Kristi forklarelsesdag

   Først av alt skal vi merke oss at budene, de er skrevet med Guds egen finger, og det vil dermed si at de er uforanderlige og urokkelige. - De står fast gjennom skiftende tider her på jord, og det hjelper ikke hvor «moderne» vi er blitt - det setter ikke disse til sides.
   De står der altså like faste i denne stund, som den gang da Han skrev dem ned på tavlene - like uforanderlige og urokkelige for jøder som for nordmenn.
   Når du ser folkelivet på den bakgrunn, ser du også alvoret. Det står om kong Josia i Skriften - lovboken hadde ligget og støvet ned i mange år - så kom statsskriveren Safan til kongen og leste for ham av lovboken, og da står det: «Da kongen hørte lovbokens ord, sønderrev han sine klær.» (2 Kong 22:11).
   Det var jo hos jødene et tegn på sorg og forferdelse - nå når han hørte Ordet, da først så han sin egen og folkets sanne tilstand. Kommer Ordet bort, ser vi ikke lenger hvor vi går, eller hvordan det i virkeligheten er fatt med oss.
   Og hvordan er det nå i virkeligheten fatt med oss, et folk som ser det som en større lykke i livet å få enda en underholdningskanal på TV'n - for å sette det noe på spissen. Tenk at vårt folk en dag skal inn og dømmes etter Guds hellighetskrav. Hvordan skal det gå? - Kan det være noen tvil om det?
   Og da må du stille det spørsmålet: Hvordan vil det gå med meg? For dette er noe uforanderlig og aldeles urokkelig vi står overfor. Der er ingen «godslighet» - der lyder det ikke noe: «- du er da ikke så verst en kar, tross alt, vi får vel jenke det til i ditt tilfelle.» Nei, Guds ord står fast. Det blir til forferdelse for noen, som det ble det for kong Josia, men til takk og pris for andre, som for apostelen i Hebreerbrevet: «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.» (Hebr 13:8).
   Du skjønner, alt Guds ord står fast. Var ikke det tilfelle, hvem kunne da få eie frelsesvisshet? I den katolske kirke eller lære, er det ikke noe som heter frelsesvisshet, du kan ikke vite for visst, og dermed blir ikke folket satt i frihet, men det blir bundet av kirken og presteskapet. Slikt kan skje gjennom organisasjoner og enkelte forkynnere også, slik at du eier frelsesvisshet, eller håp om frelse, nærmest gjennom dem - i den grad du er godkjent og din kristendom anerkjent av dem - mens sann frelsesvisshet er grunnet på åpenbaring i Ordet. «Ditt ord sier så, At jeg nåde skal få, At min synd ihukommes ei mer!»
   Du forstår, at evangeliets ord står ikke noe mindre fast enn lovens ord. Men ikke noe mer heller! - Alt Guds ord står fast! Men - og følg med nå - lovens ord er Guds urokkelige krav til deg som menneske, mens evangeliets ord er et ord om den fullkomment oppfylte lov - ja, er den oppfylte lov.
   Kan motsetningen bli større enn det? Det sier seg jo selv, at du ikke kan leve i disse to åndelige tilstander på samme tid! Dersom du lever og arbeider med å oppfylle bud, som Jesus allerede har oppfylt for deg, da underkjenner du jo Hans verk. - Eller la oss si det slik: Du tror ikke på Ham! For å tro på Jesus, det er jo å tro på hva Han har gjort for deg, og at denne Hans gjerning er tatt imot av Faderen som fullt ut dekkende.

   Har det begynt å gå opp for ditt hjerte, at Faderen vitner nettopp om Jesu gjerning! Jesus sier selv om det: «Det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at det vitnesbyrd Han vitner om meg, er sant.» (Joh 5:32).
   Her ligger grunnen for den sanne frelsesvisshet.

   Moses var utvalgt til en helt bestemt gjerning i jødefolket - han skulle gi dem loven - og hør hvordan innvielsen skjer: «Og han var der hos Herren i førti dager og førti netter uten å ete brød og uten å drikke vann.» (v.28a).
   Vi leser jo det samme om Jesus, da Han var døpt i Jordan, hvordan Han av Ånden ble drevet ut i ørkenen, til faste i førti dager og førti netter. - Da begynner Hans gjerning med at Han drev djevelen, vår anklager og frister, på flukt.
   Dette ville jo Jesus at vi skulle vite - det er viktig for oss - det er jo Han som har fortalt om dette, for det var ingen andre vitner til stede. Så hør det igjen: Han drev djevelen, vår anklager og frister, på flukt! Han har seiret! - Derfor skal Han være vår tilflukt!
   Når du anklages av din synd - hva heter det da om Jesus? «Hvem av dere kan overbevise meg om synd?» (Joh 8:48).
   Han er uten synd, Han din stedfortreder - derfor skal Han være din tilflukt! Det er Ham Faderen peker på, og vitner om.

