det innebærer å bli opphøyet av Gud? Du behøver vel ikke gruble lenge på det, skulle jeg tro. Og hør igjen: Det skjer ved Hans rettferdighet, og ikke din!