|
Det
er særlig dette siste vers i teksten – vers 30 jeg ønsker å stanse
for eksplisitt, men hele teksten er nødvendig for å belyse det hele.
Der leste vi: «Du sender din Ånd ut, de blir skapt, du gjør jordens
skikkelse ny igjen.»
Vi leser i Sak 4:6: «Da tok Han til orde og
sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke
ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.»
Et meget viktig ord til oss
alle – dette er Herrens ord, som vi leste hos profeten! Et
meget viktig ord til oss som spør: Hvordan blir jeg en kristen? Hvordan
blir jeg gjenfødt? Hvordan blir jeg en tjener for Gud? Hvordan går
sann tjeneste i Guds rike til? og lignende.
Vi tenker gjerne at vi kan
tilegne oss sanne svar på dette, som i en skolesituasjon – altså om
vi bare får det klart nok forklart. Men nei, Guds ord er lys og må
gis som nettopp det. Merk deg – gis! Vi skal ut fra denne teksten
komme inn på hvorfor det må være slik.
Vi opplyses i teksten her
om Guds gjerninger – alt det Han har skapt! Altså det jordiske
– det er det som nevnes her. Men i og med at dette jordiske, denne
skapning som vi kan se føle og ta på er av Gud, så opplyses vi jo
om at det materielle har sitt opphav i det åndelige!
Det er altså et åndelig rike,
der hvor Gud er, og alltid har vært – og ut av dette åndelige rike,
som du ikke kan se med dine øyne, stiger så denne materielle verden
frem. Den kommer opprinnelig derfra! Derfor heter det også om den
i sin opprinnelige form – det vil si, før fallet -: «Og Gud så alt
det Han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.» (1 Mos 1:31).
Det var av Ham! Det er altså
skapt av ånd! Hvordan var det i begynnelsen? - jo, hør av 1
Mos 1:2: «Og jorden var øde og tom, det var mørke over det store dyp,
og Guds Ånd svevet over vannene.» Bare Guds Ånd var der!
«Gud er ånd, og de som tilber
Ham, må tilbe i ånd og sannhet,» som Jesus sier til kvinnen ved Sykars
brønn i Joh 4:24.
Apostelen skriver om Jesus
– Han som vandret her på jord som du og jeg – i Kol 1:16-17: «For
i Ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og
det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller
myndigheter. Alt er det skapt ved Ham og til Ham. Han er før alle
ting, og alt består ved Ham.»
Får du da et glimt av hvem
Han i virkeligheten er? Det ble til ved Ham, og det består ved Ham!
Da var Han en ånd! Som Paulus skriver det i 1 Kor 15:45: «Det første
mennesket, Adam, ble til en levende sjel. (Altså, jordisk). Den siste
Adam (Jesus) ble til en ånd som gir liv.» Eller en levendegjørende
ånd, som det tidligere var oversatt.
Men da Herren selv skulle
inn i denne verden, da materialiserte Han seg ved Ånden! Ikke ved
kjød! Det er det som ligger i begrepet kvinnens ætt, Han som skulle
knuse slangens hode. Du finner løftet om Ham i 1 Mos 3:15. Merk deg
– kvinnens ætt, ikke mannens. Jesus hadde ingen menneskelig far, som
kjent. Og så fødes Han av en jomfru. Du ser allerede på fallets dag
var dette fastsatt og vitnet om, for den som ser. Så står dette i
Gal 4:4, som i første omgang – om en ikke kjenner til dette vi nettopp
stanset for, kan synes somm en underlig formuling - «Men da tidens
fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven.»
Kjente du ikke til profetien,
ville du vel si: Ja, selvfølgelig ble Han født av en kvinne – alle
blir jo det! Men det er nettopp for å peke på og opplyse
om, at dette er Han det ble gitt løfte om på fallets
dag - kvinnens ætt!
Det er nettopp slik de taler
om mange ting i Skriften, de som verken kjenner Gud eller Skriftene.
Men om noen heter det, som vi leser i 2 Kor 4:6: «For Gud, som bød
at lys skulle skinne frem i mørket, Han har også latt lyset skinne
i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi
åsyn skal lyse frem.»
Ved Hans Ånd! «For Han talte,
og det skjedde. Han bød, og det stod der,» som salmisten vitner i
Sal 33:9.
Spurte du om hvordan en blir
en kristen? - hvordan en blir gjenfødt? Hør Jesu ord i Joh 6:63: «Det
er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe.»
