Tilbake            
                                               For forfulgte

 

 

 


 

 

 

Nødropet har nådd opp til meg

2 Mos 3:7-10

   7 Og Herren sa: Jeg har så visst sett mitt folks nød i Egypt. Jeg har hørt deres klagerop over slavefogdene, og jeg vet hva de lider. 8 Nå er jeg steget ned for å utfri dem fra egypternes hånd. Jeg skal føre dem opp fra dette landet til et godt og vidstrakt land, et land som flyter med melk og honning. Det er det landet hvor kana'aneerne bor, og hetittene og amorittene og ferisittene og hevittene og jebusittene. 9 Israels barns skrik har nå nådd opp til meg. Jeg har også sett hvordan egypterne mishandler dem. 10 Gå av sted! Jeg sender deg til Farao. Du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.

   Nødropet har nådd opp til meg, sier Herren. Gud ser og hører alt! Det er ikke bare barnerim fra søndagsskolen det – nei, det er virkelig tilfelle! Som vi kan lese i 2 Krøn 16:9: «For Herrens øyne farer over hele jorden.» Over hele jorden! - Intet unntak! I dette tilfelle står det: «-  for kraftig å støtte dem som er helt med Ham i sitt hjerte.» Og selv om Hans oppmerksomhet er rettet imot alt på denne jord, så er Hans oppmerksomhet også mer begrenset på samme tid, som her hvor Han hører og ser sitt folks nød, og som vi ser av Joh 4:4: «Han måtte da reise gjennom Samaria.» Han måtte! Hvorfor det? Jo, fordi det var ett menneske som der ropte i sin nød! Og hun ropte ikke så alle i byen hennes hørte det – de tenkte nok hun levde greit i sin synd – men det var et rop av hjertet, og Han hørte det! Det hadde nådd opp til Ham som var i himmelen og på jorden på samme tid!
   Var Jesus i himmelen og på jorden på samme tid? Det er jo de som begrenser Ham og sier: Han var som oss så lenge Han var her, også på den måten! Men hva sier Skriften? Tenk på Jesu møte med Natanael i Joh 1:48: «Før Filip kalte på deg, mens du var under fikentreet, så jeg deg.»
   Så jeg deg! Merk deg slike ord, for Jesus åpenbarer seg gjennom dem! I Joh 3:12-13, sier Han i møtet med rådsherren Nikodemus: «Når jeg har talt til dere om de jordiske ting, og dere ikke tror, hvordan kan dere da tro dersom jeg taler til dere om de himmelske? Og ingen er steget opp til himmelen uten Han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen.»
   Som er i himmelen! Her sitter altså Jesus faktisk på denne jord og sier, at Han er i himmelen! Med andre ord – på samme tid!
   Et annet er jo det berømte ordet Han sier til den ene røveren på sin høyre side av korset: «Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!» (Luk 23:43).
   I dag? Men Jesus fór jo, ifølge Skriftens vitnesbyrd, ned i dødsriket den dagen! Du ser, du kan ikke forstå slike ord, dersom det ikke er gått opp for deg at Jesus er ikke bare fullt ut menneske der Han går på denne jord, men også fullt ut Gud!
   Du skal være særlig oppmerksom på dette, for, som allerede nevnt, Jesus åpenbarer hvem Han i virkeligheten er i slike ord og utsagn. Han, den som har tilveiebrakt din frelse ved sitt eget blod, er ingen ringere enn Gud selv!

   Det er de som henger seg opp i at Han kalles Guds Sønn og Menneskesønnen, som om Han da ikke var Gud med stor G. Men det er jo bare betegnelser på Ham slik Han er åpenbart i denne verden – altså i sin inkarnerte skikkelse – men Han er en del av den treenige Gud. Selv sier Han like ut at Han og Faderen er ett, og at den som har sett Ham har sett Faderen! Les bare Joh 10:30 og Joh 14:9. Og i Joh 5:23, sier Han endatil «at alle skal ære Sønnen slik som de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt Ham.»
   Ser du hvem Jesus er? Ham er det ditt nødrop når opp til – Han som måtte dra gjennom Samaria!