Har det vitnesbyrd begynt å tale i ditt hjerte? Små glimt av denne herlighet kanskje? Da smaker du livet - og ditt ansikt begynner å skinne. - Du har vært innfor Guds åsyn.

Vi leste også om Moses her, at hans ansikt skinte slik at israelittene så det, men Moses la et dekke over det.
Men hva sier apostelen Paulus, den nye pakts forkynner, om det? «Når da dødens tjeneste, den som med bokstaver var innhogd på steiner, hadde en slik herlighet at Israels barn ikke tålte å se Moses' ansikt på grunn av glansen i hans ansikt, den som snart forsvant, hvor mye herligere skal da ikke Åndens tjeneste være? For hadde fordømmelsens tjeneste sin herlighet, hvor mye rikere på herlighet må da rettferdighetens tjeneste være! For det som var herlig, har nå ingen herlighet i forhold til denne overveldende rike herlighet. For når det som svinner, var herlig, da må det som varer ved, være langt mer herlig. Da vi altså har et slikt håp, går vi frem med stor frimodighet. Vi gjør ikke som Moses, som la et dekke over ansiktet, for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som svant. Men deres sinn er blitt forherdet. For helt til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, og det blir ikke tatt bort. For det er bare i Kristus det blir fjernet. Helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses blir lest. Men når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort. Men Herren er Ånden, og der Herrens Ånd er, der er frihet.» (2 Kor 3:7-17).

   Hørte du virkelig dette? - Vi gjør ikke som Moses, vi dekker ikke til. Men vi går frem med stor frimodighet, sier apostelen.
   Har du lagt merke til hvor mange som gjerne vil kaste et dekke over evangeliet, så snart det begynner å skinne. Å nei, det må ikke bli så fritt, da vil jo mennesker bare fortsette å synde. Jeg spør deg: Taler evangeliet om frihet til å synde? - Hva har det med evangeliet å gjøre? - Evangeliet taler om soning for synd, forlatelse for synd.
   Nei, problemet - deres problem - er at det er Moses som regjerer i deres hjerte og sinn, de har ikke sett herligheten i Jesu Kristi åsyn, som Skriften vitner om - og dette deres problem, det sprer de også til andre. - De tåler ikke skinnet fra evangeliet! «Men når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort,» som vi leste. (v.16).
   Men så lenge dekket ligger over deres eget hjerte, lyder det: Å, da la oss kaste et dekke over dette lyset, så folket ikke skal se det! - Det kan jo være farlig! Du ser, de er bundet! - Dette evangelium om Jesu Kristi sår og blod, om Guds nåde åpenbart og gitt oss i Jesus Kristus, er aldri blitt deres. Men, sier apostelen, «der Herrens Ånd er, der er frihet!» - «Til frihet har Kristus frigjort oss.» (Gal 5:1).
   De prøver å kombinere lov og evangelium, og hele deres «kristendom» blir en eneste stor lovgjerning.
   Om dette prosjektet deres vitner Paulus i Galaterbrevet og sier: «- loven har ikke noe med troen å gjøre.» (Gal 3:12). La nå Guds ord ha det alvor for deg, at du legger dine egne tanker til sides, og hører hva som faktisk forkynnes deg: - Ikke noe! - Overhodet ingenting! Hvor lever du?

   «Og lyset skinner i mørket.» (Joh 1:5). Kan det tenkes noe mørkere sted på jord, enn menneskehjertet! - Be dette lyset inn, be det inn, så du kan se og bli frelst og fri - at du ikke må ligge fanget i den trelldom Moses fører et menneske inn i, når han blir oppfattet som en frelsesvei. Og om ikke Moses får tak i deg, og får utføre sin egentlige gjerning, nemlig å kle av deg alt det gode du trodde om deg selv, og stille deg frem i lyset, slik som du virkelig er - skjer ikke det, så ender du opp som en som blir mer og mer fornøyd med dine egne smuler og filler, og gjør den skjebnesvangre feil, å tro at Gud er like fornøyd - Han som har vitnet for deg, om sin Sønn!
   Om du sitter her og ikke kjenner deg igjen i dette - at dekket er tatt bort og du får skue inn i og leve i den frihet som Jesus har kjøpt deg så dyrt, med sitt eget blod, så be om det, at du må få se at dette også gjelder deg! - Be om å få se herligheten i Jesu Kristi åsyn, og at ingen og ikke noe må få kaste et dekke over det for deg!
   Den bønn vil du få svar på! Han betalte ikke en så dyr pris for din sjel, for så å holde det skjult for deg.