|
Den personen det
vitnes om her er en direkte etterkommer av David, kongen, profeten
og forbildet nærmest fremfor noen, nettopp på Ham det profeteres om
her. Han kommer ifølge løftene til David. I Åp 5:5, kalles Han nettopp
for Davids rotskudd: «Men en av de eldste sier til meg: Gråt ikke!
Se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret. Han
kan åpne boken og de sju segl på den.» Og i Åp 22:16, anvender Han
denne betegnelsen på seg selv: «Jeg, Jesus, har sendt min engel for
å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd
og ætt, den klare morgenstjerne.»
«Men
en kvist skal skyte frem av Isais stubb,
og et skudd fra Hans røtter skal bære frukt.» Isai
var som kjent Davids far!
Det er særlig én ting vi
må få klart for oss, når det gjelder dette Davids rotskudd – Han er
ikke bare en naturlig mann. Han kom riktignok med det for øye å dele
våre kår som menneske, og det vitner også Skriften at Han gjorde –
som i Hebr 4:15: «For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha
medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt
i likhet med oss, men uten synd.»
Han benyttet seg altså ikke
av sin guddommelige side, for å gjøre sin egen kamp og strid mildere.
Han levde og led som menneske! Men som vi skjønner av vitnesbyrdet
om Ham, som vi nettopp hørte - men uten synd – var Han ikke bare et
alminnelig menneske som oss.
I Jes 53:2, kan vi lese om Ham: «Han skjøt
opp som en kvist for Hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord.
Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så Ham, men Han hadde
ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i Ham.»
Her åpenbares det jeg ønsker
å peke på nå. Han skjøt opp … som et rotskudd av tørr jord! Av tørr
jord! Ikke noe skyter opp av tørr jord! Alt frø som legges i jorden
trenger hjelp av det som omgir det for å skyte opp – væte, næringsrik
jord osv. Denne kvisten skjøt opp av tørr jord, altså måtte det være
noe aldeles annerledes enn det naturlige i virksomhet her.
Først sier det noe sant og
svært alvorlig om denne vår verden – tørr jord! Det vil altså si,
uten evne til å frembringe virkelig varende liv – alt dør omsider!
Altså måtte dette frøet ha det i seg selv som skulle til, så det ikke
var i behov av hjelp fra omgivelsene! Og det er nettopp dette det
er viktig å være klar over, når det gjelder Jesus.
I Joh 5:26, sier Jesus om
seg selv: «For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har Han også
gitt Sønnen å ha liv i seg selv.» Liv i seg selv! Det har ikke
du og jeg! Det er dette liv – det evige – Han er kommet for å gi oss!
Og like viktig som det foregående – gi oss uforskyldt av nåde! Det
var denne dør, denne port, umulig for noe menneske å åpne, Han åpnet
oss på korsets tre!
Det var som vi hørte i Jes
53 – «Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så Ham, men
Han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i Ham.»
Ja, Han kom ikke i en skinnende
rustning på en hvit ganger, Jesus – det kunne ikke ha frelst noen
av oss – nei, Han kom ridende på trelldyrets fole for å være det Guds
Lam både for Den Hellige og for oss! Men når Han kommer igjen, da
kommer Han slik, for da kommer Han ikke for å frelse, men for å dømme!
E. K.
|
Lær å kjenne Ham som kom ridende på trelldyrets
fole, så kan du også vente med frimodighet på Han som nå kommer –
for det er den samme!
«Herrens
Ånd skal hvile over Ham,» leser vi i teksten vår her. (v.2). Du som
er noe bevandret i Guds ord, du har vel også merket deg hvilket tegn
Gud hadde gitt døperen Johannes på, at Han nå sto overfor den utvalgte?
Døperen vitner det selv i Joh 1:33: «Jeg kjente Ham ikke. Men Han
som sendte meg for å døpe med vann, Han sa til meg: Ham du ser Ånden
komme ned og bli over, Han er den som døper med Den Hellige Ånd.»
«Ham
du ser Ånden komme ned og bli over.» Hva leste vi ikke i teksten
vår? «Herrens Ånd skal hvile over Ham.»
Vi leser om Ham, om Hans
sinn og Hans lyst og Hans gjerning her mot slutten: «Han skal ikke
dømme etter det Hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det Hans
ører hører.» (v.3).
Altså ikke dømme etter det
ytre inntrykk. Vi vet jo at mye kan fortone seg annerledes enn hva
vi ser ved et førsteinntrykk for eksempel. Han ser helt inn i hjertets
tanker og råd. Vi kan ikke stille opp et pent ytre og dermed bedra
Ham ved det – som vi muligens kan overfor naboen, eller de andre vi
går sammen med i menigheten. Nei, tvert imot – slike går evig til
grunne i møte med Ham! Nei, «Han skal dømme de små i samfunnet med
rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden,»
leser vi. (v.4).
Meget viktig å være klar
over – hva slags mennesker som ligger Herren på hjertet. De små og
saktmodige! Slike som meg og deg! Vi som må ha mer enn Åndens hjelp
og kraft til å få bukt med våre synder og stå oppreiste for Gud –
vi som må ha soning! Vi som må renses i Lammets blod, fordi vi er
syndere tvers igjennom!
Små og saktmodige, det er
ikke noe vi kan ta oss til, for det er så aldeles imot vår natur,
men vi blir det, når vi i Guds ords lys – i lys av Guds hellige lov
– ser hvor hjelpeløse vi er, når det kommer til frelsens sak. Det
å bli fullkomment ren og rettferdig og hellig for Gud! Vil du prøve
det ved noe annet middel enn det dyrebare blod av Guds Lam – da kan
jeg forkynne deg her og nå at du er fortapt! Men jeg kan også forkynne
deg at dette Hans blod det rant også til en soning for deg!
Fra vers 6 i teksten leser vi om de salige
fruktene av Hans gjerning. Den kommende verden hvor rettferdighet
bor, en direkte følge av Hans gjerning på jord.
Måtte vi alle få være med
der! Det er dette det står om, vet du! – og idet dette begynner å
gå opp for menigheten, får vi høre mer om Jesus iblant oss, enn alt
mulig annet kristelig og religiøst!
Vi sier gjerne at Jesus er
midtpunktet i alt som har med kristendom å gjøre, og da synes vi gjerne
at vi har sagt mye – og så langt er det også sant – men Han er mer
enn det – Han er alt! Han er Alfa og Omega, begynnelsen og
enden, og alt innimellom!
Og du, hvor er så du i alt
dette? Du er den som har fått det alt sammen i Ham! Er det nok for
deg det? – eller vil du være noe du også? Prøv deg gjerne på det!
|
For
rettferdighet og fred