   Kanskje kan du tenke som så, at deg har Han ikke hørt, for du er ikke blitt fridd umiddelbart ut av de vanskeligheter du roper til Ham for. Men visst har Han hørt deg, og Han skal gjøre en god ende på det, uansett hvordan det måtte fortone seg for deg her!
   Hvordan jeg utbasunere det så frimodig her? Er det fordi jeg er en slik troshelt av de sjeldne? Nei, langt derifra! - Men fordi Hans ord sier så! Tror du virkelig at Han som står her på jord og kaller seg selv for selve Sannheten, som Han nå gjør i Joh 14:6, vil oppfordre deg som gjennom salmisten i Sal 50:15: «- og kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg,» og så ikke gjøre det?

E.K.

   Da kunne jeg jo en dag stå for Hans trone og si at at Han løy. Tror du det er mulig? Nei, og derfor kan du vite for visst, at Han hører deg! Du kan vite det ut fra Ordet! Herren peker i de mange sammenhenger på Ordet! Hør nå hva jeg forkynner i mitt Ord! Da kommer du inn på den trygge grunn! - Den faste grunnvoll, som Han selv har lagt for deg!
   Kristenheten i dag, søker følelser og opplevelser og manifestasjoner av forskjellige slag. Før de ikke noe konkret ut av det, så søker de gjerne meditasjon, yoga og lignende – å, bare jeg kan oppleve noe – noe «håndfast!» Og de ser ikke at de ved dette ikke holder Guds ord og løfter for noe håndfast!
   Jesus sier – midt imot dette: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.» Dette står skrevet i tre av evangeliene. (Matt 24:35; Mark 13:31; Luk 21:33).
   Er det ikke håndfast nok?

   Du ser, Gud vil ha et forhold til deg gjennom Ordet! Der vil Han møte deg, i Ordet om Jesus, om blodet, om syndens soning ved Ham – og der overbevise deg om sannheten i alt Hans ord, som vi kan lese det i Sal 12:7: «Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er lutret i en smeltedigel i jorden - sju ganger renset.»
   I stedet flakker kristenheten idag omkring på søking etter Guds ord, men finner det ikke. Snart hører vi om Toronto – ja, der er Han! Så er det pensacola, så er det Redding, og nå er det visstnok et sted i Wales, som er så interessant.
   Det minner meg dessverre om det skremmende ord vi kan lese i Am 8:12: «Da skal de flakke om fra hav til hav, fra nord til øst. De skal flakke omkring og søke etter Herrens ord, men de skal ikke finne det.» Hvorfor en slik skjebne? Fordi de ikke tok imot det, da de hadde det!
   Jesus sier i Joh 12:35-36: «Ennå en liten stund er lyset blant dere. Vandre den stund dere har lyset, for at ikke mørket skal komme over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen. Tro på lyset mens dere har lyset, så dere kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og gikk bort og skjulte seg for dem.»
   Gikk bort og skjulte seg for dem! Tror du Han da var å finne? Videre taler Herren til oss om dette gjennom apostelen Paulus, der han skriver til Tessalonikerne i 2 Tess 2:10-12 – og da må du legge merke til hva som sies i begynnelsen her, for det kaster lys over hele denne ulykkelige situasjon de var kommet i: «Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten,» - hørte du virkelig det? - fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten - «så de kunne bli frelst. Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, for at de skal bli dømt, alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten.»

   Men det skal ikke bli din skjebne, du som er her nå, men du skal legge øret til Herrens ord med et nødrop av hjertet, at Han må ta vare på deg og dine i denne forvirringens tid, og Han vil ifølge sitt Ord høre deg, og opplyse deg og veilede deg til hele sannheten! For Gud vil ikke bedra noen – nei, Han kan ikke, for Han har bundet seg til sitt Ord! Men merk deg nøye! - sitt Ord!

   Dette er det forhold Herren har til sitt folk!