Nei, kjødet – hva kan vel
det bidra med i denne sammenheng? Likevel er det nettopp det vi så
snart tyr til, dessverre.
|
Den arrogante og hovmodige fariseeren og skriftlærde Saulus
fra Tarsus, fikk en dag et møte med den levende Gud – Han som han
trodde Han tjente ved loven – nettopp i loven! Budet ble levende,
som han vitner, og da gjorde han en grunnleggende erfaring – hør!:
«For vi vet at loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt til
trell under synden.» (Rom 7:14).
Kjød og Ånd møttes! Paulus
kunne ikke transformere seg selv til ånd ved å foreta seg ytre gjerninger,
nei, han måtte bli født på ny, født av Ånden! Så skriver han da også
senere i Fil 3:3: «For det er vi som er de omskårne, vi som tjener
Gud i Hans Ånd og roser oss i Kristus Jesus, og som ikke setter vår
lit til kjød.»
Ikke bare er vi født ved
Hans Ånd, men vi tjener Ham også i Hans Ånd! Be om lys over det!
Vi nevnte ordet av Jesus
i Joh 6:63: «Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe.»
Der sier Han også noe mer, og det kaster lys over hvordan Ånden gjør
et menneske levende: «De ord jeg har talt til dere, er ånd
og er liv.» Du kjenner også kan hende Jesu ord fra Joh 15:3? - om
ikke så ta vare på det som gull fra nå av! -: «Dere er alt rene på
grunn av det ord som jeg har talt til dere.»
Om dette skriver apostelen
Jakob i Jak 1:18: «Etter sin vilje har Han født oss ved sannhets ord,
for at vi skal være en førstegrøde av Hans skapninger.»
Ved sannhets ord!
- Jesu ord!
Lurer du ennå på hvordan
en blir en kristen?
Men i dette vers 30 i teksten,
står det i grunn om to ting som skjer ved Hans Ånd – bare hør: «Du
sender din Ånd ut, de blir skapt, du gjør jordens skikkelse ny igjen.»
Både skapelse og fornyelse!
Altså – født ved sannhets
ord! - ordet som er ånd! Det nye liv, eller det nye menneske som det
også kalles, i den troende, stammer fra det åndelige rike. Det har
sitt opphav der, og oppholdes ved det som er derfra!
Både skapelse og fornyelse,
som jeg nevnte. Det er befriende når en kan lese om helliggjørelsen
slik som den gamle Johan Arndt skriver om den – det er fornyelsen!
Og fornyelsen skjer ved Ordet, vet du! Ordet om Jesus! - om korset!
- om blodet! - da det alt var for deg! For din skyld! Ånden sørger
for å holde dette levende i deg ved Ordets forkynnelse – minner deg
om den fagre skatt som er betrodd deg, som apostelen skriver til sin
venn i 2 Tim 1:14: «Ta vare på den fagre skatt som er betrodd deg,
ved Den Hellige Ånd som bor i oss!»
Merk deg dette: Ved Den Hellige
Ånd! Det er nettopp hva jeg har ønsket å peke på i denne prekenen.
Den kristne vandring er altså
å ligne med å ligge i Herrens hånd, og være båret på Hans skuldre.
Jamfør Hans kall i Matt 11:28: «Kom til meg, alle som strever og har
tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!»
Hvile! Å gå og hvile, hører
ikke sammen! Å løpe og hvile, hører ikke sammen! Å bære og hvile,
hører ikke sammen! Å hvile kan bare høre sammen med å sitte eller
ligge stille! Som David vitner i Salme 23: «Han lar meg ligge i grønne
enger, Han leder meg til hvilens vann.» (Sal 23:2).
Han lar meg ligge! Det er
hvile! Det er snakk om å finne
inn til hvilen, og det er det samme som å finne inn til Ham! Det er
et Åndens verk!
Vi leste i de første vers
i teksten vår om skapningen – og hør nå, for det peker på noe vesentlig
– ja, det vesentlige i det jeg har forsøkt å holde frem nå
– ikke noe av dette gjorde seg selv! - det steg frem i kraft av noe
bakenforliggende! Ta det til deg, min venn! - det er nemlig for deg!
Det er ike du som skal få til noe her - nei, det kommerfra det
ånselige rike. Guds rike! - Det skjer ved Hans Ånd, og
denne Ånd kommer til deg i Ordet!
Og som nevnt – helliggjørelsen
skjer ikke ved noen inngytt Åndens kraft, så du kan oppfylle lovens
krav, som enkelte bevegelser hevder, men fornyelsen som skjer, ved
at evangeliet holdes levende for deg som ditt! Altså ved at du blir
i Ham, Kristus Jesus, Han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet
og helliggjørelse og forløsning! (1 Kor 1:30).
|
Høsttakkefest
